– Demokrati på sitt beste og dårligste

Det er urealistisk å få forskere til å engasjere seg i å høyne nivået på Wikipedia, mener samfunnsmedisiner Anders Bærheim.

Wiki­pe­dia er et bra utgangs­punkt for å fin­ne omtrent­li­ge opp­lys­nin­ger om et tema, mener pro­fes­sor i sam­funns­me­di­sin Anders Bær­heim ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen.

Wikipedia og forskerne - vignett. Ill: Håvard LegreidMen selv om Wiki­pe­dia er et spen­nen­de kon­sept, er det et urea­lis­tisk mål at fors­ke­re i frem­ti­den skal enga­sje­re seg i å høy­ne kva­li­te­ten, mener Bær­heim. I Vox Pub­li­cas serie om kva­li­tet i Wiki­pe­dia og fors­ke­res rol­le har Bær­heim vur­dert artik­ke­len om aku­punkt­ur i bok­måls­ut­ga­ven av Wiki­pe­dia.

Hvor­dan ser du på selve Wiki­pe­dia-model­len i for­hold til tra­di­sjo­nel­le redak­sjons­mo­del­ler?
«Jeg synes det er et spen­nen­de kon­sept — det er et høy­lig demo­kra­tisk kon­sept, men sam­ti­dig er det de som roper høy­est som høres best, som i ethvert demo­kra­ti. Det er demo­kra­ti på sist bes­te og dår­ligs­te.

Wiki­pe­dia er et bra utgangs­punkt for omtrent­li­ge opp­lys­nin­ger. Da jeg let­te etter hvem nå Dide­rot kun­ne ha vært, ga Wiki­pe­dia et utmer­ket utgangs­punkt for en vide­re leting etter infor­ma­sjon. Da vi tenk­te på Marien­bad som et reise­mål, ga Wiki­pe­dia mer­lyst. Innen eget fag, der­imot, har vi langt bed­re sik­re­de kil­der. Antar det sam­me gjel­der innen de aller fles­te and­re fag.»

Har du selv bidratt til Wiki­pe­dia?
«Nei, det har jeg ikke prio­ri­tert.»

Hvis du opp­da­ger noe som er feil, mis­vi­sen­de eller dår­lig i en Wiki­pe­dia-artik­kel på ditt fag­felt, vil du da selv for­bed­re den eller ta ini­tia­tiv til at and­re gjør det?
«Nei, jeg har ikke tid. Jeg har annet arbeid jeg må prio­ri­te­re, som admi­ni­stra­sjon og under­vis­ning.»

Bør fors­ke­re enga­sje­re seg i å høy­ne kva­li­te­ten på Wiki­pe­dia?
«Jeg tror det er et urea­lis­tisk mål. Noen «bidrags­yte­re» er sær­de­les ivri­ge, og end­rer til­ba­ke til egen mening fle­re gan­ger i døg­net. Det er imid­ler­tid mulig noen kunn­skaps­felt egner seg bed­re for fors­ker­bi­drag enn and­re. Vi har så smått lurt på å leg­ge ut infor­ma­sjon om insti­tut­tet vårt. Wiki­pe­dia synes å bli prio­ri­tert av Goog­le.»

Hva kan gjø­res for at fle­re fors­ke­re skal enga­sje­re seg i Wiki­pe­dia?
«Det må i så fall være å utvik­le en kul­tur for det, hvor man har fle­re som job­ber sam­men om å bidra. Kan­skje gjen­nom å ska­pe bevisst­het rundt Wiki­pe­dia i loka­le fag­mil­jø, og da på insti­tutt­nivå sna­re­re enn fakul­tets­nivå.»

Hvor­dan vil du karak­te­ri­se­re Wiki­pe­dia som kanal for forsk­nings­for­mid­ling og som kunn­skaps­res­surs?
«Jeg synes Wiki­pe­dia er bruk­bart som et ufor­plik­ten­de utgangs­punkt, men man må der­et­ter se vide­re mot and­re kil­der.»

«Unøyaktig og til dels misvisende»

Anders Bær­heims vur­de­ring av artik­ke­len om aku­punkt­ur i bok­måls­ut­ga­ven av Wiki­pe­dia.
(Ska­la: 1–5, der 1 er best)

  • Rik­tig­het: 4
  • Aktua­li­tet: 2
  • Full­sten­dig­het: 5
  • For­ståe­lig­het: 5
  • Sam­let karak­ter: 4

Utdy­pen­de kom­men­ta­rer:

«Det er tyde­lig at for­fat­te­ren er en som ikke er helt for­tro­lig med medi­sinsk viten­skap, eller viten­ska­pe­lig tenk­ning gene­relt. Artik­ke­len har vært opp­da­tert 14 gan­ger — like­vel frem­står den ikke som opp­da­tert. Jeg synes fel­tet beskri­ves på en over­fla­disk måte i artik­ke­len. Den refe­re­rer til grovt for­el­det lit­te­ra­tur. Artik­ke­len pre­ges av en tåke­te skrive­måte. Den er også unøy­ak­tig og til dels mis­vi­sen­de. Jeg mener det bur­de være lett å fin­ne en bed­re artik­kel.»

(Artik­ke­len ble vur­dert i midt­en av august 2008).

TEMA

W

ikipedi
a

31 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen