23. september presenterte Transparency International (TI) den årlige oversikten over korrupsjon i verden — Corruption Perceptions Index (CPI). Listen tar for seg 180 land og tar sikte på å gjengi hvordan korrupsjonsnivået i det enkelte land oppfattes av offentlige tjenestemenn og politikere.
Dekningen i norske nyhetsmedier ble dominert av at Norge var et av landene som falt mest på korrupsjonsindeksen.
– Denne indeksen er et viktig måleinstrument på hvordan korrupsjon i verdens ulike land oppfattes i dag, og Norge støtter TIs arbeid med denne finansielt. Indeksen har vært og er svært viktig for å sette korrupsjonsproblematikken på dagsorden i Norge og i verden for øvrig, sier korrupsjonsekspert Henrik Lunden, som er seniorrådgiver i Norad.
Bør suppleres
Men det har også vært rettet kritikk mot indeksens metodologi. For det finnes svakheter ved å måle korrupsjon basert på oppfattelsen av korrupsjonsgraden i de ulike land.
– En svakhet kan for eksempel være at om korrupsjon slås ned på effektivt, vil nødvendigvis antall offentlig kjente korrupsjonssaker i et land øke, forklarer Lunden.
Det kan føre til en oppfatning av at antall faktiske korrupsjonstilfeller øker, og et land vil da falle på indeksen — selv om antall faktiske korrupsjonssaker er stabilt eller synker.
– Men antall korrupsjonssaker i et land kan selvfølgelig også øke, og føre til at et land faller på indeksen, presiserer han.
Lunden mener man derfor må sammenholde indeksen med annen type informasjon for å avklare hvorvidt antall korrupsjonssaker øker eller minsker i et land.
– Den notoriske vanskeligheten med å måle korrupsjon som per definisjon er skjult og fordekt, kommer da inn.
– Hvilke andre svakheter har indeksen?
– Den måler korrupsjonsgrad internt i et land, men ikke hvilken rolle et land eventuelt kan spille i å fasilitere eller bekjempe korrupsjon i andre land.
Også prosjektleder Harald Mathisen i antikorrupsjonsprosjektet U4 er kritisk til kriteriene Transparency bruker (se eget intervju).
Transparency redegjør for metoden de har brukt i et eget notat (pdf, 154 KB).
Norge i fritt fall
Måten indeksen utformes på kan altså være en årsak til at Norge har tilbakegang fra i fjor til i år, etter at flere profilerte saker har vært i medienes søkelys.
Sammenliknet med våre nordiske naboland kommer Norge svært dårlig ut på årets TI-indeks. Skalaen som går fra 0 til 10, og de minst korrupte landene får høyest poengsum. Norge får 7,8 poeng på skalaen, og faller dermed fra en 9. plass i fjor til 14. plass. Det tilsvarer et fall på nærmere 10 prosentpoeng, ifølge Transparency Norge. Danmark og Sverige topper listen sammen med New Zealand, mens fattige, konfliktfylte land som Somalia, Burma, Irak, Haiti og Afghanistan inntar de fem nederste plassene.
– Stadig flere høyt profilerte skandaler i de senere år har økt forståelsen av at Norge faktisk har et reelt korrupsjonsproblem og ikke et skinnproblem, skriver generalsekretær Jan Borgen i en pressemelding fra Transparency International Norge.
Europa: Siemens-skandale, franske politikere…
Mens korrupsjon og fattigdom i de lavest rangerte landene utgjør et stort problem, viser listen ifølge TI at oppmerksomheten rundt korrupsjon øker også i landene på øvre del av listen.
Norge er nemlig ikke det eneste europeiske landet med høyt brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger som gjør det dårligere enn i fjor. Også land som Finland, Storbritannia, Frankrike og Tyskland har mistet poeng på oversikten.
Jacques Chirac er blitt etterforsket for korrupsjon. Her i et hyggeligere øyeblikk. (foto: rudenoon. CC: by-nc-nd).
I disse landene har den ene korrupsjonsanklagen etter den andre preget nyhetsbildet i året som gikk. I Tyskland pågår rettssakene fremdeles etter at det i november 2006 ble avdekket at Siemens skal ha betalt rundt 1,3 milliarder euro i bestikkelser til sine klienter. Frankrike går fra 7,3 til 6,9 poeng, blant annet etter granskingen av tidligere president Jacques Chirac og tidligere statsminister Dominique de Villepin.
Ingen fremgang for USA
Storbritannia befinner seg to plasser bak Norge, på en 16. plass. Også på øyriket har bevisstheten rundt korrupsjon økt, i så stor grad at statsminister Gordon Brown tok opp problemet spesifikt i en tale til Labour-partiet 23. september.
– Alle transaksjoner må være gjennomsiktige og ikke skjult, sa Brown.
Heller ikke USA har fått bukt med korrupsjonsproblemet i landet. Amerikanerne er fremdeles et av de dårligst plasserte vestlige landene med en 18. plass, mye på grunn av den utstrakte lobbyvirksomheten og ordningen med valgdonasjoner, ifølge TI.
Krever handling
Den økende korrupsjonen i de rike landene medfører reaksjoner fra organisasjonen:
– Det kreves en hardere linje for å takle korrupsjon i de mer privilegerte landene, hvor håndhevelsen av lovverket er urovekkende ujevn, sier Huguette Labelle, leder i TI, i en uttalelse på gruppens nettsted.
Jan Borgen etterlyser mer midler til politi og krever handling fra politikerne.
– Vi har lovverk, etiske regelverk, rutiner, tilsyn, kontrollorganer. Nå må våre myndigheter for alvor ta det i bruk.