Skjerpede inntjeningskrav vil føre til en kvalitetsheving i journalistikken, mener Bergens Tidendes nye sjefredaktør Trine Eilertsen — stikk i strid med analyser fra blant annet medieforskere.
– Skjerpede inntjeningskrav kan bety at vi har færre kroner å lage journalistikk for. Dermed må vi prioritere tydeligere, og satse på færre saker hvor vi prioriterer kvalitet fremfor kvantitet, sier Eilertsen. — Vi lager heller én god sak enn tre dårlige.
Journalistikkforsker Johann Roppen er skeptisk, og viser til at journalistikk som er billigere å produsere kan bli favorisert i nedgangstider.
Rutinerte medieeiere
Norske redaktører er bekymret for effekten kommersielt press har på den journalistiske kvaliteten, den redaksjonelle friheten og ytringsfriheten generelt, viser en undersøkelse Vox Publica har fått utført i samarbeid med Norsk Redaktørforening og Mandag Morgen. I undersøkelsen, som ble utført i september i fjor, rangerte 59 prosent av redaktørene eiernes krav til økonomisk avkastning som den største trusselen mot redaksjonell frihet.
Trine Eilertsen er ikke enig med flertallet av kollegene. Den ferske sjefredaktøren fremholder at det fortsatt er i redaksjonslokalene at beslutningene tas.
– Med tanke på inntjeningskrav er store medieeiere som Schibsted vant til å operere med små marginer i perioder. Industrielle eiere som Schibsted har forståelse for de redaksjonelle problemstillingene som vi står overfor. Slik sett betyr inntjeningskrav ingenting for de redaksjonelle beslutningene — det er i redaksjonen at de beslutningene tas, argumenterer Eilertsen.
Strammere prioriteringer
Ifølge Eilertsen vil økonomiske innstramninger få praktiske konsekvenser for flere områder av den journalistiske virksomheten i Bergens Tidende, uten at det går ut over den journalistiske kvaliteten. Istedenfor oppsigelser vil innstramningen heller resultere i mindre tilgjengelige midler til bruk av vikarer, mener hun.
– Vi har ikke midler til å fylle på med vikarer når fast ansatte journalister jobber på større prosjekter, noe som gjør at konsekvensene av ressursprioriteringen blir tydeligere. Fordelene er at det blir mindre av den likegyldige, lite gjennomarbeidede journalistikken, og mer fokus på journalistikk som krever kontekst og hvor man har flere innganger, hevder Eilertsen.
Hvis Eilertsen får rett i dette, kan de økonomiske nedgangstidene brukes til å gjøre noe med et av problemene redaktørene pekte på i undersøkelsen. Hele 83 prosent av redaktørene sa seg helt eller litt enig i en påstand om at “altfor mye ressurser brukes på journalistikk som handler om kjendiser og uvesentligheter”.
Ulønnsom kvalitetsjournalistikk?
Journalistikkforsker Johann Roppen ved Høgskulen i Volda deler imidlertid ikke Eilertsens optimisme.
– Generelt sett kan man si at jo dyrere et prosjekt er, dess vanskeligere blir det å få gjennomslag for det i redaksjonen. Når det kommersielle presset øker favoriseres billigere typer journalistikk. Dette kan for eksempel føre til økt bruk av frilansere samt mer bruk av stoff fra nyhetsbyrå eller andre lett tilgjengelige kilder som presseklipp. En konsekvens av dette kan være økt makt til lobbyister og aktører fra PR-bransjen, sier han.
I undersøkelsen blant Redaktørforeningens medlemmer kommer en tilsvarende frykt til uttrykk. 22 prosent av redaktørene oppgir ”press fra profesjonelle lobbyister og PR-byråer” som den største trusselen mot redaksjonell frihet.
Økte lønnsomhetskrav fra eiere kan gå ut over den relativt sett kostbare undersøkende og kritiske journalistikken, mener Roppen.
– Undersøkende og kritisk journalistikk er ikke nødvendigvis en lønnsom aktivitet, sier han.
Dette synet reflekteres i redaktørundersøkelsen, der flertallet sa seg helt eller delvis enig i at ”den kritiske journalistikken er svekket fordi medieeiernes krav til økonomisk avkastning er høyere i dag enn for ti år siden” (se figur).
Ifølge Trine Eilertsen vil også nedskjæringer føre til hardere prioriteringer i bruken av fotografer.
– Bilder til enquêter, for eksempel, krever ikke en profesjonell fotograf, og journalistene kan gjøre slike jobber. Det kan vi gjøre uten å fire på den høye standarden vi har på journalistiske bilder i avisen, sier hun.
Eilertsen trekker også frem reisekostnader som et område der det må strammes inn.
– Nå må reiser være enda bedre planlagt, og godt begrunnet. Vi må være mer kritiske til arrangementer vi reiser på fordi vi pleier å reise på dem. Det kan være riktig å dekke Nobelprisutdelingen neste år også, men det er ikke sikkert utdelingen når opp i konkurranse med for eksempel et viktig valg, eller andre journalistiske prosjekter som krever reising. Vi reiser ikke en plass bare fordi vi har tradisjon for det, det må være strengt journalistisk begrunnet.
Annonsørinteresser uten betydning
I likhet med de aller fleste av de spurte redaktørene som deltok i redaktørundersøkelsen ser ikke Eilertsen press fra annonsører som noen trussel mot den redaksjonelle friheten.
– Annonsørinteresser, i betydningen at de påvirker innholdet, er ikke et tema i BT. Uavhengigheten fra annonsørene er vesentlig for avisens journalistiske uavhengighet. Det er denne uavhengigheten som gjør BT attraktiv og troverdig for sine lesere og som i neste omgang tiltrekker seg annonsører. Men det hender at vi må ”oppdra” annonsører som har en forestilling om at de kan påvirke det redaksjonelle. Jeg vil også tro at lokalaviser kan oppleve at lokale annonsører prøver å påvirke innholdet i sterkere grad, sier Eilertsen.
“Profittspiralen”
Samtidig som Roppen er bekymret for at næringsinteresser får for stor innvirkning på det redaksjonelle, poengterer han at den frie pressen alltid har stått i et avhengighetsforhold til næringslivet.
– I et historisk perspektiv ser man at forholdet mellom kommersielt press og redaksjonell frihet har to sider. På den ene siden er et fritt næringsliv en forutsetning for en fri presse. Før fremveksten av et fritt næringsliv i Norge så vi en presse som i stor grad var underlagt et sentralt maktmonopol, hvor det å kunne gi ut en avis ble gitt som et privilegium. På den andre siden ser vi at om hensynet til inntjening er det eneste som betyr noe, så får det negativ innvirkning på det redaksjonelle, sier Roppen.
Ifølge Roppen er det vanskelig å forutsi konkrete konsekvenser av de økonomiske nedgangstidene. Han mener at konsekvensene i stor grad vil avhenge av om det dreier seg om lokal- eller riksaviser samt hvilke finansieringskilder de ulike avisene har. Roppen tror at nedgangstidene vil slå ut ulikt for riksavisene, men spår at aviser som Aftenposten, som i stor grad er annonsefinansiert, kommer til å merke presset. Også Dagbladet, som har slitt lenge, er i en utsatt posisjon. Roppen er spesielt bekymret for lokalavisene.
– På det lokale plan har det blitt færre som kjøper avis, noe jeg tror henger sammen med høy utsalgspris på avisene samt konkurranse fra andre medier. Det er vanskelig å tenke seg noe annet enn at mange redaksjoner må kutte ned på journaliststaben sin. Som følge av tilbakegang i opplag og dertil mindre annonser får vi dyrere, men tynnere aviser som er mindre attraktive for leseren. Et paradoks er at avisene kan gå med overskudd, men ikke nok — overskuddet går hovedsakelig til eierne. Med fare for å male fanden på veggen kaller jeg denne negative tendensen for ’profittspiralen’.
Presser ytringsfriheten?
I redaktørundersøkelsen sier flertallet seg helt eller delvis enig i en påstand om at ”kommersielt press er en større trussel mot ytringsfriheten enn press fra religiøse og politiske ekstremister” (se figur).
Martin Eide, professor i medievitenskap, sa i et intervju med Mandag Morgen i høst at det kan tenkes at redaktører synes at kommersielt press er en grei unnskyldning for å la være å bruke ytringsfriheten. Trine Eilertsen er helt uenig i dette.
– Redaktører elsker å få skarpe ytringer på trykk. Det er det vi lever av, sier hun.
Johann Roppen på sin side mener også at journalistiske idealer fortsatt veier tungt, tross nedgangstider.
– Redaktørene har jo både kommersielle og redaksjonelle hensyn å ta. Heldigvis er det fortsatt slik at norske redaktører i all hovedsak rekrutteres fra journalistenes rekker, med befestede journalistiske idealer. Hvis siviløkonomene derimot overtok redaktørstolene, ville det nok sett annerledes ut, sier han.
Om redaktørundersøkelsen
Undersøkelsen ble utført i første halvdel av september. Spørreskjemaet ble sendt samtlige 805 medlemmer av Norsk Redaktørforening, og 264 svarte. Blant disse er 59 prosent underordnet redaktør, 24 prosent ansvarlig redaktør og 17 prosent enleder (både ansvarlig redaktør og administrerende direktør). Andelen toppledere blant dem som har svart er noe høyere enn i medlemsmassen. Kjønns- og aldersfordelingen er omtrent som i medlemsmassen. Det er også fordelingen mellom medietyper, bortsett fra at ukepressen er noe underrepresentert. Resultater fra undersøkelsen er tidligere presentert i Mandag Morgen og på Redaktørforeningens høstmøte i Oslo.
Redaktørundersøkelsen 2008: Last ned alle tallene fra undersøkelsen (pdf, 1,26 MB).