Dårlige tider — bedre aviser?

I nedgangstider vil avisene prioritere ned det likegyldige stoffet og lage tynnere, men bedre aviser, mener Bergens Tidendes ferske sjefredaktør.

Skjer­pede innt­jen­ingskrav vil føre til en kvalitet­shev­ing i jour­nal­is­tikken, men­er Bergens Tiden­des nye sje­fredak­tør Trine Eil­ert­sen — stikk i strid med analyser fra blant annet medieforskere.

– Skjer­pede innt­jen­ingskrav kan bety at vi har færre kro­ner å lage jour­nal­is­tikk for. Dermed må vi pri­or­itere tydeligere, og satse på færre sak­er hvor vi pri­or­iter­er kvalitet frem­for kvan­titet, sier Eil­ert­sen. — Vi lager heller én god sak enn tre dårlige.

Jour­nal­is­tikkforsker Johann Rop­pen er skep­tisk, og vis­er til at jour­nal­is­tikk som er bil­ligere å pro­dusere kan bli favoris­ert i nedgangstider.

Rutinerte medieeiere

Norske redak­tør­er er bekym­ret for effek­ten kom­mer­sielt press har på den jour­nal­is­tiske kvaliteten, den redak­sjonelle fri­heten og ytrings­fri­heten generelt, vis­er en under­søkelse Vox Pub­li­ca har fått utført i samar­beid med Norsk Redak­tør­foren­ing og Mandag Mor­gen. I under­søkelsen, som ble utført i sep­tem­ber i fjor, rangerte 59 pros­ent av redak­tørene eiernes krav til økonomisk avkast­ning som den største trusse­len mot redak­sjonell frihet.

Trine Eil­ert­sen er ikke enig med fler­tal­let av kol­le­gene. Den ferske sje­fredak­tøren fremhold­er at det fort­satt er i redak­sjon­sloka­lene at beslut­nin­gene tas.

– Med tanke på innt­jen­ingskrav er store medieeiere som Schib­st­ed vant til å operere med små mar­gin­er i peri­oder. Indus­trielle eiere som Schib­st­ed har forståelse for de redak­sjonelle prob­lem­still­in­gene som vi står over­for. Slik sett betyr innt­jen­ingskrav ingent­ing for de redak­sjonelle beslut­nin­gene — det er i redak­sjo­nen at de beslut­nin­gene tas, argu­menter­er Eilertsen.

Strammere prioriteringer

Ifølge Eil­ert­sen vil økonomiske innstramninger få prak­tiske kon­sekvenser for flere områder av den jour­nal­is­tiske virk­somheten i Bergens Tidende, uten at det går ut over den jour­nal­is­tiske kvaliteten. Ist­e­den­for opp­sigelser vil innstramnin­gen heller resul­tere i min­dre tilgjen­gelige midler til bruk av vikar­er, men­er hun.

– Vi har ikke midler til å fylle på med vikar­er når fast ansat­te jour­nal­is­ter job­ber på større pros­jek­ter, noe som gjør at kon­sekvensene av ressur­spri­or­i­terin­gen blir tydeligere. Forde­lene er at det blir min­dre av den lik­egyldige, lite gjen­no­mar­bei­d­ede jour­nal­is­tikken, og mer fokus på jour­nal­is­tikk som krev­er kon­tekst og hvor man har flere innganger, hevder Eilertsen.

Hvis Eil­ert­sen får rett i dette, kan de økonomiske nedgangsti­dene brukes til å gjøre noe med et av prob­lemene redak­tørene pek­te på i under­søkelsen. Hele 83 pros­ent av redak­tørene sa seg helt eller litt enig i en pås­tand om at “alt­for mye ressurs­er brukes på jour­nal­is­tikk som han­dler om kjendis­er og uvesentligheter”.

Ulønnsom kvalitetsjournalistikk?

Jour­nal­is­tikkforsker Johann Rop­pen ved Høgskulen i Vol­da del­er imi­dler­tid ikke Eil­ert­sens optimisme.

– Generelt sett kan man si at jo dyrere et pros­jekt er, dess vanske­ligere blir det å få gjen­nom­slag for det i redak­sjo­nen. Når det kom­mer­sielle pres­set øker favoris­eres bil­ligere typer jour­nal­is­tikk. Dette kan for eksem­pel føre til økt bruk av frilansere samt mer bruk av stoff fra nyhets­byrå eller andre lett tilgjen­gelige kilder som pressek­lipp. En kon­sekvens av dette kan være økt makt til lob­by­is­ter og aktør­er fra PR-bran­sjen, sier han.

I under­søkelsen blant Redak­tør­forenin­gens medlem­mer kom­mer en tilsvarende frykt til uttrykk. 22 pros­ent av redak­tørene opp­gir ”press fra pro­fesjonelle lob­by­is­ter og PR-byråer” som den største trusse­len mot redak­sjonell frihet.

Økte lønn­somhet­skrav fra eiere kan gå ut over den rel­a­tivt sett kost­bare under­søk­ende og kri­tiske jour­nal­is­tikken, men­er Roppen.

– Under­søk­ende og kri­tisk jour­nal­is­tikk er ikke nød­vendigvis en lønn­som aktivitet, sier han.

Dette synet reflek­teres i redak­tørun­der­søkelsen, der fler­tal­let sa seg helt eller delvis enig i at ”den kri­tiske jour­nal­is­tikken er svekket for­di medieeiernes krav til økonomisk avkast­ning er høyere i dag enn for ti år siden” (se figur).

Mindre kritisk journalistikk?

Ifølge Trine Eil­ert­sen vil også ned­skjæringer føre til hard­ere pri­or­i­teringer i bruken av fotografer.

– Bilder til enquêter, for eksem­pel, krev­er ikke en pro­fesjonell fotograf, og jour­nal­is­tene kan gjøre slike job­ber. Det kan vi gjøre uten å fire på den høye stan­dar­d­en vi har på jour­nal­is­tiske bilder i avisen, sier hun.

Eil­ert­sen trekker også frem reisekost­nad­er som et område der det må strammes inn.

– Nå må reis­er være enda bedre plan­lagt, og godt begrun­net. Vi må være mer kri­tiske til arrange­menter vi reis­er på for­di vi pleier å reise på dem. Det kan være rik­tig å dekke Nobel­prisut­delin­gen neste år også, men det er ikke sikkert utdelin­gen når opp i konkur­ranse med for eksem­pel et vik­tig valg, eller andre jour­nal­is­tiske pros­jek­ter som krev­er reis­ing. Vi reis­er ikke en plass bare for­di vi har tradis­jon for det, det må være strengt jour­nal­is­tisk begrunnet.

Annonsørinteresser uten betydning

I likhet med de aller fleste av de spurte redak­tørene som del­tok i redak­tørun­der­søkelsen ser ikke Eil­ert­sen press fra annon­sør­er som noen trussel mot den redak­sjonelle friheten.

– Annon­sørin­ter­ess­er, i betyd­nin­gen at de påvirk­er innhold­et, er ikke et tema i BT. Uavhengigheten fra annon­sørene er vesentlig for avisens jour­nal­is­tiske uavhengighet. Det er denne uavhengigheten som gjør BT attrak­tiv og tro­verdig for sine lesere og som i neste omgang tiltrekker seg annon­sør­er. Men det hen­der at vi må ”opp­dra” annon­sør­er som har en forestill­ing om at de kan påvirke det redak­sjonelle. Jeg vil også tro at lokalavis­er kan oppleve at lokale annon­sør­er prøver å påvirke innhold­et i sterkere grad, sier Eilertsen.

“Profittspiralen”

Sam­tidig som Rop­pen er bekym­ret for at næringsin­ter­ess­er får for stor innvirkn­ing på det redak­sjonelle, poengter­er han at den frie pressen alltid har stått i et avhengighets­forhold til næringslivet.

– I et his­torisk per­spek­tiv ser man at forhold­et mel­lom kom­mer­sielt press og redak­sjonell fri­het har to sider. På den ene siden er et fritt næringsliv en forut­set­ning for en fri presse. Før fremvek­sten av et fritt næringsliv i Norge så vi en presse som i stor grad var under­lagt et sen­tralt mak­t­monopol, hvor det å kunne gi ut en avis ble gitt som et priv­i­legium. På den andre siden ser vi at om hen­synet til innt­jen­ing er det eneste som betyr noe, så får det neg­a­tiv innvirkn­ing på det redak­sjonelle, sier Roppen.

Ifølge Rop­pen er det vanske­lig å forut­si konkrete kon­sekvenser av de økonomiske nedgangsti­dene. Han men­er at kon­sekvensene i stor grad vil avhenge av om det dreier seg om lokal- eller rik­savis­er samt hvilke finan­sier­ingskilder de ulike avisene har. Rop­pen tror at nedgangsti­dene vil slå ut ulikt for rik­savisene, men spår at avis­er som Aften­posten, som i stor grad er annon­se­fi­nan­siert, kom­mer til å merke pres­set. Også Dag­bladet, som har slitt lenge, er i en utsatt posisjon. Rop­pen er spe­sielt bekym­ret for lokalavisene.

– På det lokale plan har det blitt færre som kjøper avis, noe jeg tror henger sam­men med høy utsal­gspris på avisene samt konkur­ranse fra andre medi­er. Det er vanske­lig å tenke seg noe annet enn at mange redak­sjon­er må kutte ned på jour­nal­ist­staben sin. Som følge av tilbakegang i opplag og der­til min­dre annonser får vi dyrere, men tyn­nere avis­er som er min­dre attrak­tive for leseren. Et paradoks er at avisene kan gå med over­skudd, men ikke nok — over­skud­det går hov­ed­sake­lig til eierne. Med fare for å male fan­den på veg­gen kaller jeg denne neg­a­tive ten­densen for ’prof­ittspi­ralen’.

Presser ytringsfriheten?

I redak­tørun­der­søkelsen sier fler­tal­let seg helt eller delvis enig i en pås­tand om at ”kom­mer­sielt press er en større trussel mot ytrings­fri­heten enn press fra religiøse og poli­tiske ekstrem­is­ter” (se figur).

Mammon vs. ekstremisme

Mar­tin Eide, pro­fes­sor i medieviten­skap, sa i et inter­vju med Mandag Mor­gen i høst at det kan tenkes at redak­tør­er synes at kom­mer­sielt press er en grei unnskyld­ning for å la være å bruke ytrings­fri­heten. Trine Eil­ert­sen er helt uenig i dette.

– Redak­tør­er elsker å få skarpe ytringer på trykk. Det er det vi lever av, sier hun.

Johann Rop­pen på sin side men­er også at jour­nal­is­tiske ide­al­er fort­satt veier tungt, tross nedgangstider.

– Redak­tørene har jo både kom­mer­sielle og redak­sjonelle hen­syn å ta. Heldigvis er det fort­satt slik at norske redak­tør­er i all hov­ed­sak rekrut­teres fra jour­nal­istenes rekker, med befest­ede jour­nal­is­tiske ide­al­er. Hvis siviløkonomene der­i­mot over­tok redak­tørsto­lene, ville det nok sett annerledes ut, sier han.

Om redaktørundersøkelsen

Under­søkelsen ble utført i første halvdel av sep­tem­ber. Spør­reskje­maet ble sendt samtlige 805 medlem­mer av Norsk Redak­tør­foren­ing, og 264 svarte. Blant disse er 59 pros­ent under­ord­net redak­tør, 24 pros­ent ans­varlig redak­tør og 17 pros­ent enled­er (både ans­varlig redak­tør og admin­istr­erende direk­tør). Ande­len top­pledere blant dem som har svart er noe høyere enn i medlems­massen. Kjønns- og alder­s­fordelin­gen er omtrent som i medlems­massen. Det er også fordelin­gen mel­lom medi­etyper, bort­sett fra at uke­pressen er noe under­rep­re­sen­tert. Resul­tater fra under­søkelsen er tidligere pre­sen­tert i Mandag Mor­gen og på Redak­tør­forenin­gens høst­møte i Oslo.

Redak­tørun­der­søkelsen 2008: Last ned alle tal­lene fra under­søkelsen (pdf, 1,26 MB).

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen