Millioner til pressefrihet

Styrket av en tysk pris på 8 millioner kroner kan Reportere uten grenser slåss mer effektivt mot pressefrihetens fiender.

Reportere uten grenser støt­ter jour­nal­is­ter og blog­gere som under­trykkes og trues, under­søk­er hvor­dan det står til med presse- og ytrings­fri­het ver­den over og lager hånd­bøk­er og andre ressurs­er for jour­nal­is­ter og borg­er­jour­nal­is­ter. De siste årene har organ­isas­jo­nen fått mer opp­merk­somhet inter­nasjon­alt, og denne uken fikk aktivis­tene en kraftig økonomisk dytt i ryggen. Tyske Roland Berg­ers pris for men­neskeverd for 2009 er tildelt Reportere uten grenser, og pris­beløpet er ikke snauere enn 900.000 euro (ca. 8 mil­lion­er kroner).

Vox Pub­li­ca var til stede da prisen ble gjort kjent i Berlin ons­dag. — Beløpet tilsvar­er over en fjerd­edel av Reportere uten grensers årlige bud­sjett, sa organ­isas­jo­nens nes­tled­er Hervé Deguine. Reportere uten grenser har hov­ed­kon­tor i Paris og nasjonale foreninger i ni land.

Pen­gene kom­mer godt med. Roland Berg­er Stiftung, som del­er ut prisen, har sam­men­stilt tilgjen­gelig mate­ri­ale om presse- og ytrings­fri­hetens kår i ver­den i dag (se sam­men­drag i pdf). Det er ikke lystig lesning. Ifølge organ­isas­jo­nen Free­dom House man­gler over 80 pros­ent av ver­dens befolkn­ing til­gang til frie medi­er. Drap på, arrestasjon­er av og trusler mot jour­nal­is­ter har økt kraftig det siste tiåret, selv om den forbedrede situ­asjo­nen i Irak bidro til at antall drap i 2008 falt for første gang på mange år.

Statistikk drepte journalister

Sta­tis­tikk over drepte jour­nal­is­ter det siste tiåret. Ulike kri­terier gir noe ulike tall (kilde: Roland Berg­er Stiftung)

– Beløpet er så stort at man virke­lig kan utrette noe — dette er ikke bare en utmerkelse. Til sam­men håper vi at dette sender et sig­nal som de som er truet også får med seg, slik at de ser at de har økt mulighet for å få støtte, sa Tysk­lands tidligere uten­riksmin­is­ter Josch­ka Fis­ch­er. Han er et av medlemmene i komi­teen som val­gte ut prisvin­neren, sam­men med blant andre fred­sprisvin­nerne Kofi Annan og Mohammed Yunus.

Sensur via nettkommentarer

Nettsen­sur er et av områ­dene Reportere uten grenser er særlig opp­tatt av, og de pub­lis­erte for kort tid siden sin årlige over­sikt over “inter­netts fien­der”. Nettsen­suren tiltar mas­sivt, og man har mer­ket seg en ny trend med “deltak­ende sen­sur” i autoritære stater, sa Astrid Frohloff, led­er for organ­isas­jo­nens tyske foren­ing.

– Myn­dighetene bruk­er blant annet innlei­de jour­nal­is­ter til å påvirke opin­io­nen ved deltakelse i fora på net­tet. Det foregår de ren­este kom­men­tarslag. Det åpn­er nye muligheter for å utøve sen­sur, sa Frohloff.

Net­tets betyd­ning for presse­fri­heten kan også illus­tr­eres på andre måter. Av jour­nal­is­ter som satt fengslet i 2008 kom den største ande­len, 45 pros­ent, fra nettmedi­er. 42 pros­ent arbei­det i tryk­te medi­er. Ifølge Reportere uten grenser stengte myn­digheter i 2008 for første gang flere blog­ger og nettmedi­er enn tradis­jonelle medier.

Undersøkelser og direkte støtte

Reportere uten grenser vil bruke prispen­gene på ulike pros­jek­ter. Arbei­det med research om lokale forhold skal styrkes. Eksem­pelvis har organ­isas­jo­nen gjort under­søkelser i områder preget av væp­net kon­flikt i Den demokratiske repub­likken Kon­go. Den tyske forenin­gen har nå plan­er om å under­søke forhold­ene i de rus­siske provin­sene grundigere.

Et annet hov­e­dom­råde er direk­te økonomisk og annen støtte til truede jour­nal­is­ter og deres fam­i­li­er. Her kan støt­ten for eksem­pel gis i form av dekn­ing av advokatut­gifter, tilst­ede­værelse ved rettsmøter, støtte til medisin­sk behan­dling og hjelp til etter­lat­te. Reportere uten grenser er involvert i støt­tear­bei­det for den afghanske jour­nal­is­ten Sayed Kam­bakhsh, sam­men med blant annet flere norske organ­isas­jon­er. Rep­re­sen­tan­ter for Reportere uten grenser møtte Kam­bakhsh i januar:

– Vi vil også bruke noe av mid­lene til økt støtte til jour­nal­is­ter som må fly­k­te. Dette er ofte jour­nal­is­ter som arbei­der i borg­erkrigslig­nende situ­asjon­er der de fort risik­er­er å bli hato­b­jek­ter, sa Frohloff.

Et annet ini­tia­tiv er opp­start av en eritreisk radiostasjon som skal sende fra Paris. Eritrea er et av lan­dene i ver­den med minst ytrings­fri­het, ifølge Reportere uten grensers egen årlige indeks. Vox Pub­li­ca har tidligere skrevet om den svenske jour­nal­is­ten Daw­it Isaak, som fremde­les sit­ter fengslet i Eritrea.

Autoritære tendenser i Vesten?

Reportere uten grenser kon­sen­tr­erer sitt arbeid om forhold­ene i autoritære stater eller lovløse områder. De senere årene er det tatt flere kon­tro­ver­sielle poli­tiske ini­tia­tiv­er for sterkere kon­troll av net­tytringer og straff for net­tbrukere også i Europa. Vox Pub­li­ca spurte Deguine om han er bekym­ret for om de vestlige demokra­tiene er i ferd med å lære av autoritære stater.

– Det er stadig en stor forskjell på demokratiske land og under­trykkende land. Men inter­nett er et felt hvor reg­lene ikke er fast­satt ennå, svarte han. Deguine viste til at Reportere uten grenser deltar i et arbeid for å få inter­nasjonale aktør­er som Yahoo til å respek­tere grunn­leggende ret­tigheter i land som Kina, men uten at de må stenge sin virk­somhet der.

Roland Berg­er-prisen er på totalt 1 mil­lion euro. Prisen for 2009 del­er Reportere uten grenser med den iranske men­neskerettighet­sak­tivis­ten Shirin Eba­di, som ble tildelt 100.000 euro. Næringslivs­man­nen Berg­er har don­ert kap­i­tal­en til stif­telsen, 50 mil­lion­er euro, fra sin egen per­son­lige formue.

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen