Trump og media: naturlige motstandere og drømmepar

Til tross for den forgiftede atmosfæren mellom Trump og media, eksisterer det en grunnleggende tiltrekning mellom de to. Media er en ideell skyteskive for populisten Trump, som i tur er en drøm for enhver nyhetsprodusent.

Pre­si­dent Trump kal­ler media «oppo­si­sjons­par­ti­et» og «fol­kets fien­de», og CNN-repor­ter Jim Acos­ta tvit­ret nylig at han nå fryk­ter vold. I som­mer dek­ket han Trumps folke­møte i Flo­ri­da mens opp­his­se­de Trump-fans rop­te «CNN suger» og «svi­ker» til ham (Busi­ness Insi­der 2018). Men for­hol­det mel­lom Trump og nyhets­me­dia (her­etter «media») er sam­men­satt – de er både natur­li­ge mot­stan­de­re og vel­dig ver­di­ful­le for hver­and­re.

«It’s complicated»

Face­bo­oks kjen­te sta­tus for et kom­pli­sert for­hold er dek­ken­de for Donald Trump og media. De er både posi­ti­ve og neg­a­ti­ve for hver­and­re. For enhver pre­si­dent­spi­re er det å ha et kjent navn – et ima­ge i vel­ger­nes øyne – alfa og omega. Gjen­nom nes­ten 40 år i New Yorks tab­loid­pres­se og som rea­li­ty-stjer­ne job­bet Trump seg inn i den ame­ri­kans­ke folke­psy­ken som en gate­smart og suk­sess­rik sjef som vet å leve­re vare­ne. Som Trump sa i et inter­vju med Play­boy i 1990: «Show­et er Trump, og det er utsolgt over alt» (CNN 2018).

Da han 25 år sene­re stil­te som pre­si­dent­kan­di­dat, ble media nyt­tig på enda en måte: som poli­tisk fien­de.

Media i det populistiske fiendebildet

Trump er popu­list. Cas Mud­de (2007) defi­ne­rer popu­lis­me som en ideo­lo­gi der sam­fun­net deles inn i to grup­per: det rene fol­ket og den kor­rup­te eli­ten, som media er en del av. Folk flest er i hen­hold til det­te per­spek­ti­vet hard­tar­bei­den­de og skik­ke­li­ge, men de igno­re­res og utnyt­tes av selv­opp­tat­te og moralsk for­fal­ne eli­ter.

Trumps utfall mot media er alt­så i god popu­lis­tisk ånd, og en garan­tert pub­li­kums­hit. Han hek­tet seg på en lang tra­di­sjon for popu­lis­me i ame­ri­kansk poli­tisk kul­tur, som går via blant and­re Sarah Palin, Huey Long, Wil­liam Jen­nings Bryan helt til­ba­ke til pre­si­dent And­rew Jack­son (som for øvrig er Trumps for­bil­de – et bil­de av ham hen­ger nå på Det ova­le kon­tor). Han utnyt­tet en alle­re­de vel­dig lav til­lit til media. En Gal­lup-måling i 2016 vis­te at folks til­lit til media i USA var på sitt laves­te på fle­re tiår, spe­si­elt blant repub­li­ka­ne­re (Gal­lup 2016). En må til­ba­ke til Wal­ter Cron­ki­te-æra­en i ame­ri­kansk nyhets­dek­ning for å fin­ne høy til­lit til det media rap­por­te­rer. Trump-vel­ger­ne så der­med media som en del av det etab­lis­se­men­tet de gjor­de opp­rør mot i 2016.

For­hol­det mel­lom Trump og nyhets­me­dia er sam­men­satt – de er både natur­li­ge mot­stan­de­re og vel­dig ver­di­ful­le for hver­and­re, mener artik­kel­for­fat­ter.

Media i veien for Trump

Sam­ti­dig frust­re­rer media Trump og alle ame­ri­kans­ke pre­si­den­ter, som vil ha sitt ver­dens­bil­de og sin ver­sjon av det som skjer ser­vert til vel­ger­ne. Ken­ne­dy, Nixon, Rea­gan, Clin­ton, Bush Jr. og Oba­ma kla­get også over neg­a­tiv medie­dek­ning.

Den sta­di­ge kjek­lin­gen mel­lom pre­si­dent Trump og Jim Acos­ta er som et ekko fra kon­fron­ta­sjo­ne­ne mel­lom ABC News-jour­na­list Sam Donald­son og pre­si­dent Rea­gan. Etter ett år men­te Bill Clin­ton at ingen pre­si­dent had­de fått så mye kri­tisk dek­ning som ham, og sa i 1996 at han had­de lyst til å slå til The New York Times-kom­men­ta­tor Wil­liam Safi­re (Rol­ling Sto­ne 1993; The New York Times 1996). Oba­ma hev­det Fox News had­de dedi­kert seg til å angri­pe hans admi­ni­stra­sjon (The Wash­ing­ton Post 2009).

Forsk­ning viser imid­ler­tid at medias dek­ning av alle pre­si­den­ter, og tro­lig Trump spe­si­elt, er over­vei­en­de neg­a­tiv i tonen (Pat­ter­son 2017; CNBC 2017). Media skal hol­de toppo­li­ti­ker­ne ansvar­lig, og ram­mer inn nyhe­te­ne med egne tema­er og vink­lin­ger (se f.eks. Chong og Druck­man 2007). Neg­a­ti­ve saker har stør­re nyhets­ver­di enn glad­sa­ker, dels for­di leser­ne fore­trek­ker dem (Truss­ler og Soro­ka 2014). Drag­ning mot kon­flikt, øns­ket om å hol­de pub­li­kum inter­es­sert og vrid­ning i hva som rap­por­te­res som føl­ge av jour­na­lis­tis­ke prio­ri­te­rin­ger og men­nes­ke­li­ge feil (Ent­mann 2007), ska­per en natur­lig spen­ning mel­lom media og enhver pre­si­dent.

Trumps man­ge og vel­do­ku­men­ter­te usannheter/løgner/villedende utta­lel­ser er en rød klut for media hvis ideal er å rap­por­te­re fak­ta. Man­ge pre­si­den­ter har løy­et for fol­ket og media (Pfiff­ner 1999), men Trumps kom­bi­ner­te usannheter/løgner/villedende utta­lel­ser er tro­lig his­to­risk i antal­let. Han slåss også med media og and­re mot­stan­de­re mer direk­te og aggres­sivt i det offent­li­ge, mens tid­li­ge­re pre­si­den­ter gjer­ne har gjort det mer i det stil­le, som Nixon, og sub­tilt. For eksem­pel prøv­de Rea­gan og Bush Jr. å nå direk­te ut til fol­ket via pre­sump­tivt mer venn­lig inn­stilt lokal­me­dia hel­ler enn mer kri­tis­ke nasjo­na­le medi­er (Pat­ter­son 2017).

Kort sagt bry­ter Trump både i inn­hold og stil medias nor­mer. Der­for har ikke for­hol­det mel­lom media og en pre­si­dent vært så anspent siden Richard Nixons tid – Nixon kal­te også pres­sen for fol­kets fien­de.

«Kanskje ikke bra for Amerika, men pokker så bra for CBS»

Slik opp­sum­mer­te sje­fen for den riks­dek­ken­de ame­ri­kans­ke TV-kana­len CBS, Les Moon­ves, Trumps pre­si­dent­kan­di­da­tur i febru­ar 2016 (Poli­ti­co 2016). For nyhets­pro­du­sen­ter som er like besatt av seer­tall og klikk som Trump selv, har Trump vært en gull­gru­ve. Leser-/se­er­tal­le­ne til The New York Times, Wash­ing­ton Post, CNN, Fox News, MSNBC og Poli­ti­co har alle gått opp under Trump (CNBC 2018).

Årsa­ken er enkel: popu­lis­me har høy nyhets­ver­di (Esser m.fl. 2017). Karis­ma­tis­ke Trump tok opp tema som enga­sje­rer, først og fremst inn­vand­ring, med opp­ild­nen­de reto­rikk. Han snak­ker i twit­ter-mel­din­ger, per­son­lig­gjør alle kon­flik­ter, foku­se­rer på det neg­a­ti­ve, dra­ma­ti­se­rer og for­enk­ler. Trump er glad­kon­tro­ver­si­ell – han er helt kom­for­ta­bel med å være kon­tro­ver­si­ell og pola­ri­se­ren­de. Trump pas­ser kort sagt per­fekt inn i tren­den mot et sva­ke­re skil­le mel­lom nyhe­ter og under­hold­ning (Zeli­zer 2018). Med sin kjen­dis­sta­tus og høye under­hold­nings­ver­di trakk han media til seg som en mag­net.

Dis­se kva­li­te­te­ne kom­bi­ne­rer han nå med å være ver­dens mek­tigs­te per­son og, som enhver pre­si­dent, den vik­tigs­te enkelt­ak­tø­ren i ame­ri­kansk poli­tikk.

For mye av det gode

Selv om Trump match­er medias pro­duk­sjons­lo­gikk, blir det sam­ti­dig for mye av det gode, også for media. Når Trump kal­ler media «fol­kets fien­de», tru­er med å fra­ta NBC kring­kas­tings­ret­tig­he­ter, videretvit­rer en mani­pu­lert video av seg selv som slår en mann med CNN-logo som hode og jour­na­lis­ter føler seg utryg­ge på folke­mø­te­ne hans, er det noe annet enn pre­si­den­te­nes sed­van­li­ge kri­tikk av media. Trump-kri­tis­ke medi­er ser alt det­te som angrep på presse­fri­he­ten, kjent fra auto­ri­tæ­re regi­mer, ikke USA. Sist uke bruk­te over 350 ame­ri­kans­ke aviser leder­ar­tik­ke­len til å for­sva­re en fri pres­se og pro­te­ste­re mot Trumps stemp­ling av media som fien­de av fol­ket (CJR 2018).

Ame­ri­kansk media har vel å mer­ke sterk lov­be­skyt­tel­se gjen­nom førs­te grunn­lovs­til­legg og en stor platt­form (seg selv) å for­sva­re seg fra. Å true og skrem­me med retts­li­ge grep og søks­mål er også typisk for Trump – en måte han all­tid har rea­gert mot mot­stan­de­re og fien­der på (USA Today rap­por­ter­te i 2016 at Trump har vært involvert i minst 3500 søks­mål de sis­te 30 åre­ne). Like­vel kan Trumps angrep under­gra­ve medias legi­ti­mi­tet og føre til ytter­li­ge­re mis­til­lit til media.

Trumps for­hold til media vil for­bli en såpe­ope­ra. Medie­dek­nin­gen av Trump er neg­a­tiv, men ikke nød­ven­dig­vis ska­de­lig for ham. Og kan­skje ler Les Moon­ves hele vei­en til ban­ken – men det er trist om han må se seg over skul­de­ren på vei­en.

Litteratur

Busi­ness Insi­der (2018). ‘‘Trai­tor!’: CNN repor­ter Jim Acos­ta heck­led by ‘CNN sucks!’ chants at Trump ral­ly’.

Chong, D., og Druck­man, J. N. (2007). ‘Framing Theory’. Annu­al Review of Poli­ti­cal Scien­ce, 10: 103–126.

CJR (2018): A uni­ted front in defen­se of the press.

CNBC (2017). ‘Trump press cover­age ‘sets new stan­dard’ for neg­a­ti­vity: Study’.

CNBC (2018). ‘Trump’s ‘fake news’ fight has hel­ped media ratings and rea­dership’.

CNN (2018). ‘This 1990 Donald Trump quo­te in Play­boy magazi­ne explains today perfect­ly’.

Ent­mann, R. M. (2007). ‘Framing Bias: Media in the Dis­tri­bu­tion of Power’. Jour­nal of Com­mu­ni­ca­tion, 57: 163–173.

Esser, F., Ste­pins­ka, A., og Hop­mann, D. N. (2017). ‘Popu­lism and the Media. Cross-Natio­nal Fin­dings and Per­s­pec­ti­ves. Popu­list Poli­ti­cal Com­mu­ni­ca­tion in Euro­pe’, i Popu­lism and the Media. Cross-Natio­nal Fin­dings and Per­s­pec­ti­ves. Popu­list Poli­ti­cal Com­mu­ni­ca­tion in Euro­pe, red. T. Aal­berg, F. Esser, C. Reine­mann, J. Stöm­back og C. De Vre­ese. Lon­don, Rout­led­ge: 365–381.

Gal­lup (2016). ‘Ame­ri­cans’ Trust in Mass Media Sinks to New Low’.

Mud­de, C. (2007). Popu­list Radi­cal Right Par­ties in Euro­pe. Cam­brid­ge: Cam­brid­ge Uni­ver­sity Press.

Pat­ter­son, T. (2017). ‘News Cover­age of Donald Trump’s First 100 Days’.

Poli­ti­co (2016). ‘Les Moon­ves: Trump’s run is ‘damn good for CBS’’.

Pfiff­ner (1999). ‘Pre­si­den­ti­al Lies’. Pre­si­den­ti­al Stu­dies Quar­ter­ly, 29 (4): 903–917.

Rol­ling Sto­ne (1993). ‘Bill Clin­ton: The Rol­ling Sto­ne Inter­view’.

The New York Times (1996). ‘Whi­te House Says Pre­si­dent Would Like to Punch Safi­re’.

The Wash­ing­ton Post (2009). ‘Obama’s Latest Mini­se­ries’.

Truss­ler, M., og Soro­ka. S. (2014) ‘Con­su­mer Demand for Cyni­cal and Neg­a­ti­ve News Fra­m­es’. The Inter­na­tio­nal Jour­nal of Press/Politics, 19 (3): 360–379.

USA Today (2017). ‘Exclu­si­ve: Trump’s 3,500 law­suits unpre­ce­den­ted for a pre­si­den­ti­al nomi­nee’. 

Zeli­zer, B. (2018). Why Jour­na­lism in the Age of Trump Shouldn’t Sur­pri­se Us’, i Trump and the Media, red. P. J. Bocz­kow­ski og Z. Papacha­ris­si. Mas­sachu­setts: MIT Press: 9–16.

TEMA

D

onald T
rump

14 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen