Et Twitter-svar fra fornyingsminister Heidi Grande Røys har gått runden de siste dagene. “Kor lenge skal me måtte lite på rik onkel i USA? ( Google Maps ). På tide å sleppe karta frå kartverket fri?”, spurte Paul Skeie og Arild Nybø. “Er blant dei sakene vi forhandlar om i desse dagar,” svarte statsråden.
Statens kartverks prispolitikk har lenge vært en symbolsak blant utviklere og tjenesteleverandører. De senere årene har også mediefolk sluttet seg til kritikken. Etterspørselen etter kartdata er stor, fordi kart er en så sentral del av mange nye digitale tjenester. Det er opplest og vedtatt at statens kart holder høy kvalitet, men prisen er så høy at de færreste har råd til å bruke dem. Det er derfor du ser så mange Google-kart i norske nettmedier.
Det ville altså bli møtt med øredøvende jubel hvis forhandlingene om rødgrønne 2.0 ville føre til en endring av Kartverkets betingelser — spesielt hvis kartdata ble gjort gratis tilgjengelig. Teknologidirektør i Opera Håkon Wium Lie gikk inn for denne varianten i en artikkel tidligere i år:
Sjøkart er bare en av flere karttyper som Statkart har ansvar for å utvikle. Det er grunn til å tro at lignende regnskap kan gjøres opp for flere av de andre karttypene, f.eks. topografiske kart for turformål. Jeg mener at alle kart som har allmenn interesse bør være gratis tilgjengelige i sin basisversjon fordi de på denne måten vil nå flere og dermed gjøre mer samfunnsmessig nytte. Noen karttyper vil det være naturlig at offentlig sektor fortsatt tar betalt for. Det virker eksempelvis rimelig at grunneiere betaler for grenseoppmåling mellom eiendommer.
Artikkelen sto for øvrig i en debattbok gitt ut av Heidi Grande Røys, så her henger alt sammen med alt. Mindre hyggelig er det kanskje da at samme SV-statsråd ifølge mediespekulasjoner ikke får fortsette i regjeringen (hele departementet hennes kan forsvinne).
Motstanderne av dagens prismodell peker på at Statens kartverk har små inntekter fra salget av kart. Kartverket og eieren Miljøverndepartementet svarer med å vise til hvordan kartene produseres. Det skjer gjennom det omfattende samarbeidet Norge digitalt. Partene er en rekke statlige etater, kommuner, fylkeskommuner, energiverk og Telenor. Statens kartverk betaler rundt tre firedeler av den snaue halve milliarden dette koster årlig.
Spleiselaget fører til at Norge har kartdata i verdensklasse. Hvis dataene skal gis bort gratis eller prisene reduseres kraftig, blir det ikke lenger mulig å produsere data av samme kvalitet, mener Statens kartverk. Norge digitalt-partene vil miste insentivet til å delfinansiere dataene, hevdes det.
Kartdataene er de mest kjente av de mange ulike typene data som produseres i offentlig sektor. Mange ønsker at flere datasett skal bli gjort lettere tilgjengelig for viderebruk — helst gratis. Akkurat dette er tema for et prosjekt vi er i gang med ved Universitetet i Bergen, der vi forsøker å kartlegge situasjonen for frigivelse av offentlige data.
Soria-Moria-II-dokumentet, som akkurat ble publisert, sier dette om kart:
“Det må legges til rette for sikker trafikk langs kysten, med bedre merking og
vedlikehold av leia, moderne navigasjonssystem og sjøkart.”
Det er alt. Ingen gode nyheter om åpning av kartdata. Leit. Men vi gir oss ikke.