Vil ha pressestøtte til enkeltjournalister

Pressestøtten må følge produsenten og ikke produktet, mener journalist og kommentator i Stavanger Aftenblad Sven Egil Omdal.

Kva­li­tets­jour­na­lis­tik­ken vil ikke nød­ven­dig­vis for­svin­ne selv om papir­avi­se­ne skul­le bli borte, mener Sven Egil Omdal, kjent for man­ge for sin spal­te Medie­blikk i Stav­an­ger Aften­blad. Omdal går inn for at de gam­le presse­støtte­reg­le­ne bør revur­de­res.

— Den tra­di­sjo­nel­le papir­avi­sen står for fall, der­for er det er vik­tig å sør­ge for at støt­ten går til jour­na­lis­tikk og ikke til avis­pa­pir, sier han til Vox Pub­li­ca. Omdal slår et slag for at man må sør­ge for at den jour­na­lis­tis­ke kva­li­te­ten blir med over på inter­nett.

«Garantilønn» til journalister

Omdal fore­slår at deler av presse­støt­ten ret­tes inn mot enkelt­jour­na­lis­ter. Han ser for seg en modell hvor jour­na­lis­ter blir til­delt et arbeids­sti­pend, en slags ”garanti­lønn”, mot at de for­plik­ter seg til å job­be med jour­na­lis­tikk innen­for pub­lic ser­vice-ram­mer, gjer­ne med utgangs­punkt i for eksem­pel NRK-pla­ka­ten (pdf).

Jour­na­lis­te­ne kan ha fast til­knyt­ning til en redak­sjon, orga­ni­se­re seg i kol­lek­ti­ver eller job­be indi­vi­du­elt, men geo­gra­fisk spred­ning bør være et kri­te­ri­um for til­de­lin­gen av sti­pen­det, mener han.

— Jour­na­lis­te­ne står så fritt til å sel­ge det jour­na­lis­tis­ke arbei­det til en hvil­ken som helst redak­sjon. Det­te ser jeg på som en klar beri­kel­se av presse­mil­jø­et, sier han.

Omdal er for tiden til­knyt­tet Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen på et pro­sjekt om vil­kå­re­ne for jour­na­lis­tikk og medie­mang­fold i et medie­land­skap i end­ring. Et av spørs­må­le­ne det skal sees nøy­ere på er hvor­dan kva­li­tets­jour­na­lis­tik­kens frem­tid kan sik­res. End­rin­ger i for­de­ling av presse­støt­ten er et til­tak Omdal mener at vil være med på å opp­rett­hol­de et godt jour­na­lis­tisk nivå.

Mediestøtteutvalg utnevnt

Omdals for­slag kom­mer idet debat­ten om presse­støt­ten er i ferd med å ta seg opp. 19. okto­ber ble det nye medie­støtte­ut­val­get utnevnt. Utval­get «skal fore­ta en hel­het­lig vur­de­ring av bruk av øko­no­mis­ke virke­mid­ler på medie­om­rå­det», inklu­dert en gjen­nom­gang av presse­støt­ten og null­sat­sen for moms på aviser.

I dag for­de­les presse­støt­ten på to måter, gjen­nom en direk­te og en indi­rek­te støt­te. Den direk­te støt­ten består hoved­sa­ke­lig av pro­duk­sjons­til­skudd til aviser som er num­mer to i sitt ned­slags­felt, til aviser med et opp­lag på under 6000, samt til riks­dek­ken­de, menings­bæ­ren­de aviser. Den­ne støt­ten utgjør i 2009 i over­kant av 250 mil­lio­ner kro­ner. Den indi­rek­te støt­ten består av moms­fri­tak for menings­bæ­ren­de papir­avi­ser, og utgjør mer enn en mil­li­ard kro­ner.

Omdal tar utgangs­punkt i nivå­et på dagens direk­te støt­te for å illust­re­re effek­ten av for­sla­get sitt: 250 mil­lio­ner kro­ner kan gi 1000 jour­na­lis­ter en garanti­lønn på 250.000 kro­ner.

— Garanti­løn­nen vil gjø­re det mulig for dem å arbei­de skik­ke­lig med saker, og like­vel kun­ne sel­ge pro­duk­tet bil­li­ge­re enn dagens fri­lan­se­re kan. Det vil også være let­te­re for dem å spe­sia­li­se­re seg på vik­ti­ge fag­felt der de etab­ler­te redak­sjo­ne­ne er dår­lig dek­ket, sier Omdal.

Papiravisene sliter

Bak­grun­nen for at Omdal tar til orde for end­rin­ger i presse­støtte­ord­nin­gen er at papir­avi­sen er inne i en ned­gangs­pe­riode. Sta­tis­tisk sen­tral­by­rås Norsk Medie­baro­me­ter (pdf) viser at ande­len papir­avis­le­se­re en gjen­nom­snitts­dag har sun­ket fra 78 pro­sent i 2001 til 68 pro­sent i 2008. For å red­de kva­li­tets­jour­na­lis­tik­ken må man der­for åpne for at også and­re pub­li­se­rings­platt­for­mer kan fun­ge­re på sam­me måte som papir­avi­sen, mener Omdal. Han sier også at årsa­ke­ne til papir­avi­se­nes pro­ble­mer ikke bare er å fin­ne i finans­kri­sen.

— Den akut­te kri­sen er kort­va­rig. Den ble like­vel mer alvor­lig for­di aviser i stor grad har lent seg på inn­tek­ter fra rubrikk­an­non­ser, og sli­ke annon­ser føl­ger sving­nin­ger i mar­ke­det i stør­re grad enn hva and­re annonse­ty­per gjør, sier han.

Omdal peker på at vi gjen­nom­går en tek­no­logi­re­vo­lu­sjon som gjør at medie­mar­ke­det end­rer seg. Tid­li­ge­re mono­po­ler bris­ter, medie­mar­ke­det blir mer frag­men­tert og vi beve­ger oss fra en situa­sjon med infor­ma­sjons­un­der­skudd til et sam­funn pre­get av infor­ma­sjons­over­skudd. Alt det­te gjør at vi står over­for grunn­leg­gen­de, mer lang­va­ri­ge struk­tur­end­rin­ger i medie­mar­ke­det. Det er dis­se vari­ge struk­tur­end­rin­ge­ne som gjør at Omdal mener at man bør gå inn for en end­ring i reg­le­ne for til­de­ling av presse­støt­te.

— Hvis presse­støt­ten går til pro­du­sen­ten hel­ler enn til pro­duk­tet, vil det sør­ge for at den jour­na­lis­tis­ke kva­li­te­ten føl­ger jour­na­lis­ten der han eller hun er, og blir med over på for eksem­pel inter­nett, sier han.

Avisdød = journalistikkdød?

Hvis jour­na­lis­tik­ken sees på som ett fag, uan­sett hvil­ken platt­form det pub­li­se­res på, på er det ingen kri­se hvis papir­avi­se­ne mis­ter lese­re, mener Omdal.

Han viser til den ame­ri­kans­ke pro­fes­so­ren Phi­lip Mey­er som hev­der at jour­na­lis­te­nes og jour­na­lis­tik­kens vik­tigs­te for­trinn er mulig­he­ten for inn­fly­tel­se. En for­ut­set­ning for inn­fly­tel­se er imid­ler­tid at det jour­na­lis­tis­ke pro­duk­tet er av god kva­li­tet.

— Jeg kan ikke se noen grunn til at net­tet ikke kan fun­ge­re som are­na for kva­li­tets­jour­na­lis­tikk. Det jour­na­lis­ter tren­ger er dis­tri­bu­sjons­verk­tøy og lese­re, og inter­nett har beg­ge deler. Dis­tri­bu­sjo­nen er gra­tis og leser­uni­ver­set er i teori­en uen­de­lig. Spørs­må­let er bare hvor­dan man skal få kapi­ta­li­sert det, sier Omdal.

Jakten på ny forretningsmodell

Omdal sav­ner imid­ler­tid stør­re enga­sje­ment for å sat­se på kva­li­tets­jour­na­lis­tikk på inter­nett.

— Hvis du sat­ser på nett vil du før eller sene­re fin­ne en for­ret­nings­mo­dell du kan leve med, sier han.

Han spør om avis­hu­se­ne slik vi kjen­ner dem i dag er de som er best egnet til å utvik­le en slik ny for­ret­nings­mo­dell.

— For å få til det­te kre­ves gans­ke sto­re omvelt­nin­ger. Avis­hu­se­ne omta­ler seg selv som insti­tu­sjo­ner — og det er få insti­tu­sjo­ner som revo­lu­sjo­ne­rer seg selv.

Iføl­ge Omdal er avi­se­nes pro­blem at de er vant til å ha to sto­re inn­tekts­kil­der; annon­ser og bru­ker­be­ta­ling. For at jour­na­lis­tis­ke enhe­ter på inter­nett skal bli lønn­som­me må de base­res på man­ge små inn­tekts­kil­der hel­ler enn to sto­re. Omdal ser for seg en for­ret­nings­mo­dell hvor finan­sie­rin­gen del­vis består av til­skudd fra det offent­li­ge, der­iblant en ny presse­støtte­ord­ning, del­vis av annon­ser, del­vis av dis­tri­bu­sjon av nyhe­ter for eksem­pel på mobil­te­le­fon og del­vis av and­re inter­ak­ti­ve tje­nes­ter. Å ta betalt for inn­hold på inter­nett mener han ikke har noe for seg.

— Det blir litt som å set­te opp en bom­ring på sjø­en, det fin­nes all­tid en vei rundt. Og på inter­nett er ikke den­ne vei­en spe­si­elt vans­ke­lig å fin­ne, sier han.

Østbye: Viktigere å styrke dagens ordning

Pro­fes­sor i medie­vi­ten­skap Hel­ge Øst­bye stil­ler seg kri­tisk til Omdals for­slag om å la presse­støt­ten gå til enkelt­in­di­vi­der.

— Jeg mener det er vel­dig vik­tig å opp­rett­hol­de og even­tu­elt styr­ke dagens presse­støtte­ord­ning. Det er vik­ti­ge­re å gi støt­te til menings­bæ­ren­de aviser, nr.2-aviser og små lokal­avi­ser enn å gi støt­te til de størs­te og ster­kes­te avi­se­ne, sier han.

Hvis de ster­kes­te avi­se­ne skal få sub­si­di­ert stoff, må det være ut fra sam­me prin­sipp som for and­re som mot­tar presse­støt­te, mener Øst­bye: At de ikke kan utbe­ta­le kon­sern­bi­drag eller utbyt­te til eier­ne.

— Det er ikke en stat­lig opp­ga­ve å sik­re utbyt­tet til for eksem­pel Schib­steds eiere, sier han.

Han er hel­ler ikke helt enig i Omdals dyst­re spå­dom­mer for papir­avi­se­ne.

— Jeg er ikke sik­ker på at man nå har gått inn i en perm­a­nent kri­se for papir­avi­se­ne. Vi får se på utvik­lin­gen 2–3 år etter at den gene­rel­le øko­no­mis­ke kri­sen er over, sier han.

Nye aktører

Pro­ble­met for papir­avi­se­ne kan, iføl­ge Omdal, bli at and­re aktø­rer i mar­ke­det som ikke har utspring i et alle­re­de etab­lert medie­hus vil over­ta papir­avi­se­nes tid­li­ge­re ster­ke annonse­po­si­sjon. Det­te gjel­der spe­si­elt aktø­rer som base­rer seg på annon­se­ring på inter­nett. Norsk Medie­baro­me­ter viser iføl­ge tall fra Medie­nor­ge at ande­len som leser en nett­avis en gjen­nom­snitts­dag steg fra 10 pro­sent til 35 pro­sent fra 2001 til 2008. Mulig­he­ten for at det vokser frem nye aktø­rer som er uav­hen­gi­ge av de tra­di­sjo­nel­le avis­hu­se­ne, er der­med stor.

— De nye kon­kur­ren­te­ne kom­mer uten­fra avis­hu­se­ne. De er nære og de er sma­le, sier Omdal.

Et eksem­pel på det­te er den ame­ri­kans­ke Craigs­list, et annonse­fo­rum på inter­nett hvor mil­lio­ner av loka­le annon­ser er gjort bredt til­gjen­ge­lig. Det­te kan gå utover annonse­til­fan­get og der­med også inn­tek­te­ne til papir­avi­se­ne. Iføl­ge Omdal er det region­avi­se­ne, de bre­de såkal­te omni­bus­avi­se­ne, som er mest utsatt når annonse­inn­tek­te­ne fal­ler.

— Dis­se avi­se­ne er de som bur­de ten­ke nytt, men de er sam­ti­dig de som er minst egnet til det, nett­opp for­di de er vant til å være sto­re, sier han.

«Hybridjournalister»

Omdal peker på at det jour­na­lis­tis­ke arbei­det kan­skje vil bli prak­ti­sert av and­re typer jour­na­lis­ter enn dem som gjør det i dag. Blant annet trek­ker han frem at grave­jour­na­lis­ter i stør­re og stør­re grad vil være ansatt av sto­re ide­el­le orga­ni­sa­sjo­ner, hel­ler enn av tra­di­sjo­nel­le avis­hus. Jour­na­lis­tik­ken vil på den måten igjen bli ideo­lo­gisk moti­vert, mener han.

Under et fore­drag på Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen nylig vis­te han til et begrep om nyhe­te­ne som øko­sys­tem, pre­get av et sam­spill mel­lom man­ge uli­ke aktø­rer:

Medienes nye økosystem (ill: Steven Berlin Johnson)

Medie­nes nye øko­sys­tem (ill: Ste­ven Ber­lin John­son)

— Jeg tror vi kom­mer til å se man­ge fle­re hybridrol­ler enn tid­li­ge­re, fra helt pro­fe­sjo­nel­le jour­na­lis­ter, via blog­ge­re som skaf­fer seg en viss inn­tekt fra net­tet og over til de som skri­ver rent con amo­re, sier han.

Like­vel mener han også at det er en viss for­skjell på blog­ge­re og «van­li­ge» jour­na­lis­ter.

— Her er vi til­ba­ke til spørs­må­let om hvor­dan presse­støt­ten bør for­de­les. Pro­fe­sjo­nel­le jour­na­lis­ter er pro­fe­sjo­nel­le for­di de får betalt for å være det. Der­for må de også stre­be etter å være bed­re enn dem som gjør det gra­tis. Skal jour­na­lis­te­ne bli lest i et uni­vers med lik aksess for uen­de­lig man­ge fle­re skri­ben­ter, må de kon­kur­re­re på kva­li­tet, sier han.

Debattmøte om mediestøtte, erfaringer fra Danmark

16. novem­ber arran­ge­res debatt­mø­tet «Frem­ti­dens medie­støt­te» på Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. Her vil bl.a. anbe­fa­lin­ge­ne fra den dans­ke medie­støtte­kom­mi­sjo­nen bli pre­sen­tert.

TEMA

J

ournali
stikk

125 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

5 KOMMENTARER

  1. Hvis en omleg­ging av presse­støt­ten kun­ne fram­skaf­fe fle­re sli­ke vel­re­flek­ter­te inn­legg som det­te så vil­le jeg blitt stor­for­nøyd.

  2. Per Flåthe says:

    For­sla­get har mye for­nuf­tig i seg. Ikke minst for oss fri­lan­se­re. Ofte leg­ger vi ned mye tid i å gra­ve fram saker. Dis­se skal i sin tur pre­sen­te­res for redak­tø­rer, som skal ta stil­ling til om det­te er noe for oss fri­lan­se­re å job­be vide­re med. Kre­ver saken litt tid, kvi­er man­ge seg for å si ja, nett­opp på grunn av kost­na­de­ne. En «grunn­lags­in­ves­te­ring» kan bety at saker av stor betyd­ning kom­mer til over­fla­ten. Man­ge gode saker ser ikke ut til å bli «kioskvel­te­re» i utgangs­punk­tet. Grun­di­ge­re under­sø­kel­ser kan snu vik­ti­ge stei­ner. Det mot­sat­te kan også skje, men da har vi ikke uten vide­re arbei­det for­gje­ves. Hører jeg kom­men­ta­ren sove­pute, eller at nett­opp presse­støt­ten gir oss fri­lan­se­re mulig­he­ten for arbeid? Ja, faren for det førs­te er defi­ni­tivt til ste­de, og helt sik­kert en årsak når det gjel­der det and­re. Like­vel kan det være på tide å ten­ke nytt. Kan­skje fin­nes det en bed­re løs­ning som vi ikke har tenkt over.

  3. […] måte. Tema­ene spen­ner fra illust­ra­sjon, pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk til debatt om mediefinansiering.Her har man klart å ska­pe et nett­sted, hvor fag­folk på en lett­fat­te­lig måte har skapt et […]

  4. […] Vox Pub­li­cas gjen­nom­gang viser at sta­ten i 2009 bruk­te 5,8 mil­li­ar­der kro­ner på støt­te til tryk­te medi­er og kring­kas­ting. Sven Egil Omdal vil inn­le­de fre­da­gens semi­nar, som begyn­ner kl. 10.15, med å pre­sen­te­re sitt for­slag om å la deler av presse­støt­ten gå direk­te til enkelt­jour­na­lis­ter. […]

  5. […] måte. Tema­ene spen­ner fra illust­ra­sjon, pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk til debatt om medie­fi­nan­sie­ring. Her har man klart å ska­pe et nett­sted, hvor fag­folk på en lett­fat­te­lig måte har skapt et […]

til toppen