– Du kan ikke være uavhengig journalist på Krim

Å bli værende hjemme på Krim-halvøya hadde vært det samme som å gi fra seg friheten sin, sier den ukrainske journalisten Valentyna Samar. Nå jobber prisvinneren for å hindre maktmisbruk og korrupsjon på Krim og i Ukraina.

– Jeg har job­bet som jour­na­list i mer enn 25 år, men spørs­må­let om fri­he­ten min fikk meg ald­ri til å nøle. Jeg tror at enhver per­son har så mye fri­het som hun kla­rer å erob­re.

Det sier Valen­ty­na Samar (50), ukrainsk jour­na­list og men­neske­ret­tig­hets­for­kjem­per, til Vox Pub­li­ca. I mars mot­tok hun en av stif­tel­sen Fritt Ord og ZEIT-Stift­ungs presse­pri­ser til Russ­land og Øst-Euro­pa for sitt arbeid som uav­hen­gig og kri­tisk jour­na­list i Ukrai­na og på Krim-halv­øya.

I pris­be­grun­nel­sen står det at Samar ble nomi­nert til presse­pri­sen «for­di hun ikke nøler med å pub­li­se­re kri­tis­ke artik­ler om poli­tis­ke tema­er eller under­sø­kel­ser om kor­rup­sjon begått av stat­li­ge myn­dig­he­ter i Ukrai­na. Hun har pub­li­sert en rek­ke tanke­vek­ken­de artik­ler om den ukrainsk-rus­sis­ke kri­gen».

– Det var helt uven­tet for meg å mot­ta pri­sen. Selv­sagt betyr det mye, men jeg tror ikke jeg skjøn­te hvor mye før kol­le­ger rundt om i ver­den begyn­te å sen­de meg gra­tu­la­sjo­ner, for­tel­ler Samar.

– De banket opp journalistene våre

Pris­be­lø­pet på 10000 euro tror hun vil kom­me godt med.

Valentyna Samar, prisbelønt ukrainsk journalist fra Krim-halvøya (foto: Fritt Ord)

Valen­ty­na Samar, pris­be­lønt ukrainsk jour­na­list (foto: Fritt Ord)

– Den­ne pri­sen vil ikke bare hjel­pe meg, men også kol­le­ge­ne mine som fort­satt befin­ner seg på Krim. De tren­ger hjelp. Vi tren­ger å få til­ba­ke loka­le­ne og utsty­ret vårt som ble beslag­lagt av rus­sis­ke styr­ker. I til­legg vil det være med på å støt­te arbei­det mitt med under­sø­ken­de jour­na­lis­tikk, som for tiden drei­er seg om et medie­pro­sjekt om Krim.

Samar job­bet som jour­na­list for tv-sta­sjo­nen Chorno­mors­ka på Krim i fle­re år. Men i fjor på den­ne tiden så hun seg nødt til å flyk­te fra hjem­ste­det sitt. 1. mars 2014 ble redak­sjons­lo­ka­le­ne beslag­lagt av dem hun kal­ler «de små grøn­ne men­ne­ne». Det­te var godt orga­ni­ser­te væp­ne­de styr­ker uten kjenne­tegn på uni­for­me­ne. Sene­re har det vist seg at det var en del av den rus­sis­ke stra­te­gi­en for «hybrid krig­fø­ring» å ska­pe uklar­het rundt dis­se styr­ke­nes sta­tus mens de tok kon­trol­len over Krim. De «små grøn­ne men­ne­ne» var regu­læ­re rus­sis­ke sol­da­ter.

Valen­ty­na Samar

– De tok utsty­ret vårt, de ban­ket opp jour­na­lis­te­ne våre, og i løpet av august var det ingen­ting igjen ver­ken av loka­le­ne eller utsty­ret. Da ble jeg også tatt inn til etter­forsk­nings­lo­ka­le­ne deres og utspurt om det de kal­te eks­tre­mis­me i artik­le­ne mine.

Men det var ikke før i sep­tem­ber at Samar så seg helt nødt til å for­la­te Krim-halv­øya.

– De okku­per­te sko­le­ne. Den ukrains­ke sko­len søn­nen min gikk på ble rus­sisk, og jeg kun­ne ikke se for meg hvor­dan min egen sønn skul­le gå på en rus­sisk sko­le. Jeg for­stod at arbei­det mitt i ver­ste fall kun­ne gjø­re at jeg hav­net i feng­sel, og jeg tvang meg selv til å for­stå at jeg ikke len­ger kun­ne job­be der. Jeg skjøn­te at jeg kun­ne gjø­re mer for hjem­ste­det mitt fra Kiev, så jeg dro.

­Godtar kun «kjekke Putin»

Nå job­ber Samar for det ukent­li­ge nyhets­ma­ga­si­net Mir­ror Weekly, i til­legg til å være direk­tør for den fri­vil­li­ge orga­ni­sa­sjo­nen Infor­ma­tion Press Cen­ter som er et uav­hen­gig presse­sen­ter for ukrains­ke jour­na­lis­ter.

Fle­re uav­hen­gi­ge jour­na­lis­ter i lan­det har den sis­te tiden stått over­for alvor­li­ge ankla­ger fra rus­sis­ke myn­dig­he­ter på Krim. Redak­tør Nata­lya Koko­ri­na ble 13. mars løs­latt etter å ha blitt avhørt i seks timer av det rus­sis­ke sik­ker­hets­po­li­ti­et FSB. I den for­bin­del­se uttal­te advo­ka­ten hen­nes at jour­na­lis­ter som dri­ver med under­sø­ken­de, kri­tisk og uav­hen­gig jour­na­lis­tikk sann­syn­lig­vis vil risi­ke­re både ran­sa­king og avhør i tiden frem­over.

De "små grønne menn". Russiske soldater uten kjennetegn tar kontrollen over Simferopol flyplass på Krim-halvøya 28. februar 2014 (foto: VOA/Wikimedia Commons)

De «små grøn­ne menn». Rus­sis­ke sol­da­ter uten kjenne­tegn tar kon­trol­len over Sim­fero­pol fly­plass på Krim-halv­øya 28. febru­ar 2014 (foto: VOA/Wikimedia Com­mons)

– De som ble på Krim lider. De job­ber under eks­tremt vans­ke­li­ge for­hold, og kan ikke bru­ke sitt eget navn eller vise frem sitt eget arbeid. Hvis de skri­ver om kjek­ke Putin og hans fan­tas­tis­ke poli­tikk, kan de job­be fritt, men det nek­ter de selv­sagt, for­tel­ler Samar.

– Hva vil det si å være en uav­hen­gig jour­na­list på Krim?
– Det vil si å ikke være på Krim. For er du på Krim, kan du i sje­len din være et fritt og uav­hen­gig men­nes­ke, men så len­ge fra­væ­ret av men­neske­ret­tig­he­ter domi­ne­rer slik det gjør nå, er den enes­te måten å være uav­hen­gig jour­na­list på, å job­be fra Ukrai­na. Jeg kun­ne ikke bli på Krim for­di det vil­le vært det sam­me som å gi fra meg fri­he­ten min.

– Et lovløst Krim

Russ­land har for­melt annek­tert Krim og gjort områ­det til en del av den rus­sis­ke føde­ra­sjo­nen, men annek­sjo­nen aner­kjen­nes ikke av det inter­na­sjo­na­le sam­fun­net.

Pris­vin­ne­re fra øst
Fritt Ord og Zeit-Stift­ungs presse­pri­ser for 2015 ble gitt til dis­se jour­na­lis­te­ne og medie­ne:

  • Uke­avi­sen Pskovs­ka­ja Guberni­ja og redak­tø­ren Gali­na Timt­sjen­ko fra Russ­land
  • Byrå­et Slidstvo.Info og jour­na­lis­te­ne Ser­hij Har­masj og Valen­ty­na Samar fra Ukrai­na
  • Nett­me­di­et Net­ga­ze­ti fra Geor­gia

Situa­sjo­nen for befolk­nin­gen på Krim-halv­øya er vans­ke­lig, skri­ver Aman­da Paul fra tanke­smi­en Euro­pean Poli­cy Cent­re i en rap­port. Øko­no­mi­en er sterkt svek­ket, og det er man­ge rap­por­ter om kren­kel­se av mino­ri­te­ters men­neske­ret­tig­he­ter.

– Det fin­nes ingen lov på Krim len­ger. Det fin­nes ingen men­neske­ret­tig­he­ter. Men­neske­ret­tig­hets­si­tua­sjo­nen på Krim er ver­re enn men­neske­ret­tig­hets­si­tua­sjo­nen i Russ­land. Til og med rus­sis­ke men­neske­ret­tig­hets­for­kjem­pe­re har for­talt meg at mye av det som fore­går på Krim nå ald­ri vil­le skjedd i Russ­land, sier Samar.

– På hvil­ken måte er situa­sjo­nen ver­re enn i Russ­land?

– Det hand­ler om antall straffe­sa­ker som ald­ri blir etter­fors­ket. Det fin­nes ingen lov eller retts­sys­tem. Du har ingen ret­tig­he­ter eller rett på dine egne eien­de­ler. Krim er i ferd med å bli en enes­te stor mili­tær­base, og på en mili­tær­base fin­nes ingen ytrings­fri­het.

Samar har fle­re kol­le­ger som fort­satt job­ber på Krim, men det vil hun ikke snak­ke om for­di hun fryk­ter for livet deres. Fleste­par­ten lever med skjult iden­ti­tet.

Knebling av pressefrihet

Orga­ni­sa­sjo­nen for sik­ker­het og sam­ar­beid i Euro­pa (OSSE) har fle­re gan­ger uttalt seg om situa­sjo­nen for presse­fri­het på Krim. Blant annet har alle ukrains­ke tv-kana­ler blitt byt­tet ut med rus­sis­ke kana­ler, og jour­na­lis­ter fra minst 13 uav­hen­gi­ge medi­er, fri­lans­jour­na­lis­ter og blog­ge­re er blitt tru­et, over­falt, nek­tet adgang, for­hørt og kid­na­ppet. Utsty­ret deres er enten blitt kon­fis­kert eller øde­lagt.

– Den kon­ti­nu­er­li­ge øde­leg­gel­sen av frie medi­er på Krim og kneb­lin­gen av uav­hen­gi­ge og kri­tis­ke røs­ter er dypt uro­vek­ken­de. Jeg opp­ford­rer de ansvar­li­ge til å stop­pe medie­sen­sur og sør­ge for jour­na­lis­te­nes sik­ker­het, sa OSSEs repre­sen­tant for medie­fri­het Dun­ja Mija­to­vic da hun besøk­te Krim i begyn­nel­sen av mars.

– Gjør bare jobben min

– Situa­sjo­nen på Krim føl­tes full­sten­dig håp­løs da jeg var der selv. Annek­te­rin­gen er ikke bare en trus­sel mot Ukrai­na, men mot hele ver­den. At inva­sjo­nen aksep­te­res her, betyr at den kan aksep­te­res hvor som helst, og det er far­lig. Vi er kom­met til et punkt der det ikke len­ger bare hand­ler om ytrings­fri­het og ret­tig­he­ter, men om men­neske­liv.

Fak­ta: Krim-halv­øya

  • Styrt av folke­grup­pen krim­ta­ta­re­ne 1441–1783
  • Del av Sov­jet­unio­nen fra 1921
  • Krim­ta­ta­re­ne depor­tert av Sta­lin i 1944 (har fått ven­de til­ba­ke etter 1988)
  • Krim over­ført fra den rus­sis­ke til den ukrains­ke sov­jet­re­pub­lik­ken i 1954
  • Del av det selv­sten­di­ge Ukrai­na fra 1991, med selv­sty­re
  • Annek­tert av Russ­land i 2014
  • Annek­sjo­nen ikke inter­na­sjo­nalt aner­kjent
  • For­de­ling etnis­ke grup­per: 58 pro­sent rus­se­re, 25 pro­sent ukrai­ne­re, 12 pro­sent tata­rer (tall fra folke­tel­ling i 2001).

Kil­der: snl.no, Wiki­pe­dia

– Hvor­dan kla­rer man å fort­set­te å være pro­fe­sjo­nell i en slik pres­set situa­sjon?

– Du er den førs­te til å spør­re meg det spørs­må­let. Jeg gjør bare job­ben min, og jeg prø­ver å lære and­re å gjø­re det sam­me. Hoved­es­sen­sen er at ukrains­ke jour­na­lis­ter tren­ger å være frie, og de som en gang har følt seg frie i job­ben sin vil ald­ri job­be under press. Der­for job­ber vi for at det skal være nor­men, ikke bare på Krim, men i hele Ukrai­na.

Det er ikke over­ras­ken­de at for­nav­net til den 50 år gam­le jour­na­lis­ten betyr «modig». Samar job­ber iher­dig for å avslø­re kor­rup­sjon og makt­mis­bruk i et split­tet Ukrai­na som bærer preg av svært lite presse­fri­het.

– Sen­su­ren kom­mer ikke fra myn­dig­he­te­ne selv, men fra for­ret­nings­menn og sto­re, mek­ti­ge sel­ska­per som eier medie­ne. De sto­re tv-kana­le­ne ble mono­po­li­sert under pre­si­dent Vik­tor Janu­k­o­vitsj og for­delt mel­lom mek­ti­ge oli­gar­ker. Vi ser ingen for­and­ring i dag når det kom­mer til balan­sert jour­na­lis­tikk.

Sier mer, men gjør mindre

Samar for­tel­ler at situa­sjo­nen når det gjel­der makt­mis­bruk og kor­rup­sjon i Ukrai­na i dag er sta­bil, og med det mener hun at lite har skjedd de sis­te åre­ne. Hun ser en gam­mel tra­di­sjon for at det er vik­ti­ge­re å være lojal mot stats­mi­nis­te­ren og pre­si­den­ten enn å være pro­fe­sjo­nell poli­ti­ker.

– Myn­dig­he­te­ne snak­ker mer om å bekjem­pe kor­rup­sjon enn tid­li­ge­re, men gjør mind­re. Men det ukrains­ke sivil­sam­fun­net vokser, og det gjør at de ikke kom­mer til å kun­ne fort­set­te på sam­me måte. Med et vok­sen­de sivil­sam­funn og inter­na­sjo­nalt press på ukrains­ke myn­dig­he­ter, tror jeg at vi vil kun­ne se en for­and­ring.

– Hva kan vi i res­ten av ver­den gjø­re?

– Støtt de inter­na­sjo­na­le og ukrains­ke orga­ni­sa­sjo­ne­ne som job­ber for å for­bed­re situa­sjo­nen. Og følg all poli­tikk som går på å begren­se Russ­lands makt over oss. For meg per­son­lig er det vik­tig at folk viser soli­da­ri­tet med Krim. Hvis Krim ikke kom­mer til­ba­ke til Ukrai­na, vil hele men­nes­ke­he­ten ta et steg til­ba­ke.

TEMA

U

kraina

9 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen