Ny bruk av «gamle» persondata

Samfunnets persondatabaser er ikke Fretex-utsalg. Et kritisk blikk på viderebruk av data.

Det offent­li­ge sit­ter med sto­re meng­der per­son­opp­lys­nin­ger. Man­ge av dis­se er sys­te­ma­ti­ser­te slik at de er for­holds­vis enk­le å fin­ne frem i.

Regist­re­rin­ge­ne kan ha uli­ke for­mål:

  • Opp­lys­nin­ge­ne kan være sam­let inn i den hen­sikt å leg­ge for­hol­de­ne til ret­te for å opp­fyl­le bor­ge­rens krav og ret­tig­he­ter. Typisk vel­ferds­go­der og sosia­le ytel­ser. Eller:
  • De kan være inn­hen­tet for å kun­ne kon­trol­le­re at bor­ge­ren opp­fyl­ler de for­ut­set­nin­ge­ne fel­les­ska­pet har defi­nert som vil­kår for å ha og bru­ke defi­ner­te ret­tig­he­ter. Eksem­pel: Inn­tekt- og for­mues-opp­lys­nin­ger; ’prikk’-regnskap fra motor­vogn-bruk som for­ut­set­ning for å få og behol­de fører­kort.

Per­son­opp­lys­nin­ge­ne blir regist­rert og sys­te­ma­ti­sert fra – hoved­sa­ke­lig – to kil­der:

  • Per­sonen selv gir fra seg opp­lys­nin­ger under hen­vis­ning til sam­funns­fel­les­ska­pe­ts behov og betin­gel­ser. Eller:
  • Opp­lys­nin­ge­ne inn­hen­tes fra pri­va­te eller offent­li­ge kil­der som har kunn­skap om ved­kom­men­de per­soner: Ban­ken, Poli­ti­et, Folke­re­gis­te­ret.

Motviljen mot sletting øker

I dag hoper ast­ro­no­mis­ke meng­der nomi­na­ti­ve per­son­opp­lys­nin­ger seg opp (‘nomi­na­ti­ve per­son­data’ er opp­lys­nin­ger som direk­te eller uten sær­lig bety­de­lig inn­sats kan knyt­tes til en iden­ti­tet — til Kari og Ola; deg og meg).

Lag­rings­me­die­ne blir ikke bare stør­re og stør­re; de blir også bil­li­ge­re og bil­li­ge­re i anskaf­fel­se og bruk. Det kos­ter alt­så lite eller intet å arki­ve­re data som er regist­rert.

Et sen­tralt prin­sipp i euro­pe­isk per­son­vern­lov­giv­ning kan for­mu­le­res slik: Per­son­opp­lys­nin­ger som inn­hen­tes for ett, bestemt for­mål skal slet­tes når for­må­let enten er opp­fylt eller av and­re grun­ner er falt bort.

Det er Data­til­sy­nets erfa­ring i kon­troll­virk­som­he­ten, at det­te prin­sip­pet ikke all­tid respek­te­res og etter­le­ves. Og at tenden­sen går i ret­ning av at mot­vil­lig­he­ten vis-a-vis slet­ting øker.

Men årsa­ken er ikke bare at det ikke kos­ter stort å behol­de per­son­data lag­ret, eller mang­len­de bevisst­het om slette­for­plik­tel­sen: Like ofte kan det være øns­ke om alter­na­tiv bruk til nye kjen­te eller muli­gens ven­ten­de, inter­es­san­te for­mål som gjør at kna­ppen ’dele­te’ for­blir urørt.

Bruk til andre formål frister

Når Kreft­re­gist­ret gjen­nom fle­re år tok vare på og lag­ret posi­ti­ve funn hos de under­søk­te kvin­ne­ne, var det ingen av de berør­te som syn­tes det var annet enn rime­lig og natur­lig. Men når lag­rin­gen også kom til å omfat­te neg­a­ti­ve funn stil­te saken seg anner­le­des. Kvin­ne­ne var ikke direk­te for­talt om lag­rin­gen, og det er vel også tvil­somt om de bur­de ha for­stått at de hav­net i et regis­ter med opp­lys­nin­ge­ne om seg selv og om ’ikke-fun­net’.

Men Kreft­re­gist­ret tenk­te som så at engang i frem­ti­den kan det bli inter­es­sant å grans­ke nær­me­re sam­men­hen­ger og førings­mønst­re som det i dag ikke fors­kes på av uli­ke årsa­ker, men som vil­le kun­ne kas­te nytt lys og gi ny erkjen­nel­se engang i en nær­me­re eller fjer­ne­re frem­tid. Det er i alle deler et akt­ver­dig reson­ne­ment.

Georg Apenes (foto: Berit Roald, Scanpix)

Georg Ape­nes (foto: Berit Roald, Scan­pix)

Sam­tyk­ke kun­ne og bur­de vært inn­hen­tet. At det ikke ble gjort, anfek­ter ikke de sak­li­ge begrun­nel­se­ne for å øns­ke også det­te sto­re del-mate­ria­let fra mam­mo­grafi­un­der­sø­kel­sen bevart for etter­ti­den.

Rundt omkring i for­valt­nin­gens skuf­fer og skap lig­ger det kil­der til per­son­kunn­skap. Dis­se kan ha bety­de­lig ver­di ved bruk i and­re sam­men­hen­ger enn de som de opp­rin­ne­lig er inn­hen­tet for. Nyt­ten kan enten være for pri­mær­kil­den selv eller hen­nes lege, lån­gi­ver, lens­mann eller lig­nings­kon­tor.

Spekt­ret av spe­si­fi­ser­te per­son­opp­lys­nin­ger som er inn­hen­tet under ett sett for­ut­set­nin­ger og som der­for hind­rer sene­re bruk for helt and­re for­mål, for eksem­pel forsk­ning, er vidt. Enhver skjøn­ner at et abort­re­gis­ter i sli­ke situa­sjo­ner nød­ven­dig­vis bør behand­les atskil­lig mer for­sik­tig enn for eksem­pel et vak­si­na­sjons­re­gis­ter. Sen­si­ti­vi­te­ten vil være avgjø­ren­de. At en omsten­dig­het knyt­tet til men­nes­kets liv, over tid, rys­ter av seg tabu­fore­sti­lin­ger og almin­ne­lig­gjø­res i offent­lig­he­tens lys, kan, etter mitt skjønn ikke auto­ma­tisk føre til at et his­to­risk regis­ter til­gjenge­lig­gjø­res.

Per­son­vern­lov­giv­nin­gen og per­son­vern­reg­le­ne ver­ner om den enkel­tes uttal­te eller antat­te inter­es­se, og kan man ikke inn­hen­te sam­tyk­ke til nytt, alter­na­tivt bruk, bør opp­lys­nin­ge­ne hol­des til­ba­ke – i hvert fall i sin nomi­na­ti­ve form. Det bør ikke aksep­te­res at et fler­tall i en grup­pe som aktivt eller gjen­nom pas­si­vi­tet antas å ha sam­tyk­ket til ny bruk av gam­le data om dem, også skal bin­de et pro­te­ste­ren­de mindre­tall når det drei­er seg om sen­si­ti­ve opp­lys­nin­ger.

Det er her også natur­lig å min­ne om at de sto­re gjen­nom­brud­de­ne i gen­etisk forsk­ning for det førs­te gjør det mulig sta­dig mer pre­sist å kun­ne fast­slå og kart­leg­ge til­stan­der og egen­ska­per for data­sub­jek­tets bio­lo­gis­ke lin­je til slekt­nin­ger. Og, for det and­re, vil omfat­ten­de og detal­jert, gen­etisk viten om ett indi­vid kun­ne repre­sen­te­re etis­ke ’peke­re’ mot and­re som det kan­skje vil­le være direk­te umo­ralsk å opp­søke.

Sam­ti­dig må vi hus­ke på at digi­ta­li­se­rin­gen av his­to­ris­ke kil­der knyt­tet til per­soner, for eksem­pel kirke­bø­ker og mann­tall, gjør det sta­dig enk­le­re å få vite hva olde­far døde av og hvor beste­far bod­de gjen­nom sitt livs­løp – hvil­ket kan til­by pikan­te adres­ser for eksem­pel på Jæren.

Det myndige menneske

Det elekt­ro­nis­ke verk­tøy­et set­ter oss i stand til å trek­ke sen­si­ti­ve kon­klu­sjo­ner i sam­men­hen­gen­de ana­ly­ser av hver for seg såre tri­vi­el­le og bana­le data. VISA-ban­kens kunn­ska­per om mine inn­kjøp hos Meny i løpet av en måned, vil kun­ne for­tel­le uret­te ved­kom­men­de atskil­lig om mine vaner, pre­fe­ran­ser og prio­ri­te­rin­ger….

Hen­sik­ten bak per­son­ver­net er å fast­hol­de – helst utdy­pe – at bor­ge­ren blir behand­let og betrak­tet som ”Et Myn­dig Men­nes­ke”. En som blir tatt på alvor; en som har krav på respekt for sin integri­tet.

Umyn­dig­gjø­rel­se — endog i sub­ti­le for­mer – vil kun­ne få uopp­ret­te­lig neg­a­ti­ve kon­se­kven­ser for de pila­re­ne vår sam­funns­form – retts­sta­ten og demo­kra­ti­et – hvi­ler på. Der­for bør det offent­li­ge utvi­se den størs­te var­som­het når det gjel­der til­tak som enten neg­li­sje­rer eller direk­te desa­vu­erer min sty­rings­rett til opp­lys­nin­ger om meg selv.

Sam­let sett er per­son­opp­lys­nings­re­gist­re­ne i stat og kom­mu­ne gigan­tis­ke data­vare­hus. Der kan man fin­ne det mes­te. Men før gjen­bru­ket bør det offent­li­ge ta den tiden, det bry­de­ri­et og de utgif­te­ne som trengs for å skaf­fe frem et behand­lings­grunn­lag: Et aktivt, infor­mert og fritt sam­tyk­ke.

Aggregerte data: Muligheter og fallgruver

Hit­til har jeg i dis­se betrakt­nin­ge­ne tatt utgangs­punkt i nomi­na­ti­ve per­son­data. Det er imid­ler­tid også inter­es­sant å drøf­te videre­bruk av data som ikke kan knyt­tes direk­te til per­soner — aggre­ger­te data.

Det offent­li­ge opp­ret­ter, for­val­ter og utvik­ler også per­son­data­ba­ser med over­då­di­ge per­son­data­meng­der som i sin aggre­ger­te form kan gi nyt­tig infor­ma­sjon. Ikke minst for mar­keds­fø­re­re, sam­funns­plan­leg­ge­re, utbyg­ge­re — eller jour­na­lis­ter.

Bri­te­nes sta­tis­tis­ke sen­tral­byrå har delt de for­en­te kong­døm­me­ne inn i 103 defi­ner­te, sosio-geo­gra­fis­ke typer. Med utgangs­punkt i data fra de regel­mes­si­ge folke­tel­lin­ge­ne, kan de gi mar­keds­fø­re­re nyt­ti­ge opp­lys­nin­ger om hvor det kan løn­ne seg å sat­se. Og hvor defi­ner­te typer varer og tje­nes­ter sta­tis­tisk sann­syn­lig ikke vil fin­ne inter­es­ser­te kjø­pe­re.

Tak­ket være gjel­den­de reg­ler for masse­ut­le­ve­ring av skatte­data, er det nå en enkel sak i Nor­ge å fin­ne ut gjen­nom­snitt­li­ge karak­te­ris­ti­ka for et geo­gra­fisk områ­de som er defi­nert som et post­num­mer.

På mine kan­ter av lan­det med­før­te det­te at poli­tis­ke par­ti­er tok hen­syn til inn­tekts- og for­mues­for­hold når de prio­ri­ter­te inn­sat­sen før senes­te Stor­tings­valg: — Her er det nok ikke mye å hen­te; her gid­der vi ikke å gjen­nom­føre noen ‘bank på’-aksjon… Muli­gens intet stort tap for de berør­te av boi­kot­ten, men ikke desto mind­re tanke­vek­ken­de ?

For noen år siden økte antal­let hjem­løse i New York City plut­se­lig og dra­ma­tisk. Byens bor­ger­mes­ter ba om å få vite hva som karak­te­ri­ser­te den­ne plut­se­lig vok­sen­de grup­pen, og fant da frem til hvem som befant seg i risiko­grup­pen — de som man kun­ne reg­ne med sto i fare for utkas­tel­se fra sine hjem og boste­der. Og så send­te han kom­mu­na­le funk­sjo­næ­rer ut til dem i den hen­sikt å fore­byg­ge: Refi­nan­siere, skaf­fe lån og ned­be­ta­lings­ord­nin­ger osv. for bor­ge­re som kan­skje ikke selv had­de de nød­ven­di­ge res­sur­ser for å utnyt­te eksis­te­ren­de, men ikke påak­te­de ord­nin­ger.

En god jour­na­list vil selv­sagt vite noe om den invi­ta­sjon til for­has­te­de slut­nin­ger om den enkel­te enhver gene­ra­li­se­ring vil inne­bære. Ikke for ingen­ting sies det at ‘sta­ti­stikk’ — nest etter de ‘sorte’ og de ‘hvi­te’ — er den mest bruk­te for­men for løgn.

Det er alt­så fullt mulig å hol­de seg per­son­vern­lov­giv­nin­gen etter­ret­te­lig og unn­gå over­tramp i for­hold til per­son­opp­lys­nings­lo­ven, men like­vel kom­me galt av sted for­di man reg­ner med at alt som karak­te­ri­se­rer den defi­ner­te grup­pen auto­ma­tisk også gjel­der den enkel­te med­lem av den sam­me grup­pen. Når for noen år siden en avis i Cali­for­nia sam­kjør­te lis­ten over inne­ha­ve­re av kjøre­kort med lis­ten over mot­ta­ge­re av offent­li­ge bidrag til blin­de og svak­syn­te, fant den ut at det kjør­te 18 blin­de omkring på sta­tens vei­er.

Den slags blir det selv­sagt fen­gen­de over­skrif­ter av, men for at sam­men­stil­lin­gen av de to base­ne skal kun­ne gi edrue­lig mening, var det nød­ven­dig for avi­sens med­ar­bei­de­re å gra­ve seg bak­over i tal­le­ne.

Og selv­føl­ge­lig har man hørt om man­nen som druk­net i elven som var gjen­nom­snitt­lig 40 cm dyp.…?

TEMA

O

ffentli
ge data

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] Ape­nes blog­get i dag om at mot­vil­jen til å slet­te per­son­data rundt om øker. På tross av at «kon­trak­ten» de er inn­sam­let med hjem­mel i er utgått. «Kjekt å ha» er […]

til toppen