Derfor mislykkes demokratiet i Russland

Mangel på en demokratisk politisk kultur driver Russland i autoritær retning.

Da Sov­jet­unio­nen kol­lap­set, star­tet Russ­lands lede­re inn­fø­rin­gen av et demo­kra­tisk regi­me. Fra 1997 har orga­ni­sa­sjo­nen Free­dom House vur­dert Russ­land som sta­dig mind­re demo­kra­tisk, og fra 2005 defi­ni­tivt som en ikke-demo­kra­tisk stat. Det­te begrun­nes med bety­de­lig inn­skren­ke­de poli­tis­ke og sivi­le ret­tig­he­ter. Men hvor­for rever­se­res utvik­lin­gen i ret­ning demo­kra­ti?

Den rus­sis­ke kon­sti­tu­sjo­nen av 1993 er demo­kra­tisk, tross makt­for­de­ling i pre­si­den­tens favør. Lan­det har demo­kra­tis­ke insti­tu­sjo­ner, gjen­nom­fø­rer regel­mes­si­ge valg og har hatt øko­no­misk vekst, hvil­ket anse­es som posi­tivt i for­hold til demo­kra­tisk utvik­ling. Det er imid­ler­tid lite som fun­ge­rer i tråd med kon­sti­tu­sjo­nen. Pre­si­den­ten har i prak­sis myn­dig­het til å sty­re ale­ne; val­ge­ne er i øken­de grad pre­get av valg­fusk; sivil­sam­fun­net er pas­sivt og retts­ve­se­net poli­tisk styrt og kor­rupt.

Man­ge­len på en demo­kra­tisk poli­tisk kul­tur i Russ­land er etter mitt syn en vik­tig del av for­kla­rin­gen på hvor­for kon­sti­tu­sjo­nen ikke etter­le­ves i prak­sis, og hvor­for lan­det beve­ger seg i auto­ri­tær ret­ning. Den­ne for­kla­rings­va­ria­be­len ute­la­tes ofte når demo­kra­ti­se­ring, eller man­gel på sådan, skal for­kla­res.

Hva er politisk kultur?

Stats­vi­te­ren Chris­ti­an Wel­zel hev­der i en artik­kel fra 2006 at en demo­kra­ti­se­rings­pro­sess må dri­ves av et øns­ke om fri­het og demo­kra­ti i befolk­nin­gen for å lyk­kes. Det­te er et godt utgangs­punkt for dis­ku­sjo­nen om poli­tisk kul­tur; defi­nert som befolk­nin­gens ver­di­er, hold­nin­ger og adferd (se Almond and Ver­ba, 1989). Der­som dis­se ikke er demo­kra­tis­ke, har hel­ler ikke demo­kra­ti­et et solid rot­fes­te i befolk­nin­gen. De mest tungt­vei­en­de kom­po­nen­te­ne i den rus­sis­ke poli­tis­ke kul­tu­ren er his­to­ris­ke tra­di­sjo­ner og mang­len­de nasjo­nal iden­ti­tet.

Russ­land har ingen demo­kra­tisk his­to­rie eller tra­di­sjon. En rød tråd gjen­nom his­to­ri­en er ”per­soni­fi­sert makt”, der en sterk leder har all makt og er over­ord­net res­ten av sam­fun­net. Lan­ge tra­di­sjo­ner med en sterkt kon­trol­le­ren­de og auto­ri­tær leder har bidratt til at fol­ket ver­ken er vant til å måt­te mene noe eller å bli bedt om å ytre sine menin­ger. Etter et tiår pre­get av sosia­le pro­ble­mer, kor­rup­sjon og øko­no­misk kol­laps under inn­fø­rin­gen av demo­kra­ti på 1990-tal­let, var let­tel­sen stor da Vla­di­mir Putin kom til mak­ten i 2000. Han styr­ket og sta­bi­li­ser­te lan­det øko­no­misk og poli­tisk, og befolk­nin­gen had­de fått til­ba­ke en sterk leder som tok avgjø­rel­se­ne for dem (se mer om det­te hos Shevt­s­o­va, 2007, 2009; Sakwa, 2008, Linz og Ste­pan, 1996).

En domi­ne­ren­de his­to­risk arv bidrar også til å for­me lan­dets nasjo­na­le iden­ti­tet, som kan anses som for­hol­det mel­lom stat, nasjon og demo­kra­ti. For å kun­ne sam­les om de sam­me demo­kra­tis­ke ver­di­ene, bør befolk­nin­gen føle til­hø­rig­het og fel­les­skap gjen­nom nett­opp en nasjo­nal iden­ti­tet. Den­ne byg­ges opp over tid, gjen­nom sosia­le kon­trak­ter i sam­fun­net samt fol­kets suve­re­ni­tet (se Linz m.fl. 1996). Det­te mang­ler i Russ­land, og lan­dets nasjo­na­le iden­ti­tet anses i bes­te fall å være svak. En for­kla­ring på det­te kan være sta­di­ge grense­end­rin­ger som har bidratt til å gjø­re lan­det eks­tremt frag­men­tert og split­tet, hvil­ket igjen kom­pli­se­rer pro­ses­sen med dan­nel­se av en nasjo­nal iden­ti­tet (se Tor­bak­ov, 2007; Diuk, 2009).

Politisk kultur og demokratiseringsprosessen

Med tra­di­sjon for ster­ke auto­ri­tæ­re lede­re og en svak nasjo­nal iden­ti­tet, er utgangs­punk­tet for den poli­tis­ke kul­tu­rens demo­kra­tis­ke påvirk­ning dår­lig. Iføl­ge Almond og Ver­ba antas poli­tisk kul­tur å påvir­ke demo­kra­ti­se­rings­pro­ses­sen i lan­det gjen­nom legi­ti­mi­tet, hold­ning til auto­ri­tet, poli­tisk del­ta­kel­se og sivil­sam­fun­net.

Under­sø­kel­ser viser at rus­se­re ikke har en fel­les opp­fat­ning av hva demo­krati­be­gre­pet inne­bæ­rer, og at det ikke fin­nes noen dypt­lig­gen­de opp­fat­ning i befolk­nin­gen om at demo­kra­ti er det bes­te styre­set­tet for Russ­land. Befolk­nin­gen har stor til­lit til stats­mi­nis­ter Putin og pre­si­dent Med­ved­ev, hvil­ket kan tol­kes som støt­te til et trygt og sta­bilt sam­funn, hel­ler enn til regi­met i seg selv. Sli­ke lave for­vent­nin­ger til demo­kra­ti og demo­kra­tisk styre­sett kan åpne for at poli­tis­ke lede­re til­la­ter seg ude­mo­kra­tisk spill etter­som befolk­nin­gens pre­fe­ran­ser er orden i sam­fun­net frem­for demo­kra­ti. Dis­se fak­to­re­ne er vik­ti­ge ledd i for­kla­rin­gen på den rever­ser­te demo­kra­ti­se­rings­pro­ses­sen, for­di de viser liten tro på demo­kra­ti­ets legi­ti­mi­tet og sosi­al aksept for regi­met.

babushka_statistikk_2

Den tra­di­sjo­nel­le auto­ri­tæ­re styre­for­men kan i stor grad antas å ha bidratt til å for­me befolk­nin­gens hold­ning til auto­ri­tet. Befolk­nin­gen har stor til­lit til Putin (som per­son) og til pre­si­dent­ver­vet, og lav til­lit til øvrig auto­ri­tet som poli­ti og retts­ve­sen. Det nylig fat­te­de ved­ta­ket om utvi­del­se av pre­si­dent­pe­rioden fra fire til seks år, har også bred støt­te i befolk­nin­gen. Det­te under­stre­ker stor til­lit og opp­slut­ning om pre­si­den­ten (og/eller Putin), samt et øns­ke om mer makt til pre­si­dent­em­be­tet.

Den poli­tis­ke del­ta­kel­sen i Russ­land kan opp­sum­me­res som gene­relt høy, men syn­ken­de. Det­te gjel­der alle for­mer for poli­tisk del­ta­kel­se. Den let­test mål­ba­re er valg­del­ta­kel­se, som i utgangs­punk­tet er et godt demo­kra­tisk tegn, men i Russ­land fin­nes fle­re tegn på at val­get som hel­het ikke er demo­kra­tisk selv om stem­me­giv­nin­gen er det. I prak­sis er det for eksem­pel få eller ingen kan­di­dat- eller par­ti­al­ter­na­ti­ver, og nyhets­me­die­ne mani­pu­le­res nøye av myn­dig­he­te­ne. Den lave ande­len av poli­tisk inter­es­ser­te og poli­tis­ke dis­ku­sjo­ner, støt­ter opp om antyd­nin­gen om at valg­del­ta­kel­sen ikke nød­ven­dig­vis er et resul­tat av poli­tisk enga­sje­ment og inter­es­se (se også Pin­tor og Gra­t­schew, 2002 (pdf); Sakwa, 2008).

Valg­del­ta­kel­sen i Russ­land har sun­ket paral­lelt med til­li­ten til poli­ti­ker­ne (for­uten Putin) og poli­tis­ke par­ti­er. I til­legg er inter­es­sen for og akti­vi­te­ten i orga­ni­sa­sjo­ner nes­ten ikke-eksis­te­ren­de. Det­te tyder på liten vil­je til poli­tisk hand­ling, og kan eksem­pel­vis skyl­des liten inter­es­se for det poli­tis­ke liv og for å benyt­te seg av press-virke­mid­ler, eller bare for å mene noe. Det kan også skyl­des frykt for repre­sa­li­er fra myn­dig­he­te­ne, som under sov­jet­ti­den, eller mang­len­de tro på at det nyt­ter å være aktiv. Uav­hen­gig av årsa­ken til den lave akti­vi­te­ten, er mang­len­de poli­tisk enga­sje­ment neg­a­tivt for kon­so­li­de­rings­pro­ses­sen. Etter­som det er nett­opp fol­kets menin­ger som lig­ger til grunn i demo­kra­ti­et, er det et demo­kra­tisk pro­blem at bor­ger­ne i stor grad vel­ger å ikke frem­me sine øns­ker og menin­ger (se også fle­re menings­må­lin­ger fra World Values Sur­vey).

Demokratisk fundament mangler

Opp­sum­mert har alt­så det rus­sis­ke fol­ket liten til­lit til og øns­ke om et demo­kra­tisk regi­me. Tra­di­sjo­nen med en sterk leder med mye makt er frem­tre­den­de, og under­byg­ges av både eks­pli­sitt og impli­sitt støt­te til Putin og/eller pre­si­dent­ver­vet, og av lavt poli­tisk enga­sje­ment. Etter­som den rus­sis­ke poli­tis­ke kul­tu­ren ikke er demo­kra­tisk eller påvir­ker utvik­lin­gen av regi­met i demo­kra­tisk ret­ning, er det nær­lig­gen­de å anta at den også påvir­ker regi­mets insti­tu­sjo­ner, for etter­som det ikke fin­nes noe demo­kra­tisk fun­da­ment i befolk­nin­gen har dan­nel­sen av insti­tu­sjo­ne­ne hel­ler ikke et demo­kra­tisk utgangs­punkt. Føl­ge­lig kan den poli­tis­ke kul­tu­ren hev­des å være en vik­tig fak­tor i seg selv, men også en vik­tig bidrags­yter til at de poli­tis­ke insti­tu­sjo­ne­ne som er ned­felt i Russ­lands kon­sti­tu­sjon ikke fun­ge­rer slik de bur­de — nem­lig demo­kra­tisk.

Med Russ­land som empi­risk eksem­pel, under­byg­ges Wel­zels påstand om et sterkt øns­ke om fri­het og demo­kra­ti som for­ut­set­ning for å lyk­kes med demo­kra­ti­se­rings­pro­ses­sen. Med utgangs­punkt i under­sø­kel­se­ne som er nevnt over, er det føl­ge­lig vans­ke­lig å fore­stil­le seg et demo­kra­tisk Russ­land i nær frem­tid. I så fall trengs en dras­tisk end­ring i den rus­sis­ke men­ta­li­te­ten, noe som tar lang tid – sær­lig etter­som de rus­sis­ke medie­ne i stor grad er stats­styrt i et rela­tivt luk­ket sam­funn.

Om artikkelen, tallmateriale, litteraturliste

Artik­ke­len byg­ger på for­fat­te­rens mas­ter­opp­ga­ve i sam­men­lig­nen­de poli­tikk ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen.

Last ned tall­ma­te­ria­let bak figu­ren i artik­ke­len: ods-for­mat | xls-for­mat.

Noe av kilde­grunn­la­get for artik­ke­len er len­ket til i teks­ten. Over­sikt over øvrig lit­te­ra­tur:

Almond, Gab­ri­el A., and Sid­ney Ver­ba. 1989. The civic cul­tu­re: poli­ti­cal atti­tu­des and democracy in five nations. New­bury Park, Calif.: Sage Pub­li­ca­tions.
Diuk, Nadia. 2009. «Is The­re a Key?» Jour­nal of Democracy 20 (2):56–60.
Linz, Juan J., and Alfred Ste­pan. 1996. Pro­blems of democra­tic tran­sition and con­so­li­da­tion: southern Euro­pe, South Ame­rica, and post-com­mu­nist Euro­pe. Bal­ti­more, Md.: Johns Hop­kins Uni­ver­sity Press.
Sakwa, Richard. 2008. Rus­sian Poli­tics and Socie­ty. 4 ed. Lon­don, New York: Rout­led­ge.
Shevt­s­o­va, Lilia. 2007. Rus­sia — Lost in Tran­sition. The Yelt­sin and Putin Legacies. Wash­ing­ton, D.C.: Car­ne­gie Endow­ment for Inter­na­tio­nal Peace.
———. 2009. «The Return of Per­so­na­lized Power.» Jour­nal of Democracy 20 (2):61–5.
Wel­zel, Chris­ti­an. 2006. «Democra­tiza­tion as an Eman­ci­pa­ti­ve Process: The Neg­lected Role of Mass Moti­va­tions.» Euro­pean Jour­nal of Poli­ti­cal Rese­arch 45 (6):871–96.

TEMA

D

emokrat
i

33 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen