Hjernevask: Hvorfor fremstår Lorentzen og Egeland dumme?

Hvis ingen hører deg gi gode argumenter, er det ingen som tror du har noen gode argumenter.

NRKs fjern­syn­spro­gram Hjernevask ”bry­ter med grunn­leggende jour­nal­is­tiske prin­sip­per”, skrev kjønns­forsker Jør­gen Lorentzen (UiO) på Aftenposten.no på ons­dag (3. mars).  Han hadde bestemt seg for ikke å kom­mentere pro­gram­met. Han mente at seerne ville se at pro­gram­led­er Har­ald Eia hadde en tydelig agen­da og ville tolke pro­gram­met – og Lorentzens deltakelse – ut i fra dette. De ville se at han som kjønns­forsker var fanget i et jour­nal­is­tisk bakhold­san­grep. Men slik gikk det ikke. Allerede dagen etter beg­y­nte mai­lene å strømme inn hos Lorentzen. De slo fast, forteller han: ”at jeg var dum, dum­mere, dummest, full­s­tendig idiot og om jeg ikke hadde skjønt at kjønn var biologisk”.

Jeg skal ikke innlate meg på å vur­dere i hvilken utstrekn­ing kjønn samt maskulin og fem­i­nin adferd er (mest) biol­o­gisk eller kul­turelt betinget. Jeg skal heller ikke vur­dere om Lorentzen og Cathrine Ege­land (Forskn­ingsled­er ved Arbei­ds­forskn­ingsin­sti­tut­tet) tar feil i det de sier i pro­gram­met, om de er ensidi­ge og dårlige forskere eller om Lorentzen er en ”ide­ol­o­gisk for­blin­da mann”, som Jon Hus­tad skrev i Aftenposten.no. Retorisk sett er det – i første omgang – ikke så inter­es­sant om forskerne fak­tisk er inkom­pe­tente eller ide­ol­o­gisk for­blind­et. Det inter­es­sante er hva som får dem til å frem­stå slik i programmet.

En retorisk analyse kan hjelpe oss med å forstå dette. Ser vi nærmere på forskernes argu­men­tasjon og frem­still­in­gen av deres per­son­lige karak­ter i pro­gram­met er det ikke under­lig at de fleste seere mente at Lorentzen og Ege­land gjorde en dårlig figur.

For det første var det grunn­leggende forskjeller på den type argu­men­tasjon kul­tur­forskerne (Lorentzen og Ege­land) og deres mot­standere – vi kan kalle dem ”biolo­gene” – frem­førte i pro­gram­met. Forskerne som men­er at biolo­gien er vik­tig for å fork­lare hvor­for gut­ter og menn oppfør­er seg på noen måter og jen­ter og kvin­ner på andre, frem­førte hov­ed­sake­lig argu­men­tasjon for deres sak (det vi i retorikken kaller pro­ba­tio). Med eksper­i­menter og sta­tis­tikk fikk de fork­lare hvor­for biolo­gien spiller en rolle. De gav pås­tander om sak­en og støt­tet disse pås­tander med gode grunner.

Har­ald Eia inter­vjuer Jør­gen Lorentzen (foto: nrk.no)

Vi vet ikke hva som er klip­pet bort, men i pro­gram­met fremkom Lorentzen og Ege­land ikke med mye sub­stan­siell argu­men­tasjon for at adferd er kul­turelt betinget. De gav alt­så ikke noen særlig gode grun­ner for deres posisjon. I stedet kom de mest med utsagn om hvor­for ”biolo­gene” tar feil. Frem­for pro­ba­tio bedrev de mest refu­ta­tio – gjen­driv­else og avvis­ning av mot­standeres syn­spunk­ter. Effek­tiv argu­men­tasjon involver­er både opp­bygn­ing av støtte for egne pås­tander og avvis­ning av mot­standerens pås­tander. Med meget få unntak er det vik­tig­ste imi­dler­tid alltid opp­bygnin­gen av egen sak (pro­ba­tio). Det så vi ikke mye til hos kul­tur­forskerne. Her hørte vi mest ube­grun­nete avvis­ninger av arten: ”Det er dårlig forskn­ing”, ”Det er gam­meldags”, ”Ingen tenker slik mer”. Tilbake­vis­nin­gen – som vi så den i fjern­synet – hadde mest karak­ter av pos­tu­lat og mis­tenke­lig­gjøring. Vi fikk ikke mange gode grun­ner til at kul­tur er avgjørende, og vi fikk ikke noen sak­lig grunn til at biolo­genes forskn­ing skulle være så problematisk.

Kul­tur­forskernes vik­tig­ste – og tilsynela­tende eneste – argu­ment var at små gut­ter og jen­ter gjen­nom måten vi forhold­er oss til dem kul­tiveres og opp­dras til å blive masku­line menn og fem­i­nine kvin­ner. Vi klær jen­ter i rosa og gut­ter i blått, vi sier ”for en tøff liten gutt” til gut­tene og ”å for en nydelig prins­esse, gu, gu, gu” til jen­tene – som Dag­bladets Mar­tine Aurdal så ele­gant uttryk­te det. Men dette argu­mentet ble raskt avvist av ”biolo­genes” obser­vasjon­er og empiriske under­søkelser, som for eksem­pel vis­er at selv meget små baby­er har tydelige kjønns­forskjeller. At ”biolo­gene” i Hjernevask frem­står mer over­be­visende enn kul­tur­forskerne er alt­så ikke over­rask­ende. Før det første argu­menter­er de for sin egen sak, mens kul­tur­forskerne argu­menter­er imot de andres, for det andre lig­ger biolo­genes fork­lar­ing tettest på de fleste men­neskers hverdagser­faringer, og for det tred­je er empiri nesten alltid mer over­be­visende enn teori.

En ting til: Vi over­be­vis­es ikke bare av argu­menter, men også av karak­teren til dem som frem­før­er argu­mentene. Det påvirk­er hvor­dan vi opp­fat­ter argu­men­tasjo­nen. Vi har van­ligvis et mer pos­i­tivt bilde av den som kom­mer med sak­lige argu­menter, enn av den som mest kri­tis­er­er motstanderen.

Mens ”biolo­gene” var for­sik­tige i deres kon­klusjon­er, argu­menterte nyansert og aksepterte at også kul­tur og miljø hadde inn­fly­telse, frem­stod kul­tur­forskerne mer ensidi­ge og avvisende. ”Hvor­for er de så frenetisk opp­tatt av kjønns­forskjel­lene”, spør Jør­gen Lorentzen, da han kon­fron­teres med ”biolo­genes” argu­menter. Men sett i lyset av ”biolo­genes” for­sik­tighet og hans egen totale avvis­ning av biol­o­giske og genetiske fork­laringer, frem­står han som det han anklager de andre for å være.

Det andre pro­gram­met i serien Hjernevask ble sent mandag 8. mars. Her var spørsmålet om intel­li­gens og skoleevn­er kan påvirkes av kul­tur, miljø og fam­i­lie eller om også dette er mest genetisk betinget. Lorentzen synes å ha rett i at NRK og pro­gram­led­er Har­ald Eia har en tydelig agen­da. Det er i hvert fall ingen tvil om at de to første pro­grammene i serien helt åpen­bart støt­ter biol­o­giske fork­laringer på hvor­dan vi utvikler oss som per­son­er. Men retorisk sett er det ingen over­raskelse at kul­tur­forskerne i pro­gram­met ikke virk­er over­be­visende. Selv om Eia kan­skje har en agen­da – og det må være åpen­bart for enhver – så ber han jo likev­el kul­tur­forskerne om gode argu­menter for deres sak. Men de kom­mer aldri.

Som seere kan vi ikke pre­sist hvor­dan noe er bun­det sam­men eller hva som er klip­pet fra. Det er mulig at pro­gram­met på redelig vis frem­stiller alle deltak­ernes beste argu­menter, og det er mulig at kul­tur­forskernes gode argu­menter på ure­delig vis er fjer­net eller øde­lagt. Men det er sikkert at seerne ikke får gode argu­menter for kul­turens og miljøets betydning.

TEMA

R

etorikk

104 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

11 KOMMENTARER

  1. Jør­gen Lorentzen har klaget over at han ikke fikk nok taletid i pro­gram­met. Så vidt jeg kunne se fikk han minst like mye taletid som andre forskere som var inter­vjuet, og fikk i til­legg lov å kom­mentere reak­sjonene fra psykol­o­giske forskere. Prob­lemet for Lorentzens ståst­ed er nok ikke at han er uret­tfer­dig behan­dlet i pro­gram­met, men at han rett og slett er både ensporet, ide­ol­o­gisk og rel­a­tivt usym­pa­tisk slik han fremkom­mer i pro­gram­met. Lorentzen har frem­stått på akku­rat samme måte helt uavhengig av dette pro­gram­met: Da noen biologer og psykologer i 2008 luftet et forholdsvis mod­er­at inn­spill av samme type vi så fra psykolo­gene i Hjernevask (dvs. “ikke glem biolo­gien og psykolo­gien”), fikk de fra Jør­gen Lorentzen høre at de var “bio­fas­cis­ter”, drev med “psykovrøvl” og burde “abdis­ere som forskere”. Lorentzen hadde ingen argu­menter for hvor­for biolo­gi og psykolo­gi var irrel­e­vant i spørsmålet om fød­sel­som­sorg, i stedet bruk­te han grov kjeft og avskrev hele fagom­råder (man må jo spørre seg hvor­for lit­ter­aturviten­skap (Lorentzens fag) skulle være mer rel­e­vant enn biolo­gi og psykolo­gi i spørsmålet om men­nes­kets natur og omsorg for småbarn). Den typen “argu­menter” (eller man­gel på sådanne) som Lorentzen frem­stod med i Hjernevask er alt­så noe han har frem­stått med i mange sam­men­henger i lang tid. Jør­gen Lorentzen reg­nes som totalt user­iøs og som en lettvek­ter i skan­di­navisk kjønns­forskn­ing, likev­el får han av ufork­larlige grun­ner penger til sin “forskn­ing” i Norge. Han uttaler seg gjerne skråsikkert om ting som lig­ger mile­vis uten­for hans fagom­råde og som han ikke vet noen ting om, og er i til­legg ekstremt ufin og bøl­lete over­for forskere fra andre disi­plin­er og generelt de han er uenig med. Jør­gen Lorentzen dri­ver ikke med viten­skap, men med verdiløs, ensporet synsing.

  2. Her er en lenke til sak­en fra 2008 hvor Lorentzen snakket om bio­fas­cis­ter, psykovrøvl m.v.: http://www.universitetsavisa.no/ua_lesmer.php?kategori=nyheter&dokid=47de94cd414969.81665052

  3. Morten Veland says:

    Først: veldig kjekt å få finne analy­sen på dagbladet.no også. 

    Har ikke en del av betyd­nin­gen for at forskerene virk­er dumme, med å gjøre at Har­ald Eia virk­er smartere enn noen sinne? Når pro­gram­met startet var hans innle­dende ethos (i hvert­fall hos majoriteten av seerne) ikke særlig preget av å holde tro­verdighet på området som omhan­dler forskn­ing. Dette er jo en humorist av rang og jeg tror mange kan opp­fat­te forskere som “dumme”, etter­som Eia ikke først og fremst er kjent for utdan­nelsen sin, dermed ser vi Eia sette forskerne på plass.

    Jeg synes forøvrig Eia er den som klar­er å sette ord på hva som blir sagt, med sin hyp­pige bruk av metafor­er når han kon­verser­er med forskerene. Det virk­er heller ikke i forskerenes favør når de for eksem­pel dri­ver med annslag på hva som er påvirkn­ing fra miljø og hva som er genetisk. Da utrykker bare alle forskerene at de alle er uenige og at vi dermed ikke kan tro på hva de sier.

  4. Jeg for min del synes det mest inter­es­sante er at folk plut­selig BRYR seg om hva forskerne småk­jek­ler om! Vi har nok av forskere som pub­lis­er­er den ene avhan­dlin­gen etter den andre for eget skrive­bord. Når Eia vis­er frem argu­mentene på den måten han gjør, tvinger han OSS til å ta still­ing. Og det er BRA — uansett hvilken leir man tilhør­er. Jeg så pro­gram­met om hvorvidt IQ er arvelig — og kjøper ikke HELT at løpet er kjørt i det du beg­yn­ner å puste. Jeg for min del tror at det ret­temiljøet gjør mye fra eller til når det er snakk om hva du bruk­er av de gavene du har fått med deg fra fød­se­len. Miljø ER en fak­tor tror jeg (fort­satt) — men det er “Hjer­nen” til Eia som har fått meg til å tenke over det. TAKK!

  5. Så flott at det ikke bare er jeg som inter­esser­er meg for dette aspek­tet ved pro­gram­met. Jeg satt også og lurte litt på hva som hadde blitt klip­pet bort, men da mest av alt hva av Eias spørsmål og småprat som var blitt klip­pet. Hvis man observer­er Lorentzen og Ege­land på det første klip­pet deres og så på det andre så virk­er det soleklart for meg at de tror de har Eia med på laget i første del og at de blir over­rum­plet i den andre delen da de plut­selig angripes. Ikke at jeg men­er det er galt i seg selv, jeg synes jo slike ting er mor­somme og smarte, men det fork­lar­er jo litt av de dårlige svarene og den forstokkede talen. 

    Jeg savnet også at Eia skulle spørre biolo­gene mer kri­tiske og inter­es­sante spørsmål, men der nøy­er han seg med å nikke, smile og bygge opp under kred­i­biliteten deres med små kommentarer.

  6. Hvis man tror at Loret­zen har blitt uret­tfer­dig behan­dlet så kan man jo lese hans eget inn­legg i Aften­posten. Her har han alle muligheter til å fork­lare sin syn. Hva får man? En sam­ling pin­lige insin­u­asjon­er og håpløse argu­menter. Det å forske i om “det er flere ven­stre­hendte som er homofile” synes han er kuriøst. Hvor­for det? Er det for­di han allerede har bestemt at homofili er en sosial konstruksjon?

  7. Jens E. Kjeldsen says:

    Takk for mange gode kom­mentar­er! Inter­es­sant å lese. Det er tilsynela­tende ikke mye som kan engas­jere som en lett bland­ing av forskere, arv og miljø og en norsk komiker.

    Jeg vil bare få under­streke at min inten­sjon med blog­ginn­legget verken var å forsvare den ene eller annen side eller å hevde at den ene siden ble manip­ulert eller uret­tfer­dig behan­dlet av NRK og pro­gram­led­eren. Jeg søk­te å si noe om hvilke type argu­men­tasjon som de forskjel­lige deltakere fremkom­mer med i pro­gram­met og hvor­dan det frem­står retorisk.

    Mitt enkel poeng var at når de fleste seere (antagelig) for­later pro­gram­met med den opp­fat­nin­gen at arv naturligvis har betyd­ning, så var det især for­di det ikke kom noen gode argu­menter som støt­ter antagelsen om at arv ikke har — eller har min­i­mal — betyd­ning. Om det er for­di disse argu­menter ikke finnes eller for­di de ble forhin­dret i å kom­mer frem var ikke så vik­tig i min sam­men­heng i dette inn­legget. Jeg ville vise hvor­dan to typer argu­men­tasjon og karak­ter­frem­still­ing påvirk­er tro­verdigheten og overbevisningskraften.

  8. Skjøn­ner det. Fra et retorisk per­spek­tiv kan man beskrive dette på føl­gende måte: Loret­zen kom­mer dårlig ut av pro­gram­met. Han skriv­er debat­tinn­legg der han begår retorisk hara-kiri og graver et dypere hull.

  9. […] Jens Elmelund Kjeldsen/VOX PUBLICA hadde en inter­es­sant analyse av pro­gramkon­septet: AT «BIOLOGENE» i Hjernevask frem­står mer […]

  10. […] fem mest leste artik­lene i 2010 Hjernevask: Hvor­for frem­står Lorentzen og Ege­land dumme?, av Jens E. Kjeld­sen. Fritt Ord gir mil­lion­er til blog­ger, av Olav A. Øvre­bø. Char­ta 08 — […]

  11. Hjernevask er noe av det mest for­frisk­ende innen­for fritenkn­ing i Norge på lenge, og under­teg­nede bifall­er geni­et Har­ald Eia for stor teater­sport med det tvety­di­ge navnet “hjernevask” som forstavn og harpun mot indoktrinering.

    Mange akademikere har benyt­tet spisse albuer for å komme seg frem, blir ven­ner med de rette, og drit­er ut de de ikke har behov for, alt for å komme til matfatet.

    Jeg møtte disse tak­tikkene på Blind­ern på 80 tal­let, hvor jeg uten grunnlag ble skjelt ut av en fyr , det var en ren hers­keteknikk pga stedlig damerivalisering. 

    Denne strå­manns tak­tikken var bare en øvelse blant selvopp­nevnte alfa han­ner for å markere revir, og den samme typen aggresjo­nen ble og blir benyt­tet i kamp om andre sosiale posisjon­er som verv og anerk­jen­nelse i akademia.

    Ist­edet for å vinne med sak­lige argu­menter, prøver man å vinne via andre veier, som utp­syk­ing, utskjelling, utfrys­ing, søp­pelka­st­ing o.l., you name it!

    Det er helt tydelig at det ikke er de smarteste som alltid vin­ner kam­p­ene, de er for redelige, sånn som Eia, som heller vil tilbake som komik­er, å være for smart er en kjem­pestor trussel tydeligvis, man blir utsatt for psykisk press allehånde.

    Ide­ol­o­gisk og poli­tisk kor­rek­thet har sin mis­jon, men den er også en sove­pute og en en tyrann, vek­selsvis, og da kan jeg minne om Thomas Kuhns bok, “Viten­skapelige rev­o­lusjon­ers struk­tur” som beskriv­er hvor­dan par­a­dig­mer opp­står og forgår. Og de som kjen­ner viten­skap­ste­orien vet at det ikke finnes noen endelig sannhet. Alt skal kunne være gjen­stand for fal­si­fis­er­ing (mot­be­vis­ning)
    ifølge Karl Pop­per. Det som ikke er det, er i høy­den kun kva­siviten­skap å regne.

    Men det mest skrem­mende er alltid de som er skråsikre på at de har den hele og fulle sannhet.

    Når skal vi bli så tol­er­ante her i lan­det at vi kan god­ta mer enn et syn, at vi greier å bli så objek­tive at vi kan gi begge parter litt rett. For jeg tror neppe det er enten eller i denne debat­ten om biolo­gi ver­sus miljø.

    At det er forskjell på jen­ter og gut­ter vet tydeligvis van­lige folk bedre enn forskere? Hva er det vi da betaler for? At sosiale miljø­betingelser spiller inn også, er det jo heller ingen tvil om, så hva er den man kran­gler om egentlig?

til toppen