Om nødvendigheten av å videreutvikle Store Norske

Store Norske Leksikon må ikke bare fortsette som et redigert leksikon og med grunnlag i den store kunnskapsbase det representerer. Det må gis en ny start.

I den nye grunn­lovs­pa­ra­graf 100, ytrings­fri­hets­pa­ra­gra­fen, som ble ende­lig ved­tatt av Stor­tin­get i 2004, heter det i 6. og sis­te ledd: ”Det paa­lig­ger Sta­tens Myn­dig­he­der at lægge For­hol­de­ne til Ret­te for en aaben og oplyst offent­lig sam­ta­le.” Det­te var et helt nytt prin­sipp i den­ne sam­men­heng og før­te til en viss debatt.

I vår sam­men­heng leg­ger vi spe­si­elt mer­ke til at sam­ta­len må være ”oplyst”. I Ytrings­fri­hets­kom­mi­sjo­nens pre­mis­ser hen­vi­ses det blant annet til det offent­li­ges finan­sie­ring av sko­ler og uni­ver­si­te­ter, og det pre­si­se­res at det pålig­ger sta­ten ”en plikt til å utar­bei­de og ska­pe infor­ma­sjon og kunn­skap på områ­der der slikt mang­ler” (s. 250). Det sies også at når det gjel­der det insti­tu­sjo­nel­le grunn­lag for en ”aaben og oplyst Sam­ta­le” kan det­te ale­ne ikke over­la­tes til mar­ke­det ”noe som len­ge har vært erkjent av den nors­ke stat”. Sik­ker kunn­skap over et bredt felt, og som er lett til­gjen­ge­lig for alle, må alt­så i sis­te instans være et stat­lig ansvar i et moder­ne sam­funn. Det var det­te Stor­tin­get sat­te inn i Grunn­lo­ven i 2004. Vi kan si at her er kunn­skaps­po­li­tik­kens grunn­lov.

Skal Sto­re Nors­ke videre­ut­vik­les som et nett­lek­si­kon, må kri­tik­ken og de nye utford­rin­ger tas på alvor

Et nasjo­nalt kon­ver­sa­sjons­lek­si­kon eller en ency­klo­pe­di som pre­sen­te­rer påli­te­lig fakta­kunn­skap fra de for­skjel­ligs­te felt, har etter­hvert blitt sett på som en nød­ven­dig­het i de utvik­le­de nasjo­ner. Nor­ge fikk sitt førs­te vir­ke­li­ge lek­si­kon av den­ne type i kjøl­van­net av 1905. Et nasjo­nalt lek­si­kon var en del av nasjons­byg­gin­gen. Det tar vare på vår fel­les hukom­mel­se. Gjen­nom mer enn hund­re år er det ved utvik­lin­gen av Sto­re Nors­ke opp­ar­bei­det en omfat­ten­de kunn­skaps­base som gir et uvur­der­lig grunn­lag for en vide­re utvik­ling. Et nasjo­nalt lek­si­kon er også uvur­der­lig i utvik­lin­gen av et rikt og — ikke minst — pre­sist nasjo­nalt språk. Det­te er til den størs­te nyt­te for så vel fag­folk som leg­folk. Her får man en mer eller mind­re auto­ri­ta­tiv bestem­mel­se av inn­hol­det i språ­kets for­skjel­li­ge begre­per.

Noe av det karak­te­ris­tis­ke ved de tra­di­sjo­nel­le, nasjo­na­le kon­ver­sa­sjons­lek­si­ka er den avgjø­ren­de rol­le det leg­ges på redak­tør­rol­len, det vil si på at man har en sys­te­ma­tisk utvel­gel­se av artik­ler basert på et over­ord­net hel­hets­per­spek­tiv. Redak­tør­rol­len inn­bæ­rer også at man vel­ger ut fag­folk til å gå god for og opp­da­te­re artik­le­ne innen de respek­ti­ve fage­ne. Kol­le­gi­er med fag­an­svar­li­ge er et karak­te­ris­tisk og meget vik­tig trekk ved nasjo­nallek­si­ka­ene. Artik­le­ne i et leve­dyk­tig lek­si­kon er i sta­dig utvik­ling og vil ofte være en mosa­ikk av bidrag fra sam­ti­di­ge og tid­li­ge­re for­fat­te­re. Fag­an­svar­lig-insti­tut­tet sik­rer at den­ne mosa­ik­ken til enhver tid garan­te­res av betrod­de fag­folk. I den grad en enkelt for­fat­ters preg er intakt i mosa­ik­ken, doku­men­te­res også det gjen­nom en syn­lig sig­na­tur. Slik ser man på alle plan hvem som står bak. Ano­ny­mi­tet kan lett lede ut i lett­vint­he­ter, slurv og det som ver­re er. Sto­re Nors­ke har vært ansett for å gi nett­opp sli­ke garan­ti­er for at det vik­tigs­te er med, og for kom­pe­tan­se og for ansvar­lig­het.

Nå har utvik­lin­gen av de digi­ta­le medi­er skapt en revo­lu­sjon når det gjel­der for­mid­ling av infor­ma­sjon. Umå­te­li­ge meng­der av infor­ma­sjon flom­mer på net­tet. Det­te har skapt en helt ny situa­sjon for Sto­re Nors­ke. Det vil­le imid­ler­tid være helt galt å si at den­ne nye frie fly­ten av kunn­skap og infor­ma­sjon over­flø­dig­gjør det redi­ge­ren­de ledd. Situa­sjo­nen er sna­re­re den mot­sat­te. Nett­opp ved den­ne frie fly­ten av infor­ma­sjon er det blitt om mulig enda vik­ti­ge­re at det noen ste­der leg­ges vekt på det redak­sjo­nel­le — for den rime­li­ge garan­ti for en for­nuf­tig utvel­gel­se, for fag­lig kom­pe­tan­se og for ansvar­lig­het gjen­nom iden­ti­fi­ka­sjon av kunn­skaps­for­mid­le­ren. Den kri­tikk som har vært reist mot Sto­re Nors­ke i den nye åpne situa­sjon, går da også ut på at det ikke godt nok har repre­sen­tert det som skal være dets tra­di­sjo­nel­le opp­ga­ve og styr­ke.

Det nes­te grunn­leg­gen­de prin­sipp er at ingen bør ha mono­pol på redi­ge­ring. Prin­sip­pet er fullt aner­kjent i medie­ver­de­nen, men har nok ikke vært etter­le­vet i den lek­si­kals­ke ver­den. Selv om man natur­lig­vis har hatt en rek­ke mer tema­ret­te­de opp­slags­verk, har Sto­re Nors­ke hatt en posi­sjon som kan min­ne om et mono­pol. Den­ne situa­sjon er nå end­ret.

Skal Sto­re Nors­ke videre­ut­vik­les som et nett­lek­si­kon, må kri­tik­ken og de nye utford­rin­ger tas på alvor

. Det­te er utgangs­punk­tet for oss som mener at Sto­re Nors­ke som et redi­gert lek­si­kon og med grunn­lag i den sto­re kunn­skaps­base det repre­sen­te­rer, ikke bare må fort­set­tes, men må gis en ny start.

Det er man­ge for­de­ler ved å base­re seg på bru­ker­bi­drag på den måten Wiki­pe­dia har gjort

Den størs­te kon­kur­ran­se er, som vi vet, kom­met fra nett­lek­si­ko­net Wiki­pe­dia, så vel det gigan­tis­ke, engelsk­språk­li­ge Wiki­pe­dia som fra dets norsk­språk­li­ge avleg­ger. La det med en gang være sagt at Wiki­pe­dia er et fasci­ne­ren­de pro­sjekt som har eks­pan­dert raskt og blir brukt i stort omfang. Wiki­pe­dia har, for å site­re Sto­re Nors­ke på deres nett­side-pre­sen­ta­sjon av seg selv, gitt ster­ke bidrag til for­ny­el­sen av lek­si­kon­for­men. Wiki­pe­dia er bru­ker­ba­sert. Hvem som helst kan bidra, dog slik at de må føl­ge vis­se prin­sip­per som nøy­tra­li­tet og veri­fi­ser­bar­het. Artik­le­ne, som er usig­ner­te, skri­ves, kor­ri­ge­res, erstat­tes og opp­da­te­res av bru­ker­ne. Der er stor akti­vi­tet og ustan­se­li­ge end­rin­ger og opp­da­te­rin­ger i man­ge artik­ler, ikke minst når det gjel­der artik­ler om omstrid­te tema­er. Len­kin­gen er godt utvik­let, hvil­ket bidrar til å gjø­re lek­si­ko­net lett å bru­ke. Utvik­lin­gen har karak­ter av et dug­nads­ar­beid med man­ge entu­si­as­tis­ke bidrags­yte­re. Kva­li­te­ten er gjen­nom­gå­en­de god, men man­ge­len på syn­lig avsen­der som kan stå som garan­tist for kva­li­te­ten gjør Wiki­pe­dia sår­bar for mani­pu­le­ring.

Nå er det ikke slik at det ikke utfø­res redak­sjo­nelt arbeid for å bed­re utvalg og kva­li­tet. Tvert­imot gjø­res det et stort arbeid for å kva­li­tets­sik­re. Eller for å site­re en sym­pa­ti­se­ren­de bidrags­yter på Wiki­pe­dias eget dis­ku­sjons­fo­rum: Wiki­pe­dia: Tin­get (som er fasci­ne­ren­de å lese og som gir mye infor­ma­sjon): Det utfø­res mye redak­sjo­nelt arbeid av ryd­ding for å fjer­ne ”puber­tal klot­ring og utage­ren­de og agi­te­ren­de ytrin­ger”. Det­te sier vel noe om så vel pro­ble­me­ne som om stre­vet med å løse dem. Ikke desto mind­re er det klart at det er man­ge for­de­ler ved å base­re seg på bru­ker­bi­drag på den måten Wiki­pe­dia har gjort. Gode artik­ler, opp­da­te­rin­ger og ide­er strøm­mer på så vel som dår­li­ge. Noe av det mest posi­ti­ve er at Wiki­pe­dia blir mer aktu­elt og med et bre­de­re ned­slags­felt enn Sto­re Nors­ke. Opp­da­te­rin­ge­ne skjer også meget ras­ke­re.

Dis­se for­de­ler ved et bru­ker­ba­sert lek­si­kon har ikke gått ube­mer­ket for­bi. I mars ifjor kom Sto­re Nors­ke på net­tet — gra­tis til­gjen­ge­lig for alle. De la opp til et nytt kon­sept ved å sat­se, som de selv sier, på en kom­bi­na­sjon av en kva­li­tets­sik­ret, redak­sjons­styrt lek­si­kon­base med kon­sist inn­hold og lav akti­vi­tet på den ene side, og bru­ker­bi­drag eller net­tets fro­di­ge meng­de av nett­ste­der med infor­ma­sjon fra en blan­ding av sik­re og mind­re sik­re avsen­de­re på den annen. Det mar­ke­res natur­lig­vis om det er en kva­li­tets­sik­ret artik­kel av gam­melt mer­ke, eller en bru­ker­inn­sendt artik­kel eller opp­da­te­ring. Det sis­te gir ikke sam­me garan­ti, selv om det er opp­ret­tet et ”feil­je­ger­korps”. Det gjen­står mye arbeid med å utvik­le tje­nes­ten. Som Sto­re Nors­ke selv sier, er det egent­lig nå at ”den sto­re nasjo­na­le dug­na­den med lek­si­ko­net begyn­ner”. Bru­ke­re har begynt å mel­de til­ba­ke, og de fag­an­svar­li­ge har begynt sys­te­ma­tisk å opp­da­te­re sine fag­felt.

Beg­ge lek­si­ka har måt­tet skjer­pe seg, og de er åpen­bart på vei til å bli bed­re

Wiki­pe­dia er et dug­nads­pro­sjekt. Men som lede­ren for redak­sjons­rå­det for sis­te papir­ut­ga­ve av Sto­re Nors­ke, Trond Berg Erik­sen skri­ver, har også Sto­re Nors­ke all­tid vært et dug­nads­pro­sjekt. De fag­folk som skri­ver der er hono­rert, men meget beskje­dent, og det er iall­fall ikke det som dri­ver dem til ver­ket. Det nye pro­sjekt inne­bæ­rer et for­søk på å utvi­de basi­sen for dug­na­den og å revi­ta­li­se­re den. Det er ikke et for­søk på å for­la­te det som har vært Sto­re Nors­kes styr­ke som kva­li­tets­sik­ret, redak­sjons­styrt lek­si­kon­base, men sna­re­re ledd i et for­søk på møte kri­tik­ken og for­bed­re den tra­di­sjo­nel­le tje­nes­te i en ny set­ting.

Sto­re Nors­ke er på ingen måte ale­ne om å prø­ve en slik mel­lom­løs­ning. Ver­dens leden­de tra­di­sjo­nel­le lek­si­kon, Ency­clo­pæ­dia Bri­tan­ni­ca, har bestemt seg for å inklu­de­re bru­ker­bi­drag. De sto­re lek­si­ka­ene i Tysk­land og Dan­mark prø­ver seg med vari­an­ter av sam­me modell, mens Sve­ri­ges nasjo­nallek­si­kon fore­lø­pig hol­der fast ved en abon­ne­ments­ba­sert redak­sjons­styrt tje­nes­te.

Hvem er det som skri­ver i Wiki­pe­dia? Det er sik­kert en bro­ket blan­ding av fag­folk og leg­folk, men først og fremst er det entu­si­as­ter. Man kan da også øse av den infor­ma­sjon som fly­ter så fritt på net­tet. Et lite poeng å mer­ke seg, og som frem­går av dis­ku­sjo­nen på dis­ku­sjons­fo­ru­met Wiki­pe­dia: Tin­get, er den rol­le Sto­re Nors­ke har spilt som påli­te­lig infor­ma­sjons­kil­de for en del av det som skri­ves på Wiki­pe­dia, kan­skje sær­lig i opp­starts­fa­sen. En av dis­ku­sjons­del­ta­ger­ne, Yng­ve Jars­lett, som har skre­vet fle­re hund­re artik­ler for Wiki­pe­dia, skri­ver der at Sto­re Nors­ke var en ”respek­tert og ofte avgjø­ren­de kil­de på Wiki­pe­dia”. Idag, sier han, skri­ver han mest for Sto­re Nors­ke. Det er vel mulig at kilde­bru­ken også har gått den and­re vei­en.

Erlend Bjørt­vedt skri­ver sam­me sted at han har gått den mot­sat­te vei, fra Sto­re Nors­ke til Wiki­pe­dia. Han har kri­ti­sert Sto­re Nors­kes for­ret­nings­mo­dell i Aften­pos­ten idet han har pekt på at man­ge av de fag­an­svar­li­ge er lite pro­duk­ti­ve og at de man­ge av dem er leg­folk — sik­kert en rele­vant påpek­ning. Sto­re Nors­ke er for­øv­rig ikke ale­ne om å sli­te med å mobi­li­se­re de bes­te fag­folk. Det sies at Ency­clo­pæ­dia Bri­tan­ni­ca hol­der fast ved å bru­ke fag­folk for sin tra­di­sjo­nel­le lek­si­kon­base, men at de sli­ter med pro­duk­ti­vi­te­ten. På den annen side skri­ver Bjørt­vedt også at Sto­re Nors­kes artik­ler hol­der over­vei­en­de høy­ere fag­lig stan­dard, og at det bør fort­set­te med å pro­du­se­re dybde­ar­tik­ler. Når det gjel­der bred­de og aktua­li­tet kan Sto­re Nors­ke alli­ke­vel ikke kon­kur­re­re med Wiki­pe­dia.

Faren er at Wiki­pe­dia vil kun­ne bli det enes­te norsk­språk­li­ge lek­si­kon på net­tet

I debat­ten har det duk­ket opp enkelt­ek­semp­ler på artik­ler som er bed­re og fyl­di­ge­re i det ene enn i det and­re lek­si­kon. Slikt kan man natur­lig­vis fin­ne beg­ge vei­er. Et eksem­pel er at det i en avis ble påpekt at Anni­ken Huit­feldt, som jo er en aktu­ell per­son i den pågå­en­de dis­ku­sjon om Sto­re Nors­ke, er avspist med 3 ½ lin­je i Sto­re Nors­ke, mens hun har fått en mer utfyl­len­de behand­ling i Wiki­pe­dia. Kan­skje bur­de hun vært opp­da­tert på Sto­re Nors­ke. Det vil­le imid­ler­tid være galt å trek­ke noen kon­klu­sjo­ner av det­te når det gjel­der bio­gra­fer­te per­soner gene­relt. Norsk Bio­gra­fisk Lek­si­kon er en del av Sto­re Nors­kes nett­ut­ga­ve. Men der er ikke Anni­ken Huit­feldt tatt med (i mot­set­ning til seks and­re Huit­feld­ter fra nor­ges­his­to­ri­en). Gene­relt er det nok slik som det står i Wiki­pe­dia: Tin­get at Norsk Bio­gra­fisk Lek­si­kon er over­le­gent i for­hold til artik­le­ne Wiki­pe­dia har om de sam­me per­soner.

De to nett­lek­si­ka er alt­så basert på for­skjel­li­ge redak­sjo­nel­le prin­sip­per. Noe av det vik­tigs­te i den sam­men­heng er Wiki­pe­dias ano­ny­mi­tet ver­sus Sto­re Nors­kes syn­li­ge fag­folk. De to har utvil­somt hver sin styr­ke. De går også i noen grad hver sin vei. Wiki­pe­dia hen­ven­der seg til en bre­de­re almen­het med mye aktu­elt stoff, mens Sto­re Nors­ke leg­ger stor vekt på kva­li­tets­sik­ret infor­ma­sjon ikke minst ret­tet mot utdan­nings­sek­to­ren, men også mot almen­he­ten.

Det er natur­lig­vis en stor grad av over­lap­ping og der­med kon­kur­ran­se. Vi har anty­det hvor­dan de to lek­si­ka skje­ler til hver­and­re og pluk­ker gode ide­er, infor­ma­sjon og bidrags­yte­re fra hver­and­re. Vi har nett­opp kun­net lese i Uni­ver­si­tas at Wiki­pe­dia håper på å møte kri­tik­ken av det upå­li­te­li­ge i de bru­ker­styr­te artik­ler ved økt del­ta­gel­se fra uni­ver­si­tets­mil­jø­ene i Nor­ge, alt­så ved å gres­se på det som tra­di­sjo­nelt har vært Sto­re Nors­kes beite­mar­ker.

Kon­klu­sjo­nen er uan­sett at når vi går litt inn i mate­ri­en og ser på den senes­te utvik­ling, er det slå­en­de hvor frukt­bar den­ne situa­sjo­nen med så vel for­skjel­ler som kon­kur­ran­se er, eller kan være.

Beg­ge lek­si­ka har måt­tet skjer­pe seg, og de er åpen­bart på vei til å bli bed­re

enn de vil­le vært uten den and­res til­stede­væ­rel­se.

Vi nevn­te at Sto­re Nors­ke had­de gått i ret­ning av en mono­pol­si­tua­sjon. Om Sto­re Nors­ke skul­le bli begra­vet, vil­le vi på nytt stå over­for en situa­sjon som vil­le ha en viss karak­ter av mono­pol, men nå for Wiki­pe­dia.

Faren er at Wiki­pe­dia vil kun­ne bli det enes­te norsk­språk­li­ge lek­si­kon på net­tet

. Til tross for Wiki­pe­dias gode sider vil det være meget uhel­dig. Sto­re Nors­ke er frem­de­les det nød­ven­di­ge, kva­li­tets­sik­re­de, redak­sjons­styr­te og — ved at bidrags­yter­ne sig­ne­rer artik­le­ne — ansvar­li­ge kor­rek­tiv til all den infor­ma­sjon som fly­ter på net­tet. Uten Sto­re Nors­ke vil vi bli skån­sels­løst hen­vist til det som er kalt ”the new digi­tal dis­or­der”.

Et ini­tia­tiv for å reetab­le­re Sto­re Nors­ke som et moder­ne nett­lek­si­kon

Det er sagt at et lek­si­kon er en makt­fak­tor. Fag­folk-lek­si­ko­net syn­lig­gjør iall­fall men­nes­ke­ne bak, det kol­lek­ti­ve dug­nads­lek­si­ko­net til­slø­rer dem. Wiki­pe­dias prak­sis med å opp­fø­re kil­der og logg­føre dem som har vært inne i artik­ke­len, bøter på noe av det­te, men syn­lig­gjør ikke den ansvar­li­ge for artik­ke­len. Maktaspek­tet aktua­li­se­res natur­lig­vis også ved mono­pol­si­tua­sjo­nen. Vi nevn­te Sto­re Nors­kes auto­ri­ta­ti­ve sta­tus. Men også auto­ri­te­ter må kun­ne kri­ti­se­res — ikke minst dem. Bru­ker­med­virk­ning og alter­na­tiv kunn­skaps­for­mid­ling vil kun­ne utford­re de poten­si­el­le mono­po­lis­ters makt — Sto­re Nors­kes som Wiki­pe­dias. Det er å håpe at en for­ny­et sat­sing på Sto­re Nors­ke i den situa­sjon med kri­tisk eva­lu­e­ring som er opp­stått, vil kun­ne beva­re og videre­ut­vik­le dets karak­ter av en auto­ri­ta­tiv kunn­skaps­base i posi­tiv, fag­lig for­stand.

Noen skritt er tatt. Man er igang med å utvik­le Sto­re Nors­ke-appli­ka­sjo­nen slik at lek­si­ko­nar­tik­le­ne skal bli syn­li­ge og til­gjen­ge­li­ge for Goog­le og and­re søke­mo­to­rer. Det­te er en for­ut­set­ning for at Sto­re Nors­ke-artik­le­ne skal få høy Goog­le-rating. Det bør lages pro­gram­mer som sør­ger for auto­ma­tisk len­king mel­lom artik­le­ne der hen­vis­nings­må­let er enty­dig. Det er vide­re plan­lagt en egen skole­por­tal. Det må også sør­ges for mer sys­te­ma­tisk opp­da­te­ring blant annet ved å få de fag­an­svar­li­ge mer pro­duk­ti­ve. Når det gjel­der syn­lig­het for Goog­le, len­king og opp­da­te­ring lig­ger Wiki­pe­dia foran, men så må man hus­ke på at det var først i mars ifjor at Sto­re Nors­kes nye pro­sjekt ble lan­sert. Håpet var at det kun­ne finan­sie­res gjen­nom annon­ser pluss and­re bidrag. Men til tross for rime­lig stor inter­es­se fra bru­ke­re (ca. 130 000 uni­ke bru­ke­re i uken) ute­ble annonse­inn­tek­te­ne og Kunn­skaps­for­la­get måt­te kas­te kor­te­ne før det egent­lig had­de fått utvik­let den nye tje­nes­ten.

Fritt Ord og Spare­bank­stif­tel­sen DnB NOR tok da et ini­tia­tiv for å reetab­le­re Sto­re Nors­ke som et moder­ne nett­lek­si­kon, blant annet ved å stil­le til dis­po­si­sjon to mil­lio­ner kro­ner. Tan­ken er i førs­te omgang å ska­pe en insti­tu­sjo­nell basis som kan over­ta Sto­re Nors­kes data­base veder­lags­fritt fra Kunn­skaps­for­la­get. Kunn­skaps­ba­sen er der, men den må ved­li­ke­hol­des. Det has­ter med å leg­ge grunn­la­get for en ny start. En slik ny begyn­nel­se kre­ver opp­slut­ning fra man­ge aktø­rer. Inter­es­sen har da også vært upå­kla­ge­lig. Etter invi­ta­sjon fra Norsk fag­lit­te­rær for­fat­ter- og over­set­ter­for­ening ble det for to dager siden holdt et møte med repre­sen­tan­ter, for­uten fra for­enin­gen selv, fra Nasjo­nal­bi­blio­te­ket, Kunn­skaps­for­la­get, uni­ver­si­te­te­ne og de to stif­tel­ser. Det var enig­het på møtet om at man skul­le søke å etab­le­re et pro­sjekt som skul­le sta­ke ut vei­en for en videre­ut­vik­ling av Sto­re Nors­ke insti­tu­sjo­nelt og redak­sjo­nelt — en ny giv som skul­le demon­stre­re vil­jen og mulig­he­ten for det­te.

Alle skal ha adgang til sik­ker kunn­skap over et bredt felt

Det var klart for alle at de syv uni­ver­si­te­ter måt­te kom­me til å spil­le en sen­tral rol­le for et slikt nytt nett­lek­si­kon. Det har vært mye posi­tiv til­bake­mel­ding fra uni­ver­si­te­te­ne. Saken skal behand­les om noen dager på uni­ver­si­te­te­nes rek­tor­møte. Det kan i den­ne sam­men­heng nev­nes at i Sve­ri­ge er uni­ver­si­te­te­ne og kom­mu­ne­ne (som skole­ei­ere) dypt involvert i Natio­na­lency­klo­pe­din, også ved finan­si­el­le bidrag. I Sve­ri­ge er et tra­di­sjo­nelt redi­gert lek­si­kon et vik­tig ele­ment, eller kan­skje selve grunn­ste­nen, i kunn­skaps­po­li­tik­ken i en situa­sjon der det flom­mer over av infor­ma­sjon på net­tet. Stu­den­ter og ele­ver skal ha de bes­te hjelpe­mid­ler.

Når det gjel­der uni­ver­si­te­te­ne har det vært påpekt at et avgjø­ren­de bidrag fra det offent­li­ge vil være å inklu­de­re lek­si­kon­for­mid­ling i telle­sys­te­me­ne for merit­te­ren­de pub­li­se­ring. Det­te er natur­lig ut fra den vekt det nå leg­ges på for­mid­lings­for­plik­tel­sen. Ellers vil det være mulig å trek­ke på kom­pe­tan­se og tje­nes­ter fra and­re insti­tu­sjo­ner, ikke minst Nasjo­nal­bi­blio­te­ket. Det man ten­ker seg er alt­så at man om noen tid vil kun­ne pre­sen­te­re et opp­legg som er så godt at det vil måt­te vek­ke myn­dig­he­te­nes inter­es­se.

Jeg min­ner om hva jeg sa inn­led­nings­vis om det offent­li­ges over­ord­ne­de ansvar, ned­felt i Grunn­lo­ven, for at alle skal ha adgang til sik­ker kunn­skap over et bredt felt, eller om man vil — for å ha en kunn­skaps­po­li­tikk. Min lærer på uni­ver­si­te­tet, pro­fes­sor Jens Arup Seip, for­met et begrep: ”det nors­ke sys­tem”. Det inne­bar at ster­ke og loven­de ini­tia­ti­ver fra pri­vat hold nes­ten auto­ma­tisk ble fulgt opp av offent­li­ge bevilg­nin­ger. Man måt­te så å si gjø­re seg for­tjent til sli­ke bevilg­nin­ger, men så fikk man dem også. Han utvik­let begre­pet i for­bin­del­se med den førs­te jern­bane­ut­byg­ging, men det ble for­met som et gene­relt begrep. Det var sim­pelt­hen gjen­nom et slikt arran­ge­ment med sam­vir­ke mel­lom pri­va­te og det offent­li­ge at Nor­ge ble moder­ni­sert. De gode resul­ta­ter bør inspi­re­re til fort­satt bruk av ”det nors­ke sys­tem”.

Teks­ten er manu­set til Sejer­steds fore­drag under en kon­fe­ran­se om fram­ti­den for Sto­re Nors­ke Lek­si­kon 6. mai. Fore­dra­get kan også las­tes ned i pdf-ver­sjon. Len­ker er lagt til av redak­sjo­nen.

TEMA

W

ikipedi
a

31 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

4 KOMMENTARER

  1. Det står mye bra i den­ne artik­ke­len og mye jeg er enig i, men da jeg begyn­te på mitt hoved­fag i kunst­his­to­rie i 1998 så ble jeg advart mot å bru­ke lek­si­ka som kil­de. Et lek­si­kon er tra­di­sjo­nelt skre­vet uten noen form for kilde­an­vis­ning, det står for for­fat­te­rens reg­ning.

    I artik­ke­len står det:
    «Sto­re Nors­ke er frem­de­les det nød­ven­di­ge, kva­li­tets­sik­re­de, redak­sjons­styr­te og — ved at bidrags­yter­ne sig­ne­rer artik­le­ne — ansvar­li­ge kor­rek­tiv til all den infor­ma­sjon som fly­ter på net­tet.»

    For meg er ikke det­te nok. Om de sam­me for­fat­ter­ne skri­ver en fag­bok, så byg­ger inn­hol­det på kil­der, og da er dis­se kil­de­ne opp­gitt. I SNL fin­nes det ikke noen form for kilde­hen­vis­nin­ger hvor en kan gå vide­re ned i teks­ten og fin­ne ut mer. Det­te er den størs­te svak­he­ten. Mitt kor­rek­tiv er kil­de­ne der jeg selv kan under­sø­ke og etter­prø­ve de opp­lys­nin­ge­ne jeg fin­ner i teks­ten. For meg er der­for ordet «kva­li­tets­ik­ret» blitt reto­rikk og rekla­me og det sier lite eller intet om kva­li­te­ten på inn­hol­det i artik­le­ne. Når det­te er sagt så har jeg ald­ri ment at inn­hol­det i SNL ikke skal beva­res og være til­gjen­ge­lig for alle, men det­te er ikke «sann» kunn­skap. Det er en for­fat­ters resy­me av all til­gjen­ge­lig infor­ma­sjon om et emne. Selv vil­le jeg sjek­ke alle opp­lys­nin­ge­ne som er i en artik­kel før jeg even­tu­elt bruk­te dem i en artik­kel på Wiki­pe­dia, og jeg vil­le føre på de kil­de­ne der jeg hen­tet det­te fra. Jeg vil ald­ri sto­le blindt på hver­ken SNL eller Wiki­pe­dia, men til sam­men vil de gi et litt mer nyan­sert bil­de av vir­ke­lig­he­ten, SNL som står for for­fat­te­rens reg­ning og Wiki­pe­dia som byg­ger på tryk­te og elekt­ro­nis­ke kil­der.

    Spørs­må­let er da: er det nok fag­folk til å opp­da­te­re og videre­ut­vik­le beg­ge alter­na­ti­ve­ne? Det er jeg ikke sik­ker på. Jeg tror hel­ler ikke at det gir pre­sti­sje å være fag­re­dak­tør i et lek­si­kon hver­ken om en sig­ne­rer artik­le­ne eller om en vel­ger å la iden­ti­fi­se­rin­gen være en bru­ker­side på Wiki­pe­dia. Hva som videre­ut­vik­les og opp­da­te­res vil avhen­ge av den enkel­te. «Kuns­tig ånde­drett» kan føre frem, men om det hjel­per «pasi­en­ten» vil bare tiden vise. Uan­sett så vil beg­ge bare kun­ne være en førs­te intro­duk­sjon til et emne og en må all­tid under­sø­ke fle­re kil­der for å få et rik­tig bil­de av hva som er rime­lig, og som oftest så fin­nes det ikke en enty­dig sann­het eller auto­ri­tet.

  2. David Aasen Sandved says:

    Wiki­pe­dia har pres­set SNL ut på nett. At det i dag ikke er mono­pol­si­tua­sjon på nors­ke nett­lek­si­ka er noe alle kan nyte godt av. Pro­ble­met med SNL er at man ikke har tatt inn­over seg net­tet har som media. For å over­le­ve må kan­skje SNL bli mer inno­va­tivt, mer suve­rent. En nøk­kel kan være et tet­te­re sam­mar­beid med offent­li­ge kunn­skaps­pro­du­sen­ter. SNLs artik­ler bør få direk­te­len­ker til digi­ta­le ver­sjo­ner av pri­mær­kil­de­ne.

  3. Avatar
    Kjetil Ree (frivillig bidragsyter, Wikipedia) says:

    «Fag­an­svar­lig-insti­tut­tet sik­rer at den­ne mosa­ik­ken til enhver tid garan­te­res av betrod­de fag­folk. I den grad en enkelt for­fat­ters preg er intakt i mosa­ik­ken, doku­men­te­res også det gjen­nom en syn­lig sig­na­tur. Slik ser man på alle plan hvem som står bak. Ano­ny­mi­tet kan lett lede ut i lett­vint­he­ter, slurv og det som ver­re er. Sto­re Nors­ke har vært ansett for å gi nett­opp sli­ke garan­ti­er for at det vik­tigs­te er med, og for kom­pe­tan­se og for ansvar­lig­het.», står det.

    Har man noen (tro­ver­dig) sta­ti­stikk over hvor man­ge av SNLs artik­ler som fak­tisk er sig­ner­te? Selv synes jeg at jeg ser ting som «Redak­sjo­nen for geo­gra­fi er ansvar­lig for den­ne artik­ke­len» o.l. langt ofte­re enn jeg ser navn­git­te for­fat­te­re.

  4. Lars Aronsson says:

    SNL har en arti­kel om Linkö­pings kom­mun och en arti­kel om Linkö­pings stad/by. Båda är kor­ta och inne­hål­ler mån­ga fel. Båda skyl­tar med «kva­li­tets­säk­rad» och är för­fat­ta­de av redak­tio­nen. För att kun­na läm­na kom­men­ta­rer måste jag vara inlog­gad och för att regist­re­ra mig måste jag ha en mobil­te­le­fon med num­mer i Nor­ge.

    Vad är vär­det av den här kva­li­tets­säkrin­gen? Kan någon för­kla­ra det för mig? Var är den namn­giv­na för­fat­ta­ren? Hur kan jag utkräva ansvar? Hur går det till i prak­ti­ken?

    http://snl.no/Link%C3%B6ping_by

    Noen av de vik­tigs­te indu­stri­be­drif­te­ne er Saab-Sca­nia (fly, data­ma­ski­ner, elekt­ro­nikk), Stal-Lav­al, Svens­ka Järn­vägs­verk­stä­der­na, Före­na­de Fab­riks­ver­ken og sjo­ko­lade­fab­rik­ken Clo­et­ta Fazer. Linkö­ping er stand­kvar­ter for fle­re mili­tæ­re avde­lin­ger.

til toppen