Kunstnerstipend til journalister er en god idé, men politikerne er enda lurere om de i fremtiden bruker penger på å utvikle flere og uavhengige miljøer for vesentlig nyhetsproduksjon hver dag. Et skritt på veien kunne være å ruste opp Norsk Telegrambyrå (NTB) til det nasjonale nyhetsbyrået det burde ha vært.
I den store sammenheng betyr det ikke mye, men meldingen om at NTB denne våren skjærer enda litt til i bemanningen av sine lokalkontorer er tankevekkende. NTB er eid av de store mediehusene og er gjennom årenes løp selvfølgelig ikke blitt spart i de ulike spareprogrammene. Resultatet er at Norsk Telegrambyrå har en bemanning akkurat stor nok til å levere en jevn strøm av hendelsesnyheter, men byrået har ikke folk nok til å finne frem nyheter på egenhånd og å supplere eller korrigere andre nyhetsprodusenter.
Det er mye godt å si om nyhetsproduksjonen i Norge. De store redaksjonene jobber mer systematisk og selvstendig enn noen gang før. Medarbeidere jobber i lag, dag-til-dag journalistikken er erstattet av nyhets- og reportasjeløp som går over lang tid, og vesentlighetskriteriet ser ut til å være styrket.
Den økte kvaliteten har imidlertid gitt redusert kvantitet. På de saksfeltene der det ikke er noen målbevisst satsing fra redaksjonene, er det tyst. Et eksempel: Når Aftenposten bruker to medarbeidere til å skrive om tog og samferdsel i flere måneder, resulterer det i gode og viktige oppslag om tog og samferdsel, men det kommer færre nyheter fra andre deler av samfunnslivet.
I et demokratisk perspektiv er nyheter viktig fordi de legger noe av grunnlaget for meningsdannelsen i det offentlige rom. Enten vi snakker med naboen, blogger eller driver profesjonelt som analytikere/kommentatorer, forholder vi oss til nyhetene. Er det mange nyhetsoppslag og reportasjer om tog, blir det gjerne til at både amatører og proffer mener en del om temaet.
Neste år skal mediepolitikerne diskutere rammene for denne nyhetsproduksjonen — etter at de ved årsskiftet ventelig har fått en innstilling fra det såkalte mediestøtteutvalget. Debatten om, og innspillene til, utvalget har frem til nå i stor grad vært defensiv. Mye har dreid seg om å forsvare det bestående, og om konflikten mellom små og store mediehus og papiraviser kontra ukeblader og nettaviser.
Mediekommentator Sven Egil Omdal representerer et unntak ved at han har lansert et forslag om statsstøtte til enkeltjournalister. Det er kommet mange gode argumenter mot Omdals forslag, derfor vil jeg løfte frem NTBs mulige rolle.
Som politisk analytiker/kommentator baserer jeg meg i stor grad på nyheter produsert av andre. Det jeg savner i dag er en større bredde i, og konkurranse om, kvalitetsjournalistikken.
Når jeg skal skrive en kommentar om tog, hadde det vært en fordel om flere ressurssterke redaksjoner skrev om temaet. Når jeg hver uke mener noe om hva som er viktigst i norsk politikk, hadde det vært godt å vite at de store redaksjonenes produksjon faktisk er et resultat av en daglig vesentlighetsvurdering. I dag vet jeg at den ikke er det — bemanningen og spalteplassen er for liten, kravet til å ha ”egne saker” er for stort.
Dersom staten støttet Norsk Telegrambyrå, enten med produksjonsstøtte eller ved å kjøpe en offentlig nyhetstjeneste, kunne byrået gjeninnføre en type journalist som er forsvunnet ut fra de fleste store redaksjoner — nemlig fagmedarbeideren. For å få Senterpartiet med seg på laget kunne NTB foreslå å ansette tre medarbeidere ti ulike steder i Norge — de skulle ha ansvar for hver sine fagfelt, men også følge med på det regionale nyhetsbildet.
Det fine med å la tre og tre jobbe sammen i tilknytning til en etablert redaksjon er at man får redaksjonell styrke. Småavisene som i dag lever på produksjonsstøtte, nettavisene som lever uten støtte og eventuelle statsstøttede frilansere er så økonomisk sårbare at de ikke kan ta seg råd til å overvåke saksfelt der det ikke alltid ser ut til å være nyheter eller kommersielt interessante reportasjer. De kan også bli fristet til å ta journalistiske snarveier for å holde produksjonen oppe.
Dette forslaget er ment som oppspill til debatt. Jeg har ingen tilknytning til NTB og det finnes andre forslag som kan være like gode. Det avgjørende er at det blir en diskusjon der det ikke tas for gitt at dagens nyhetsproduksjon tilfredsstiller det grunnlovsfestede krav om at myndighetene skal legge til rette for en bred og opplyst offentlig samtale. Samtalen er opplyst, men den er ikke særlig bred.
Artikkelen ble først publisert i Dagens Næringsliv 30. juni 2010.
[…] This post was mentioned on Twitter by Vox Publica, Hallvard Moe. Hallvard Moe said: Statsstøtte til NTB? Aslak Bondes kokrete innspill til mediestøttediskusjonen nå på nett hos Vox Publica: http://tinyurl.com/2uznrau […]