Kildevernets grenser

Høyesterett tar i disse dager still­ing til kilde­v­er­nets grenser på inter­nett. Et av prin­sipp­spørsmå­lene dom­stolen skal ta still­ing til, er om lesernes meninger på nett skal ha samme beskyt­telse (kilde­v­ern) som leser­brev i papir­baserte og tryk­te medi­er. Poli­ti­et har for­langt at iden­titeten bak en leserkom­men­tar på www.dinside.no skal utleveres, slik at ved­k­om­mende kan etter­forskes for miljøkriminalitet.

Kilde­v­er­net er et grunn­leggende rettssikker­het­sprin­sipp i et fritt og demokratisk sam­funn. Kilde­v­er­net er  en (av flere) forut­set­ning for at pressen og sam­fun­net som sådan skal kunne sikre seg fri til­gang på infor­masjon av bety­d­ing for sam­fun­net. Av og til må alt­så men­nesker kunne for­lange beskyt­telse mot repre­salier og kon­sekvenser av egne han­dlinger og utsagn, net­topp for­di sam­fun­nets behov for rel­e­vant infor­masjon er vik­tigere enn feks. straff­barheten i en enkelt han­dling. I dette til­fel­let, alt­så at man­nen opplyste at han hadde fun­net og sol­gt en runestein for å slippe utgravinger på egen eiendom.

Ingen edel han­dling i seg selv, men vik­tig for oss som sam­funn at vi får vite at slikt skjer. Hvis man­nen straf­for­følges for sin kom­men­tar på nett,  vil trolig få andre våge å fortelle om lik­nende forhold — net­topp i frykt for straff og repre­salier. Kilde­v­er­net er på ingen måte et juridisk amnesti for krim­inelle han­dlinger, men snarere en for­sikring om at medi­ene ikke er en for­len­gelse av poli­ti­ets egne etterforskninger.

Lag­mannsret­tens dom er uklar på hvor grensen for kilde­v­er­net på nett skal være. Kilde­v­er­net i Norge er klart svakere enn for eksem­pel i Sverige, som blant annet har med­de­larsky­d­det som beskyt­ter per­son­er som uttaler seg til pressen.

Kilde­v­er­net er en særlig vik­tig insti­tusjon for norske varslere. Vi får der­for håpe Høyesterett ser muligheten til å styrke kilde­v­er­net, fram­for å svekke det.