Visuell argumentasjon i digitale presentasjoner (del 2)

Retorisk arbeidsfordeling: Gore viser bilder - du lager selv den visuelle argumentasjon.

I førs­te del av den­ne tri­lo­gi­en om digi­ta­le pre­sen­ta­sjo­ner illust­rer­te jeg kort hvor­dan en taler ved hjelp av digi­ta­le pre­sen­ta­sjons­tek­no­lo­gi­er som Key­note eller Power­Point kan ska­pe argu­men­ta­sjon gjen­nom visu­ell ana­lo­gi og visu­ell kro­no­lo­gi. Vi så hvor­dan Al Gore på visu­elt over­be­vi­sen­de vis illust­rer­te hvor mye is som for­svin­ner fra Iska­lot­ten på Nord­po­len.

Etter det­te går han nå vide­re med å vise tre bil­der, som stort sett ikke kom­men­te­res, men som invi­te­rer til at til­hø­rer­ne selv bin­der bil­de­ne sam­men og ska­per en kro­no­lo­gi ut fra det de alle­re­de har sett. Først et bil­de av en enorm isfla­te som smel­ter ned i havet. Så et bil­de av et hus som er rast sam­men for­di det ikke leng­re har noen støt­te under seg.

Ende­lig spil­ler Gore en kort film som under teks­ten ”Dani­els Har­bour. April 2007” viser et hus som fal­ler ut over et stup.

Bil­de­ne blir kun fulgt av orde­ne: ”Alre­ady, around the Arc­tic cir­cle… – this is a famous vil­la­ge in Alas­ka. – This is a town in New­found­land. Antarc­ti­ca.” Men for­stått ut fra Gores tid­li­ge­re ord synes sam­men­hen­gen — og der­med argu­men­tet — klart: Isen smel­ter (førs­te bil­de), det betyr at hus — men­nes­ke­lig sivi­li­sa­sjon — fal­ler sam­men og ryker ut over kan­ten og rett i stu­pet (and­re og tred­je bil­de).

Hele den­ne delen kun­ne egent­lig ha vært gjen­nom­ført med orde­ne: ”Isen på Nord­po­len smel­ter, mye is for­svin­ner og utvik­lin­gen går for­te­re nå enn tid­li­ge­re. Det kan bety at f.eks. hus vil fal­le sam­men.” Men som alle­re­de anty­det har bru­ken av bil­der og gra­fikk en rek­ke reto­ris­ke for­de­ler. På sam­me tid fun­ge­rer de som bevis for fak­tu­el­le for­hold og gjør dis­se for­hold leven­de og nær­væ­ren­de. Sam­ti­dig gir de til­hø­rer­ne mulig­het for selv å være aktiv i for­tolk­nings­pro­ses­sen ved å styk­ke bil­de­ne sam­men til et hel­het­lig nar­ra­tiv. Ende­lig, slut­ter nar­ra­ti­vet ikke med omsten­dig­he­te­ne til­hø­re­ren fak­tisk kan se (”doku­men­tert”) på bil­de­ne; det invi­te­rer også til at de fort­set­ter his­to­ri­en inn i frem­ti­den. En meng­de is til­sva­ren­de USAs geo­gra­fis­ke områ­de er ikke for­svun­net, men kro­no­lo­gi­en i nar­ra­ti­vet leg­ger opp til at det er pre­sist hva som vil skje (jf. del 1 i den­ne serie om Visu­ell argu­men­ta­sjon i digi­ta­le pre­sen­ta­sjo­ner).

Etter å ha etab­lert og levende­gjort den svin­nen­de iska­lott som en for­uro­li­gen­de kjens­gjer­ning, går Al Gore vide­re med en ”Tale of two pla­nets”. Jor­den og Venus har pre­sis sam­me stør­rel­se, beret­ter han, og de har den sam­me meng­de kull­stoff (kar­bon). Men for­skjel­len er at her på jor­den har kull­stof­fet over tid blitt truk­ket ut av atmo­sfæ­ren og avlei­ret i jor­den som kull, olje, natur­gass og så vide­re; men på Venus er det mes­te av kull­stof­fet atmo­sfæ­ren. For­skjel­len er at mens vår tem­pe­ra­tur gjen­nom­snitt­lig er 15 gra­der cel­si­us, er gjen­nom­snit­tet på Venus 457 gra­der.

Det­te er rele­vant, sier Gore iro­nisk, ”i for­hold til vår nåvæ­ren­de stra­te­gi med å ta så mye kull­stoff ut av jor­den så fort som mulig og føre det ut i atmo­sfæ­ren”. Sam­ti­dig viser han et lys­bil­de av pla­ne­ter sett over­for solen. Hvi­te bok­sta­ver og røde tall mar­ke­rer at jor­den har 59 gra­der Fah­ren­heit (15 cel­si­us) og Venus 855 (457 cel­si­us). Bil­det viser alt­så to pla­ne­ter som er like sto­re og som der­for bur­de ha sam­me tem­pe­ra­tur.

Når Venus er så mye var­me­re, må det føl­ge­lig være for­di kull­stof­fet på den­ne pla­ne­ten er i atmo­sfæ­ren. Noe vi alt­så er på vei til å gjø­re, hvil­ket vil føre til at jor­den blir like varm som Venus.

Den reto­ris­ke og peda­go­gis­ke for­de­len med bil­det er at vi med egne øyne kan se at klo­de­ne er like sto­re — og der­for sam­men­lik­ne­li­ge. Men sam­ti­dig invi­te­rer bil­det til mot­ar­gu­men­ta­sjon for­di det er tyde­lig at Venus lig­ger mye tet­te­re på solen. En opp­merk­som til­hø­rer kan der­for for­ven­tes å ten­ke at det­te er grun­nen til var­men på Venus. Men slik er det ikke, for­sik­rer Al Gore, og ”bevi­ser” det visu­elt ved å til­føye Mer­kur mel­lom Venus og solen. Selv om den­ne pla­ne­ten er enda tet­te­re på solen er bare en tredje­del så varmt — kun 167 gra­der cel­si­us.

Som i paral­lel­li­se­rin­gen mel­lom Nord­po­len og USA fun­ge­rer den visu­el­le side­stil­lin­gen mel­lom Jor­den og Venus som ana­lo­gisk argu­men­ta­sjon, som invi­te­rer til­hø­rer­ne til selv å kon­stru­ere argu­men­tet og som sam­ti­dig til­bys å se ”kjens­gjer­nin­ge­ne” med ”egne øyne”.

Sis­te del i den­ne serie vil se nær­me­re på hvor­dan digi­ta­le pre­sen­ta­sjons­tek­no­lo­gi­ers kapa­si­tet til å spil­le lyd og leven­de bil­der gjør det mulig å ska­pe en visu­ell kro­no­lo­gi, som har enda stør­re nær­het og vir­ker enda mer tvin­gen­de enn den som ska­pes av enkelt­stå­en­de før-og-nå bil­der. Don’t go away. We’ll be right back, after this short break!

TEMA

R

etorikk

102 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by Vox Pub­li­ca, Jens E. Kjeld­sen. Jens E. Kjeld­sen said: Check out: «Al Gore argu­men­te­rer med bil­der»( http://twitthis.com/7p7r9v ) […]

til toppen