BBC kutter nettilbudet

I okto­ber 2010 skjed­de det noe uvan­lig i britisk mediepoli­tikk. Den nye reg­jerin­gen, rep­re­sen­tert ved det kon­ser­v­a­tive par­ti­ets kul­tur­min­is­ter Jere­my Hunt, gikk i forhan­dlinger med BBC om all­mennkringkasterens finan­sier­ing. Det uvan­lige var at dette skjed­de uten­for den faste revisjo­nen av BBCs opp­drag, og at partene ble enige i løpet av et par-tre dager. Nor­malt bruk­er de et par år. Resul­tatet av forhan­dlin­gene var at lisensen ble fros­set på dagens nivå de seks neste årene, og at denne lisensen skal dekke noen ny poster — inklud­ert BBC World Ser­vice (fra 2014) og del­er av den wal­i­siske kanalen S4C. Inntrykket var at BBC kom dårlig ut, selv om lig­nende kutt ble pålagd andre del­er av offentlig sek­tor i Storbritannia.

De siste ukene har vi sett noen direk­te kon­sekvenser av den nye økonomiske situ­asjo­nen. BBC World Ser­vice, som alt­så har vært Storbri­tan­nias radiokringkaster ret­tet mot utlandet siden 1932, får 16 pros­ent min­dre å rutte med. Foreløpig er resul­tatet steng­ing av sendinger på fem språk.

Omtrent sam­tidig så vi en mer indi­rek­te kon­sekvens av BBCs nye sitiuasjon, nem­lig en lenge annon­sert, ny inter­nettstrate­gi. Etter et drøyt tiår med ekspan­sjon — og mange ulike mer eller min­dre vel­lykkede eksper­i­ment — skal BBC nå kon­sen­trere seg om fem “hov­ed­pro­duk­t­grup­per” på nett:

• Nyheter, sport og vær
• Den audio­vi­suelle net­tap­p­likasjo­nen iPlay­er og TV
• Radio og musikk
• Tilbud til barn
• Udan­ning og kunnskap

Ikke akku­rat smale beteg­nelser, dette. En kan kan­skje lure på hva en all­mennkringkaster kan finne på som ikke pass­er i en av disse sekkene. Svaret er i hvert fall en ganske omfat­tende liste: Halv­parten av BBCs 400 del­nettst­ed­er skal stenges eller fly­ttes, stoff som ikke er nyheter skal vekk fra dis­trik­t­stil­budet, det skal bli min­dre under­hold­nings­bran­sjeny­heter, færre nyhets­blog­ger, min­dre sport­sny­heter og færre direk­te sportsover­føringer. I til­legg skal flere deltil­bud automa­tis­eres, og enkelt­stående diskusjons­fo­ra skal vekk. BBC lover også blant annet å ikke selv starte sosiale nettverk­st­jen­ester eller net­tlek­si­ka, eller investere i eksklu­sive sport­sret­tigheter for net­tet. Alt i alt skal bud­sjet­tet for BBC på nett ned 25 prosent.

Det er flere inter­es­sante aspekt ved denne nye strate­gien. Den kom­mer etter flere år med fei­der der kom­mer­sielle konkur­renter har krevd måte­hold fra den offentlig finan­sierte insti­tusjo­nen. Selv om strate­gien alt­så også ses i lys av BBCs nye ram­mevilkår under nye styres­mak­ter, er det grunn til å tro at noe lig­nende kan skje i Norge. Det blir også inter­es­sant å se hvor­dan den offentlig finan­sierte ikke-kom­mer­sielle insti­tusjo­nen i tiden framover vil forholde seg til kom­mer­sielle sosiale nettverk som Face­book, eller til Twit­ter og YouTube for den del. En mer umid­del­bar kon­sekvens er at en hel masse net­tinnhold står i fare for å forsvinne: “The mate­r­i­al tak­en offline is stored for future ref­er­ence, or delet­ed alto­geth­er”, meldte nem­lig BBC Online. Det er ikke en hold­ning som rimer med en hel­hetlig strate­gi for nettsatsing.