“Gi oss rådata nå” er fortsatt et gyldig og nødvendig slagord. Tilgang til data produsert av offentlig sektor er ennå ingen selvfølge, og det vil ta en del tid før vi kommer dit. Sånn sett holder vi stadig på med å si “a”. Men mange datakilder er alt tilgjengelig for bruk og fortolkning, så det er ingen grunn til å vente med å si “b” — nemlig: Hvordan kan og vil datakilder brukes for å forbedre journalistikk og informasjonstjenester, og i siste instans vår forståelse av samfunnet?
To videoproduksjoner som ble publisert i fjor er noe av det beste du kan bruke tid på hvis du er opptatt av disse spørsmålene. I den første, “The Joy of Stats”, er det Hans Rosling som briljerer. Uforglemmelige forelesninger om global folkehelse og statistikkens historie (og Gapminder, selvsagt) har gjort Rosling til noe av en internasjonal kjendis, og i “The Joy of Stats” tar han seeren med til statistikkens tidlige historie, forteller om høydepunkter i vitenskapshistorien og presenterer dagens debatter om hvor frigivelsen av datakilder og datakraft er i ferd med å føre forskning og samfunn. Bildet under er fra øyeblikket i videoen (etter ca. 12 minutter) der en jublende Rosling forteller at verdens første systematiske innsamling av statistikk fant sted i… Sverige!
Tema for den andre videoen er dataflommens journalistiske muligheter. Geoff McGhee, en journalist tilknyttet Stanford-universitetet i California, sveiper i åtte kapitler innom mange problemstillinger datajournalister vil møte: Hvordan arbeidet med datakilder kan integreres i redaksjonell arbeidsflyt; hvordan tradisjonell nyhetsgrafikk forandres av nettbaserte data; hvordan data kan brukes til å fortelle historier. Ekstra fint med McGhees video er at han går rett på “b”. De mange kildene som intervjues problematiserer vyene om datajournalistikkens herligheter, og spør vanskelige spørsmål om hvordan data kan presenteres slik at de faktisk appellerer til publikum.
En fantastisk ting med McGhees video er den gjennomførte presentasjonen. Jeg kan ikke huske å ha sett dette gjort bedre. Her kan man velge mellom fire ulike måter å se videoen på. Bildet over er fra den annoterte versjonen. Her dukker bakgrunnsinformasjon, f.eks. lenker til eksempler som omtales, opp nedenfor videoruten etter hvert som du spiller av. Oppe til høyre kan du velge en annen versjon: Se den i på Vimeo, på YouTube, eller last ned de enkelte episodene i MPEG-4-format. Og du kan republisere videoene, siden de er utstyrt med en Creative Commons-lisens.
Til felles har de to videoene at de forteller historier om data og statistikk; særlig Rosling bruker klassiske fortellergrep. Både direkte og indirekte får de dermed fram noe jeg er sikker på vil prege både journalisters og andres anvendelse av datakilder framover. Rådata er nødvendig for å komme i gang, men så vil valgene presse seg på: Hvorfor disse dataene? Hvorfor nå? Hvilken historie vil jeg fortelle?
***
OPPDATERING: Videojournalist Henrik D. Meyer i Dagens Næringsliv møtte Hans Rosling i går. Her er resultatet — en spesialpresentasjon av Norges økonomiske utvikling siden 1800-tallet, selvsagt støttet av Gapminder-verktøyet.
[…] This post was mentioned on Twitter by Olav A. Øvrebø, Offentlige data. Offentlige data said: Data er best på film: …i hvert fall noen ganger: to essensielle videoer om data, statistikk og journalistikk. http://bit.ly/gBGAU3 […]