Redaktører hyller datajournalistikk, men satser ikke selv

Datajournalistikk gir ny innsikt og har stort publikumspotensial, mener norske redaktører. Likevel nøler de med å satse.

I samar­beid med Norsk Redak­tør­foren­ing har Vox Pub­li­ca stilt norske redak­tør­er spørsmål om offentlige data og data­jour­nal­is­tikk. I to artik­ler pre­sen­ter­er vi resul­tatene og kom­mentar­er til dem, og vi har også pub­lis­ert alle dataene fra under­søkelsen. 138 redak­tør­er i dags­presse, kringkast­ing, uke­presse, fag­presse og nettmedi­er del­tok i Redak­sjon­sun­der­søkelsen 2011, som ble gjen­nom­ført i februar.

Data­jour­nal­is­tikk dekker ulike typer pros­jek­ter. I under­søkelsen har vi pre­sis­ert dette som “inter­ak­tive tjenester/presentasjoner på nett og sam­men­still­inger av data”. 

Redak­tørene man­gler ikke tro på poten­sialet i data­jour­nal­is­tikk, vis­er svarene. 83 pros­ent sier seg helt eller litt enig i en pås­tand om at denne for­men for jour­nal­is­tikk har et stort pub­likumspoten­sial. Enda flere er enig i denne pås­tanden: “Data­jour­nal­is­tikk kan få fram innsik­ter om sam­fun­net som tradis­jonell jour­nal­is­tikk ikke klar­er”. Her sier ni av ti redak­tør­er seg helt eller litt enig.



— Poten­sialet lig­ger i at vi på dig­i­tale plat­tformer kan pre­sen­tere og gjøre utdrag av data på måter som ikke er mulig på papir. På nett kan vi i større grad rette oss inn mot enkelt­brukere, mens på papir må en skrive på en slik måte at det når ut bredt, sier Espen Egil Hansen, redak­tør for Norges største nyhet­snettst­ed VG Nett.

Pål Nedregot­ten er led­er for pro­duk­tutvikling i A‑pressen Dig­i­tale Medi­er. Han men­er vin­klin­gen av data­baserte pros­jek­ter avgjør om de når et pub­likum eller feiler.

— Generelt er det de pros­jek­tene som forteller oss noe om sam­fun­net vi lever i, enten på mikro- eller makro­nivå, som er inter­es­sante. Det kan være alt fra vær­vars­lene, som Yr har demon­str­ert med all mulig tyde­lighet at det er stor pub­likum­sin­ter­esse for, til det vi nå ser med open source-pros­jek­tet Fiks gata mi, som net­topp er blitt lansert i Norge. Veldig mange slike ting har en åpen­bar pub­likum­sin­ter­esse — gjort rik­tig, sier Nedregotten.

Han tror redak­sjon­er vil erfare at de må lære av slike eksem­pler for å nå et pub­likum med datastøt­tede pros­jek­ter. Det innebær­er å tenke jour­nal­is­tisk også om data.

— Jeg tror at veldig mange data­baserte tjen­ester kom­mer til å feile. En av de vik­tig­ste erk­jen­nelsene for åpne data og datastøt­tet jour­nal­is­tikk er at dette dreier seg like mye om jour­nal­is­tisk vin­kling som det gjør i enhver redak­sjonell sak.

Det lig­ger et stort pub­likumspoten­sial i det at folk elsker å sam­men­ligne seg med andre, men­er Jostein Rys­se­vik, daglig led­er i ideas2evidence, et sel­skap innen data­analyse og rådgivning.

— Enten det er å sam­men­ligne hva ting koster i sin egen kom­mune med en annen kom­mune, eller noe annet — hele tankegan­gen rundt å sam­men­ligne seg selv med andre er det god dekn­ing for å si at er stoff som inter­esser­er folk. Der åpn­er jo kvan­ti­ta­tiv infor­masjon og sta­tis­tikk uante muligheter. Hvis man også kan beg­ynne å til­by mer inter­ak­tivitet så leseren selv kan få grave litt, så er det noe som kan stim­ulere til mer bruk av den for­men for jour­nal­is­tikk, sier Ryssevik.

Bare et mindretall vil satse. Hvorfor?

Et overveldende fler­tall av redak­tørene men­er alt­så at data­jour­nal­is­tikk gjort på rik­tig måte både kan bidra til å løse medi­enes sam­funnsop­p­drag bedre og trekke pub­likum. Dermed kan det virke noe paradok­salt at et min­dretall i under­søkelsen vil satse på denne typen jour­nal­is­tikk det neste året. Bare en av ti sier de vil pri­or­itere å satse på data­jour­nal­is­tikk, mens 31 pros­ent vil strekke seg til begrensede forsøk.

Hva skyldes denne veg­rin­gen? Både ressurs­er og kom­petanse trekkes fram som hin­dringer av de jeg har bedt om å kom­mentere undersøkelsen.

— Dette dreier seg om noe så enkelt som kost­nad­er ver­sus inntek­ter. Dette er ikke direk­te inntek­ts­drivende og det går direk­te på utgifts­bud­sjet­tet. Vi har gjort en del slike pros­jek­ter, og nå er vi heldigvis godt stilt med egne ressurs­er, men de er ikke gratis. Det går fort uke­vis på å bygge en god tjen­este. Markedet er slik nå at hvis man ikke har en klar inntek­tsmod­ell som gjør at du får tilbake de pen­gene du har investert i det, så taper datastøt­tet jour­nal­is­tikk i favør av andre ting som har en klar inntek­tsmod­ell, sier Nedregotten.

Espen Egil Hansen peker på ett område hvor kost­nadene har falt kraftig: Verk­tøy for data­analyse og ‑pre­sen­tasjon som man for få år siden måtte betale dyrt for, er nå tilgjen­gelig gratis på nett. Det koster imi­dler­tid fort­satt tid å utvikle data­jour­nal­is­tiske prosjekter.

I VG Nett beg­yn­ner data­jour­nal­is­tikk å bli ganske vik­tig, ifølge Hansen. Et eksem­pel er poli­tiun­der­søkelsen avisen gjorde i høst.

— I sak­er som poli­tiun­der­søkelsen får vi til­gang til et stort data­ma­te­ri­ale. Så job­ber vi for å få til inter­es­sante utdrag fra det. På felt etter felt er det nå slik at vi job­ber med store data­mengder, sier Hansen. 

Han men­er at NRK er en annen redak­sjon som satser på omtrent samme nivå som VG, men ellers er ikke data­jour­nal­is­tikk en inte­gr­ert del av norske redak­sjon­ers arbeid, vur­der­er han.

— Jeg tror fort­satt det er rel­a­tivt lite kom­petanse i redak­sjonene på å nyt­tig­gjøre seg data­mengder. Alle skjøn­ner at her burde vi gjøre noe, men i hverda­gen anset­ter vi heller en til på sporten.

Rys­se­vik peker på at medi­ene på utviklings­fron­ten nå er veldig opp­tatt av å pro­dusere utgaver tilpas­set det vok­sende lese­brettmarkedet. Dette skaper muligheter i neste omgang selv om de ikke pri­or­iter­er data­jour­nal­is­tikk nå.

— Datastøt­tet jour­nal­is­tikk og muligheten for å skape inter­ak­tivitet åpn­er seg enormt når de først er kom­met over på lese­brett. Det må være den slags ting som ret­tfer­dig­gjør et nytt medi­um — som kan få bret­tut­gaven til å skille seg fra papirut­gaven og kan­skje også net­tut­gaven. Med bret­tene og den nye teknolo­gien bør man få en helt ny giv for alt rundt datastøt­tet jour­nal­is­tikk, og særlig visu­alis­er­ing og inter­ak­tivitet siden medi­et innbyr så til de grad­er til det, sier Ryssevik.

Må fortsatt kjempe for tilgang til data

For å kunne lage data­jour­nal­is­tikk må man ha til­gang til data, og særlig offentlig sek­tors data er inter­es­sante som råstoff. Mer opp­merk­somhet om offentlige datas ver­di har ikke løst alle til­gang­sprob­le­mer. For eksem­pel sier 42 pros­ent av redak­tørene at “for­ret­ningsmes­sige hen­syn” oppgis av offentlige virk­somheter som årsak til å avs­lå innsyn i data. Per­son­vern­hen­syn er den avs­lagsår­sak­en redak­sjonene møter oftest.

I under­søkelsen sier også 73 pros­ent av redak­tørene seg enig i en pås­tand om at offentlige virk­somheter ikke vil gi fra seg data som vil sette dem i et dårlig lys.

Espen Egil Hansen ønsker seg en tydeligere åpen­het­sh­old­ning hos offentlige myndigheter.

— Mete­o­rol­o­giske data og kart­da­ta er områder hvor offentlig infor­masjon burde komme befolknin­gen til gode — og ikke minst norsk næringsliv. Jeg etterl­yser en merof­fent­lighet­sh­old­ning fra myn­dighetene også på dette fel­tet. Det bør være slik at data i utgangspunk­tet bør kunne brukes videre. Det må være helt spe­si­fikke hen­syn som taler for at data holdes tilbake — som per­son­vern, sier Hansen.

Også Pål Nedregot­ten trekker fram at man­glende til­gang til data hin­dr­er utviklin­gen av data­jour­nal­is­tikken, men han er ikke sikker på at medi­ene ville utnyt­tet dataene hvis de fikk tilgang.

— Noen av oss har lenge argu­mentert for til­gang til offentlige data. Nå som til­gan­gen beg­yn­ner å komme, er min grunn­leggende frykt at vi ikke vil være i stand til å utnytte dataene for­di vi ikke har ressursene, sier han.

Dermed kan en komme i den situ­asjon at det er andre aktør­er enn medi­ene som går foran i å utvikle tjen­ester basert på offentlige data. Til en viss grad skjer det allerede.

— Data­jour­nal­is­tikk er ikke en del av det jour­nal­is­tiske pros­jek­tet anno 2011. Det finnes noen gode norske eksem­pler, men de står ikke i kø. Det blir opplevd som en risikosport å gå i gang med et stort pros­jekt som går ut på å hente ut data og knytte det til et jour­nal­is­tisk pros­jekt. Det er slående at Fiks gata mi er open source og helt på siden av medie-Norge, selv om det tjen­esten tar opp er noe som påvirk­er hver og en der de bor, sier Nedregotten.

Et annet eksem­pel er Skole­porten, en visu­alis­er­ing av data fra de nasjonale prøvene i grunnskolen som er utviklet av Even West­vang. Dette pros­jek­tet er gjort på fritiden.

— I disse pros­jek­tene er det enkelt­per­son­ers entu­si­asme for­di det er noe de bryr seg om som er utløseren. De har ikke noe økonomisk insen­tiv, så det er mye entu­si­asme som er årsak­en til at vi får pros­jek­ter vi kan snakke om. 

Data­ma­te­ri­ale

TEMA

O

ffentli
ge data

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen