I samarbeid med Norsk Redaktørforening har Vox Publica stilt norske redaktører spørsmål om offentlige data og datajournalistikk. I to artikler presenterer vi resultatene og kommentarer til dem, og vi har også publisert alle dataene fra undersøkelsen. 138 redaktører i dagspresse, kringkasting, ukepresse, fagpresse og nettmedier deltok i Redaksjonsundersøkelsen 2011, som ble gjennomført i februar.
Datajournalistikk dekker ulike typer prosjekter. I undersøkelsen har vi presisert dette som “interaktive tjenester/presentasjoner på nett og sammenstillinger av data”.
Redaktørene mangler ikke tro på potensialet i datajournalistikk, viser svarene. 83 prosent sier seg helt eller litt enig i en påstand om at denne formen for journalistikk har et stort publikumspotensial. Enda flere er enig i denne påstanden: “Datajournalistikk kan få fram innsikter om samfunnet som tradisjonell journalistikk ikke klarer”. Her sier ni av ti redaktører seg helt eller litt enig.
— Potensialet ligger i at vi på digitale plattformer kan presentere og gjøre utdrag av data på måter som ikke er mulig på papir. På nett kan vi i større grad rette oss inn mot enkeltbrukere, mens på papir må en skrive på en slik måte at det når ut bredt, sier Espen Egil Hansen, redaktør for Norges største nyhetsnettsted VG Nett.
Pål Nedregotten er leder for produktutvikling i A‑pressen Digitale Medier. Han mener vinklingen av databaserte prosjekter avgjør om de når et publikum eller feiler.
— Generelt er det de prosjektene som forteller oss noe om samfunnet vi lever i, enten på mikro- eller makronivå, som er interessante. Det kan være alt fra værvarslene, som Yr har demonstrert med all mulig tydelighet at det er stor publikumsinteresse for, til det vi nå ser med open source-prosjektet Fiks gata mi, som nettopp er blitt lansert i Norge. Veldig mange slike ting har en åpenbar publikumsinteresse — gjort riktig, sier Nedregotten.
Han tror redaksjoner vil erfare at de må lære av slike eksempler for å nå et publikum med datastøttede prosjekter. Det innebærer å tenke journalistisk også om data.
— Jeg tror at veldig mange databaserte tjenester kommer til å feile. En av de viktigste erkjennelsene for åpne data og datastøttet journalistikk er at dette dreier seg like mye om journalistisk vinkling som det gjør i enhver redaksjonell sak.
Det ligger et stort publikumspotensial i det at folk elsker å sammenligne seg med andre, mener Jostein Ryssevik, daglig leder i ideas2evidence, et selskap innen dataanalyse og rådgivning.
— Enten det er å sammenligne hva ting koster i sin egen kommune med en annen kommune, eller noe annet — hele tankegangen rundt å sammenligne seg selv med andre er det god dekning for å si at er stoff som interesserer folk. Der åpner jo kvantitativ informasjon og statistikk uante muligheter. Hvis man også kan begynne å tilby mer interaktivitet så leseren selv kan få grave litt, så er det noe som kan stimulere til mer bruk av den formen for journalistikk, sier Ryssevik.
Bare et mindretall vil satse. Hvorfor?
Et overveldende flertall av redaktørene mener altså at datajournalistikk gjort på riktig måte både kan bidra til å løse medienes samfunnsoppdrag bedre og trekke publikum. Dermed kan det virke noe paradoksalt at et mindretall i undersøkelsen vil satse på denne typen journalistikk det neste året. Bare en av ti sier de vil prioritere å satse på datajournalistikk, mens 31 prosent vil strekke seg til begrensede forsøk.
Hva skyldes denne vegringen? Både ressurser og kompetanse trekkes fram som hindringer av de jeg har bedt om å kommentere undersøkelsen.
— Dette dreier seg om noe så enkelt som kostnader versus inntekter. Dette er ikke direkte inntektsdrivende og det går direkte på utgiftsbudsjettet. Vi har gjort en del slike prosjekter, og nå er vi heldigvis godt stilt med egne ressurser, men de er ikke gratis. Det går fort ukevis på å bygge en god tjeneste. Markedet er slik nå at hvis man ikke har en klar inntektsmodell som gjør at du får tilbake de pengene du har investert i det, så taper datastøttet journalistikk i favør av andre ting som har en klar inntektsmodell, sier Nedregotten.
Espen Egil Hansen peker på ett område hvor kostnadene har falt kraftig: Verktøy for dataanalyse og ‑presentasjon som man for få år siden måtte betale dyrt for, er nå tilgjengelig gratis på nett. Det koster imidlertid fortsatt tid å utvikle datajournalistiske prosjekter.
I VG Nett begynner datajournalistikk å bli ganske viktig, ifølge Hansen. Et eksempel er politiundersøkelsen avisen gjorde i høst.
— I saker som politiundersøkelsen får vi tilgang til et stort datamateriale. Så jobber vi for å få til interessante utdrag fra det. På felt etter felt er det nå slik at vi jobber med store datamengder, sier Hansen.
Han mener at NRK er en annen redaksjon som satser på omtrent samme nivå som VG, men ellers er ikke datajournalistikk en integrert del av norske redaksjoners arbeid, vurderer han.
— Jeg tror fortsatt det er relativt lite kompetanse i redaksjonene på å nyttiggjøre seg datamengder. Alle skjønner at her burde vi gjøre noe, men i hverdagen ansetter vi heller en til på sporten.
Ryssevik peker på at mediene på utviklingsfronten nå er veldig opptatt av å produsere utgaver tilpasset det voksende lesebrettmarkedet. Dette skaper muligheter i neste omgang selv om de ikke prioriterer datajournalistikk nå.
— Datastøttet journalistikk og muligheten for å skape interaktivitet åpner seg enormt når de først er kommet over på lesebrett. Det må være den slags ting som rettferdiggjør et nytt medium — som kan få brettutgaven til å skille seg fra papirutgaven og kanskje også nettutgaven. Med brettene og den nye teknologien bør man få en helt ny giv for alt rundt datastøttet journalistikk, og særlig visualisering og interaktivitet siden mediet innbyr så til de grader til det, sier Ryssevik.
Må fortsatt kjempe for tilgang til data
For å kunne lage datajournalistikk må man ha tilgang til data, og særlig offentlig sektors data er interessante som råstoff. Mer oppmerksomhet om offentlige datas verdi har ikke løst alle tilgangsproblemer. For eksempel sier 42 prosent av redaktørene at “forretningsmessige hensyn” oppgis av offentlige virksomheter som årsak til å avslå innsyn i data. Personvernhensyn er den avslagsårsaken redaksjonene møter oftest.
I undersøkelsen sier også 73 prosent av redaktørene seg enig i en påstand om at offentlige virksomheter ikke vil gi fra seg data som vil sette dem i et dårlig lys.
Espen Egil Hansen ønsker seg en tydeligere åpenhetsholdning hos offentlige myndigheter.
— Meteorologiske data og kartdata er områder hvor offentlig informasjon burde komme befolkningen til gode — og ikke minst norsk næringsliv. Jeg etterlyser en meroffentlighetsholdning fra myndighetene også på dette feltet. Det bør være slik at data i utgangspunktet bør kunne brukes videre. Det må være helt spesifikke hensyn som taler for at data holdes tilbake — som personvern, sier Hansen.
Også Pål Nedregotten trekker fram at manglende tilgang til data hindrer utviklingen av datajournalistikken, men han er ikke sikker på at mediene ville utnyttet dataene hvis de fikk tilgang.
— Noen av oss har lenge argumentert for tilgang til offentlige data. Nå som tilgangen begynner å komme, er min grunnleggende frykt at vi ikke vil være i stand til å utnytte dataene fordi vi ikke har ressursene, sier han.
Dermed kan en komme i den situasjon at det er andre aktører enn mediene som går foran i å utvikle tjenester basert på offentlige data. Til en viss grad skjer det allerede.
— Datajournalistikk er ikke en del av det journalistiske prosjektet anno 2011. Det finnes noen gode norske eksempler, men de står ikke i kø. Det blir opplevd som en risikosport å gå i gang med et stort prosjekt som går ut på å hente ut data og knytte det til et journalistisk prosjekt. Det er slående at Fiks gata mi er open source og helt på siden av medie-Norge, selv om det tjenesten tar opp er noe som påvirker hver og en der de bor, sier Nedregotten.
Et annet eksempel er Skoleporten, en visualisering av data fra de nasjonale prøvene i grunnskolen som er utviklet av Even Westvang. Dette prosjektet er gjort på fritiden.
— I disse prosjektene er det enkeltpersoners entusiasme fordi det er noe de bryr seg om som er utløseren. De har ikke noe økonomisk insentiv, så det er mye entusiasme som er årsaken til at vi får prosjekter vi kan snakke om.
Datamateriale
- Se alle data fra undersøkelsen og last ned i ulike formater (csv, xls).
- Datakilder.no: Materialet er også registrert på datakildeportalen datakilder.no. Alle kan registrere datasett på dette nettstedet.