Geert Mak: EU må skifte spor før det er for sent

Uten en dyp demokratisering står hele EU-prosjektet på spill, mener den nederlandske forfatteren og journalisten Geert Mak.

Man­ge ble i fjor kjent med Geert Mak gjen­nom TV-seri­en «Euro­pa — en rei­se gjen­nom det 20. århund­ret» (seri­en er i skri­ven­de stund sta­dig til­gjen­ge­lig på NRK nett-tv). Boken som seri­en byg­ger på, er også utgitt på norsk.

«Hvor langt kom vi sist?» Med dis­se orde­ne, stå­en­de på en jern­bane­sta­sjon, inn­le­der man­nen med de grå krøl­le­ne hver ny etap­pe av sin his­to­ris­ke rei­se. Sam­men dan­ner de 35 epi­so­de­ne en used­van­lig rik mosa­ikk.

Geert Mak var i febru­ar invi­tert av Uni­ver­si­te­tet i Oslo for å hol­de den årli­ge Are­na-fore­les­nin­gen om euro­pe­is­ke for­hold. Hans bud­skap gjaldt like mye frem­ti­den som for­ti­den. Mak er en sterk til­hen­ger av euro­pe­isk inte­gra­sjon, men det euro­pe­is­ke pro­sjek­tet er blitt pen­set inn på et galt spor, mener han. For len­ge har unio­nen vært domi­nert av rent øko­no­mis­ke vur­de­rin­ger og av mar­keds­løs­nin­ger — av «glo­ba­lis­me». For man­ge for­hold som kun­ne vært over­latt til med­lems­sta­te­ne, detalj­re­gu­le­res fra Brus­sel, mens man er kom­met for kort på områ­der der sam­ar­beids­be­ho­vet er stort, som innen ener­gi og mil­jø.

EU tren­ger demo­kra­tisk for­ny­el­se, mener Geert Mak (foto: Bård Ek)

Legitimiteten svikter

Den euro­pe­is­ke union inn­hen­tes av en unn­la­tel­ses­synd, mener Geert Mak. Selv om leder­ne skul­le kla­re å løse euro­kri­sen, mang­ler det euro­pe­is­ke pro­sjekt legi­ti­mi­tet i det euro­pe­is­ke fol­ket. Bud­sjett­un­der­skudd er én ting, demo­kra­tisk under­skudd er ver­re å ryd­de opp i.

«Den euro­pe­is­ke union og de nasjo­na­le leder­ne har i fle­re tiår neg­li­sjert å byg­ge en vir­ke­lig sterk legi­ti­me­ring av Euro­pa. Nå beta­ler vi pri­sen», sier Mak.

Vi møt­te Mak i Oslo dagen etter at han had­de advart et full­satt Lit­te­ra­tur­hus om at sta­bi­li­te­ten, ja, til og med fre­den vi har vent oss til i Euro­pa, ikke må tas for gitt. Nå har vi kom­met til det 21. århund­re, og EU er ikke nød­ven­dig­vis godt for­be­redt. Unio­nen tren­ger en dyp demo­kra­tisk for­ny­el­se.

EU-batteriet snart tomt

Hånd­te­rin­gen av euro­kri­sen viser hvil­ket dilem­ma EU-leder­ne og -lan­de­ne har brakt seg selv i, mener Mak. I fjor vår ble det nølt alt­for len­ge med å red­de krise­ram­me­de Hel­las’ øko­no­mi, for­di Tysk­lands for­bunds­kans­ler Ange­la Mer­kel vil­le ven­te til etter et tysk del­stats­valg.

«Alle viss­te hva Euro­pa måt­te gjø­re for å red­de Hel­las. Og kon­se­kven­se­ne ved ikke å gjø­re noe vil­le være vel­dig sto­re, ikke minst for Tysk­land. Men Mer­kel mang­let legi­ti­mi­te­ten hun treng­te for vir­ke­lig å hand­le. Det vi ser her er et bat­te­ri som er nes­ten tomt», sier Mak.

Mer­kel viss­te at tys­ker­ne er blitt mer skep­tis­ke til dype­re inte­gra­sjon i EU. Men nå får de det like­vel; euro­en kan ikke red­des uten.

«Ange­la Mer­kel og Nico­las Sar­ko­zy fore­slår nå til­tak som går mye len­ger enn noen kun­ne ha fore­stilt seg for et år siden.»

Mak støt­ter en dype­re øko­no­misk og poli­tisk union, men det­te må føl­ges av mer demo­kra­tisk kon­troll, en poli­ti­se­ring av det i dag så tekno­kra­tis­ke EU, og nytenk­ning om EUs verdi­grunn­lag.

Pionerenes lærdom

I én av epi­so­de­ne i Geert Maks TV-serie møter vi noen av EU-sam­ar­bei­dets pio­ne­rer fra 1950-tal­let. Også det tid­li­ge EU-sam­ar­bei­det had­de øko­no­mis­ke og makt­po­li­tis­ke moti­ver, men pio­ne­re­nes idea­lis­me er ikke til å ta feil av.

«For man­ge av dem var en euro­pe­isk union et nytt para­dig­me, en ny tenke­måte. Det var dypt emo­sjo­nelt for dem for­di alle had­de vært gjen­nom kri­gen, og plut­se­lig opp­da­get de at de kun­ne arbei­de godt sam­men. De had­de en dyp følel­se av at det­te pro­sjek­tet kun­ne red­de Euro­pa.»

For pio­ne­re­ne hand­let det euro­pe­is­ke pro­sjek­tet aller mest om å sik­re demo­kra­tis­ke og men­nes­ke­li­ge ver­di­er på inter­na­sjo­nalt nivå, mener Mak. Bud­ska­pet til dagens lede­re føl­ger: EUs grunn­leg­gen­de ver­di­er må igjen set­tes høy­est.

«I enkel­te med­lems­land i EU har ting kom­met ut av kon­troll de sis­te åre­ne. I Ita­lia med stats­mi­nis­te­rens inn­blan­ding i det juri­dis­ke sys­te­met, og i Ungarn med de nye medie­lo­ve­ne. Vi må ikke glem­me at land med sli­ke pro­ble­mer ald­ri vil­le blitt tatt opp som nye med­lem­mer i EU.»

Demokratisk teater

Man­ge vil nik­ke gjen­kjen­nen­de til Geert Maks ana­ly­se av EUs demo­kra­tis­ke under­skudd. Løs­nin­ger på pro­ble­met er det fær­re som kan skil­te med, men Mak prø­ver seg. Det over­na­sjo­na­le demo­kra­ti­et må tas på alvor, sier han. Fle­re ting må gjø­res sam­ti­dig. Hans til­tak num­mer én er at nasjo­na­le poli­ti­ke­re må ta de euro­pe­is­ke debat­te­ne på den nasjo­na­le are­na­en. Det er som regel for­bau­sen­de stil­le om EU-spørs­mål i med­lems­lan­de­nes medi­er. Poli­tik­ken utspil­ler seg ofte som om EU ikke fan­tes.

Geert Mak — euro­pa­guid­en (foto: Bård Ek).


Nes­te til­tak: Styr­ke EU-par­la­men­tet, og refor­me­re valg­sys­te­met slik at vel­ge­re fra ett land kan stem­me på kan­di­da­ter fra et annet.

«Jeg øns­ker meg ekte euro­pe­is­ke valg med ekte euro­pe­is­ke kan­di­da­ter.»

Geert Maks tred­je for­slag er at den poli­tis­ke stri­den også må inn­ta Brus­sel. Alt­for ofte tas beslut­nin­ger uten offent­lig debatt, og det euro­kra­tis­ke maski­ne­ri­et går sin gang.

Det euro­pe­is­ke råd, topp­mø­tet av regje­rings­sje­fer, lot en stor sjan­se gå fra seg i 2009 da de for førs­te gang skul­le vel­ge sin fas­te pre­si­dent. Det ble bel­gis­ke Her­man Van Rom­puy, en kom­pe­tent mann, men den grå­es­te av alle poten­si­el­le kan­di­da­ter. På top­pen av det hele ble detal­je­ne om val­get holdt hem­me­lig, mens meny­en for topp­møte­mid­da­gen ble offent­lig­gjort.

«Det­te er også en leder­skaps­kri­se. I et demo­kra­ti må folk få følel­sen av at de er knyt­tet til en insti­tu­sjon. Du gjør det med flagg, med nasjo­nal­sang og ritua­ler, og du gjør det med lede­re alle kan iden­ti­fi­se­re seg med. Det­te er mulig også på euro­pe­isk nivå. Van Rom­puy er ikke den karis­ma­tis­ke, inspi­re­ren­de lede­ren det euro­pe­is­ke demo­kra­ti­et tren­ger nå», sier Mak.

Med and­re ord – med­lems­lan­de­nes regje­rings­sje­fer øns­ket ikke kon­kur­ran­se.

«Det­te er et feil­grep, du må ha en form for poli­tisk tea­ter også på euro­pe­isk nivå. De gjor­de det lett for seg og beholdt demo­kra­ti­ets sen­trum og nes­ten all den demo­kra­tis­ke ener­gi­en på den nasjo­na­le are­na­en, sam­ti­dig som det flyt­tes mer og mer makt fra den are­na­en til Brus­sel.»

Hva nå for fredsprosjektet?

Geert Mak i Oslo (foto: Bård Ek)

Under arran­ge­men­tet i Oslo ble Mak utford­ret til å vel­ge ett ord han vil­le for­bin­de med det euro­pe­is­ke pro­sjek­tet. Det ble «fred».

«Det euro­pe­is­ke pro­sjek­tet brak­te dyp fred over Euro­pa. Ikke bare fred gjen­nom trak­ta­ter, eller mid­ler­ti­dig fred, men dyp fred, sær­lig mel­lom Tysk­land og Frank­ri­ke. Det er en his­to­risk bragd», sier han.

Nye gene­ra­sjo­ner vil ha sta­dig vans­ke­li­ge­re med å iden­ti­fi­se­re seg med fred som EUs sym­bol. Det­te er for­ståe­lig, men bærer farer med seg.

«Jeg kland­rer dem ikke i det hele tatt, for­di det er en vel­sig­nel­se å glem­me. Men det er som vann fra kra­nen på badet. Alle tar det full­sten­dig for gitt, men plut­se­lig kan van­net være borte», sier Mak.

Kon­klu­sjo­nen hans er kan­skje over­ras­ken­de: Han mener at EU må utvik­le seg til en ver­dens­makt for å iva­re­ta kon­ti­nen­tets inter­es­ser i vårt århund­re. Ikke en tra­di­sjo­nell stor­makt, men en ny type makt med fel­les uten­riks­po­li­tikk.

«Hvis unio­nen kol­lap­ser, vil den etter­late seg et vaku­um. Og da vil garan­tert and­re ver­dens­mak­ter hop­pe på Euro­pa, for­di det er rikt. Da kan vi ven­te oss nye kri­ger.»

Artik­ke­len ble først pub­li­sert i Aften­pos­ten Inn­sikt, april 2011.

TEMA

E

U

15 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] At fre­den mel­lom gam­le arve­fien­der i Euro­pa som nå har vart i over 60 år til en stor grad skyl­des det euro­pe­is­ke inte­gra­sjons­pro­sjek­tet, er ikke en kon­tro­ver­si­ell posi­sjon å inn­ta i EUs kjerne­land. Det­te er f.eks. et vik­tig poeng for neder­len­de­ren Geert Mak, som sam­ti­dig etter­ly­ser en demo­kra­ti­se­ring av EU. […]

til toppen