Islamistfrykt i redaksjonslokalene?

Tre år etter striden om Muhammed-karikaturene mener et flertall av norske redaktører at det er blitt vanskeligere å kritisere religion.

Et klart fler­tall av nors­ke redak­tø­rer mener at det i etter­kant av stri­den rundt Muham­med-kari­ka­tu­re­ne har blitt vans­ke­li­ge­re å ytre seg kri­tisk til reli­gion i Nor­ge, viser en under­sø­kel­se Vox Pub­li­ca har fått utført i sam­ar­beid med Norsk Redak­tør­for­ening og Man­dag Mor­gen.

Gene­ral­sek­re­tær Per Edgar Kokk­voldNorsk Presse­for­bund, en sen­tral aktør under stri­den om Muham­med-kari­ka­tu­re­ne vin­te­ren 2006, kom­men­te­rer under­sø­kel­sen slik:

– Det er ingen tvil om at rom­met for reli­gions­kri­tikk har blitt inn­skren­ket etter kari­ka­tur­stri­den, sier Kokk­vold.

Hel­ler ikke Vebjørn Sel­bekk, en annen av kari­ka­tur­stri­dens mest sen­tra­le figu­rer, er i tvil om at nors­ke redak­tø­rer har blitt langt mer for­sik­ti­ge når det gjel­der kri­tikk av islam i tiden etter kari­ka­tur­stri­den.

– Det­te er åpen­bart knyt­tet til volds­trus­le­ne i etter­kant av kari­ka­tur­stri­den. Jeg tror at man ten­ker seg om en gang eks­tra før man kri­ti­se­rer islam, sier Sel­bekk. Han var i 2006 sjef­re­dak­tør i den krist­ne avi­sen Magazi­net og er i dag sam­funns­re­dak­tør i Dagen­Ma­gazi­net, resul­ta­tet av en sam­men­slå­ing med avi­sen Dagen.

Sven Egil Omdal, mul­ti­me­die- og kul­tur­re­dak­tør i Stav­an­ger Aften­blad og en kjent medie­kom­men­ta­tor, mener der­imot at fryk­ten blant redak­tø­re­ne er basert på fik­sjon sna­re­re enn fak­ta. Rom­met for reli­gions­kri­tikk har utvi­det seg de sis­te ti åre­ne — spe­si­elt gjen­nom utvik­lin­gen av debatt­kul­tu­ren på nett. — Her regist­re­rer vi mye islam­kri­tikk, sier Omdal.

I under­sø­kel­sen, som ble utført i sep­tem­ber i fjor, sier 77 pro­sent av redak­tø­re­ne seg helt eller del­vis enig i en påstand om at stri­den om Muham­med-kari­ka­tu­re­ne vis­te at det er blitt vans­ke­li­ge­re å ytre seg kri­tisk mot reli­gion i Nor­ge (se figur):

Figur 1. Ytringsfrihet og religion.

Figur 1. Ytrings­fri­het og reli­gion.

Kneblet islamkritikk?

Vebjørn Sel­bekk mener at trus­sel­bil­det er knyt­tet til vis­se sider ved mus­limsk kul­tur og sam­funn, og at det­te vide­re fører til en berø­ringsangst som sten­ger for legi­tim kri­tikk av islam.

– Jeg tror trus­sel­bil­det er spe­si­elt knyt­tet til bestem­te sider ved mus­limsk kul­tur og sam­funn, som for eksem­pel Pro­fe­ten og Kora­nen. Det mus­lims­ke kvinne­bil­det er et annet eksem­pel. At Muham­med for eksem­pel gif­tet seg med Ais­ha som da var seks år gam­mel er det ingen som tør å gå inn på — selv om det­te er bely­ser sider ved synet på kvin­ner og ekte­skap innen­for islam. Tiden etter kari­ka­tur­stri­den har vært pre­get av berø­ringsangst i for­hold til sli­ke tema. Et annet slikt tema er ter­ro­ris­me. Kan man se for seg en debatt hvor man omta­ler Muham­meds egen krig­fø­ring? Det­te er dags­ak­tu­elt og bely­sen­de, men vi skyg­ger unna, sier Sel­bekk.

Sven Egil Omdal er av en annen opp­fat­ning.

– Jeg tror ikke at rom­met for reli­gions­kri­tikk er blitt stram­met inn. Vi har ført en løpen­de kri­tikk av reli­gions­re­la­ter­te for­hold de sis­te åre­ne, og vi er i god dia­log både med krist­ne og islams­ke mil­jø. Fryk­ten som kom­mer til uttrykk i redak­tør­un­der­sø­kel­sen, tror jeg i stor grad er basert på fik­sjon. Restrik­sjo­ne­ne blant redak­tø­re­ne er selv­på­lag­te og er en føl­ge av debat­ten rundt Muham­med-kari­ka­tu­re­ne sna­re­re enn et fak­tisk trus­sel­bil­de, sier Omdal.

Supermarked i Doha, Qatar fjernet norske og danske produkter i februar 2006.

Super­mar­ked i Doha, Qatar fjer­net nors­ke og dans­ke pro­duk­ter i febru­ar 2006.

Vide­re argu­men­te­rer Omdal for at rom­met for reli­gions­kri­tikk tvert imot har utvi­det seg de sis­te ti åre­ne.

– Jeg mener at rom­met for reli­gions­kri­tikk har utvi­det seg de sis­te ti åre­ne, blant annet gjen­nom frem­veks­ten av nett­de­bat­ter. Her regist­re­rer vi mye islam­kri­tikk. Jeg tror ikke at den utvi­de­de mulig­he­ten til å utøve islam­kri­tikk er en kon­se­kvens av stri­den rundt Muham­med-kari­ka­tu­re­ne — utvik­lin­gen har skjedd paral­lelt.

Merker mer selvsensur

I redak­tør­un­der­sø­kel­sen kom­mer det også frem at 46 pro­sent av redak­tø­re­ne er helt eller del­vis eni­ge i at nors­ke redak­tø­rer og jour­na­lis­ter utøver mer selv­sen­sur i dag enn for ti år siden. 41 pro­sent sier seg helt eller del­vis uenig i den­ne påstan­den. Per Edgar Kokk­vold er ikke i tvil om at det har blitt mer selv­sen­sur.

– Nors­ke jour­na­lis­ter så hvor­dan det gikk med Vebjørn Sel­bekk, og det har nok skapt en viss frykt.

Sel­bekk ble draps­tru­et og måt­te ha politi­be­skyt­tel­se etter at Magazi­net pub­li­ser­te de dans­ke teg­nin­ge­ne. Han har skre­vet om den­ne tiden i boken «Tru­et av isla­mis­ter». Sel­bekk mener at det i etter­kant av kari­ka­tur­stri­den utøves bety­de­lig selv­sen­sur i nors­ke redak­sjo­ner.

– Man­ge sider ved islam er rele­vant for sam­funns­de­bat­ten, men like­vel for­budt områ­de. Islam­kri­tikk kan gå ut over en hel avis, hvor man må ta hen­syn til de ansat­tes sik­ker­het. Bombe­trus­le­ne mot hele Jyl­lands-Pos­tens redak­sjon er jo et eksem­pel på det­te.

Protest av den fredelige typen mot Muhammed-karikaturene i Amsterdam februar 2006.

Pro­test av den fre­de­li­ge typen mot Muham­med-kari­ka­tu­re­ne i Amster­dam febru­ar 2006.

Sel­bekk poeng­te­rer vide­re at nors­ke myn­dig­he­ters hånd­te­ring av kari­ka­tur­stri­den har vir­ket for­ster­ken­de på tenden­sen til selv­sen­sur.

– Ikke bare synes jeg at den nors­ke regje­rin­gen var etter­gi­ven­de — de var liv­red­de. Regje­rin­gens hånd­te­ring av kari­ka­tur­stri­den var far­get av olje­in­ter­es­ser og av inter­es­sen om å opp­rett­hol­de Nor­ges sta­tus som freds­na­sjon i Midt­østen. Med tan­ke på selv­sen­sur og red­sel for islam­kri­tikk er det­te et tyde­lig eksem­pel på at stor­po­li­tikk vir­ker inn på det jour­na­lis­tis­ke kli­ma­et i Nor­ge, sier Sel­bekk.

Også Kokk­vold mener at den nors­ke hånd­te­rin­gen av kari­ka­tur­stri­den var til dels uhel­dig, og viser til land som Tysk­land og Frank­ri­ke hvor kari­ka­tu­re­ne også ble tryk­ket, men hvor trus­le­ne fra ytter­lig­gå­en­de mus­limsk hold ald­ri nåd­de sam­me nivå som i Nor­ge.

– Eks­tre­mis­te­ne kjen­ner stan­ken av vår frykt. I Tysk­land og Frank­ri­ke der­imot fikk pub­li­se­rin­gen av kari­ka­tu­re­ne langt ster­ke­re og bre­de­re støt­te — ikke bare fra presse­hold, men også fra poli­tisk og kul­tu­relt hold.

Omdal på sin side argu­men­te­rer for at selv­sen­su­ren som utøves i nors­ke redak­sjo­ner i stor grad er selv­på­lagt, og at mulig­he­ten for islam­kri­tikk tvert imot har blitt stør­re.

– Selv­sen­su­ren som even­tu­elt utøves, tror jeg også er basert på fik­sjon sna­re­re enn fak­tisk trus­sel­bil­de. For­ut for stri­den om Muham­med-kari­ka­tu­re­ne tror jeg at man i man­ge redak­sjo­ner vegret seg for kom­me med islam­kri­tis­ke ytrin­ger for­di at islam­kri­tikk til en viss grad for­bin­des med det poli­tis­ke ytre høy­re. Det var ikke poli­tisk kor­rekt å ytre seg islam­kri­tisk. Islam­kri­tis­ke menin­ger som før ble for­fek­tet fra ytre høy­re, blir i dag også for­fek­tet fra etab­lert hold.

Trusler om vold

Sel­bekks bekym­ring for trus­ler om vold i for­bin­del­se med reli­gions­kri­tikk ser ut til å deles av man­ge av hans kol­le­ga­er. I redak­tør­un­der­sø­kel­sen sier hele 91 pro­sent av redak­tø­re­ne seg helt eller del­vis enig i en påstand om at vi i de nes­te åre­ne vil opp­le­ve nye saker der ytrin­ger møtes med vold eller trus­ler om vold fra reli­giø­se grup­per.

Sven Egil Omdal er ikke like bekym­ret.

– Om vi vil opp­le­ve saker der ytrin­ger møtes med sli­ke trus­ler er umu­lig å sva­re på, men hvis det skul­le skje tror jeg like gjer­ne det kom­mer fra eks­tre­me krist­ne som eks­tre­me mus­lims­ke grup­per. I den grad vi i Stav­an­ger Aften­blad regist­re­rer sji­ka­ne, kom­mer det like ofte fra ytter­lig­gå­en­de kris­tent hold som mus­limsk hold. Både de mus­lims­ke og krist­ne grup­pe­ne vi er i kon­takt med, tåler en debatt. Gene­relt er jeg ikke bekym­ret for den­ne typen trus­ler.

Kokk­vold på sin side deler fryk­ten for frem­ti­di­ge trus­ler om vold som føl­ge av reli­gions­kri­tikk, men påpe­ker at trus­sel­ni­vå­et går i bøl­ger.

– Opp­slut­nin­gen rundt fun­da­men­ta­lis­ter går opp og ned, men det som skjer i Gaza nå er bekym­rings­ver­dig, sier Kokk­vold.

”En halv ytringsfrihet”

Kokk­vold mener at ytrings­fri­he­ten gene­relt sett har blitt styr­ket i Nor­ge etter kari­ka­tur­stri­den.

– Kari­ka­tur­stri­den satt fokus på ytrings­fri­he­ten og under­stre­ket dens vik­tig­het som grunn­leg­gen­de ver­di, påpe­ker han.

Det­te synet reflek­te­res av at nær åtte av ti redak­tø­rer i under­sø­kel­sen mener at ytrings­fri­he­ten i Nor­ge er blitt styr­ket eller har holdt seg uend­ret de sis­te ti åre­ne (se figur):

Figur 2. Er ytringsfriheten styrket?

Figur 2. Er ytrings­fri­he­ten styr­ket?

Kokk­vold er like fullt betenkt over det han ser som en inn­skrenk­ning av mulig­he­ten for islam­kri­tikk.

– Vi risi­ke­rer å få ”en halv ytrings­fri­het” hvor man gjer­ne kri­ti­se­rer kris­ten­dom­men og jøde­dom­men, men ikke islam.

Om redaktørundersøkelsen

Under­sø­kel­sen ble utført i førs­te halv­del av sep­tem­ber. Spørre­skje­ma­et ble sendt samt­li­ge 805 med­lem­mer av Norsk Redak­tør­for­ening, og 264 svar­te. Blant dis­se er 59 pro­sent under­ord­net redak­tør, 24 pro­sent ansvar­lig redak­tør og 17 pro­sent enle­der (både ansvar­lig redak­tør og admi­ni­stre­ren­de direk­tør). Ande­len topp­le­de­re blant dem som har svart er noe høy­ere enn i med­lems­mas­sen. Kjønns- og alders­for­de­lin­gen er omtrent som i med­lems­mas­sen. Det er også for­de­lin­gen mel­lom medie­ty­per, bort­sett fra at uke­pres­sen er noe under­re­pre­sen­tert. Resul­ta­ter fra under­sø­kel­sen er tid­li­ge­re pre­sen­tert i Man­dag Mor­gen og på Redak­tør­for­enin­gens høst­møte i Oslo.

Se også artik­kel om kom­mer­sia­li­se­ring, ned­gangs­ti­der og presse­fri­het.

Redak­tør­un­der­sø­kel­sen 2008: Last ned alle tal­le­ne fra under­sø­kel­sen (pdf, 1,26 MB).

TEMA

K

arikatu
rstride
n (Jyll
ands-Po
sten)

6 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

3 KOMMENTARER

  1. Nufri Lekaj says:

    Jeg er en sterk til­hen­ger av ytrings­fri­he­ten og de ver­di­er som man har i et demo­kra­tisk sam­funn men vil set­te en strek i det man kan kal­le «den eks­tre­me ytring».
    Pro­fet Moo­ha­mad — kari­ka­tu­rer er en type «ytring» som for­nær­mer alle som føler seg mus­li­mer, der­for er det ikke tjent «fel­le­s­ka­pe­ts inter­es­ser» noe en god media er for.
    De redak­tø­re­ne som er opp­tatt av den type «ytring» bør var mer opp­tatt av å tryk­ke kari­ka­tu­rer av «nors­ke svøm­me­hal­ler for bare mus­lims­ke kvi­ner » med egnen vakt­hold eller til­sva­ren­de situa­sjo­ner Nor­ge er fult av idag.

  2. […] Vox pub­li­ca  18.01.2009 var uri = ‘http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)pool(221434)a(1169710)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11); document.write(»); […]

  3. […] å berø­re det frem­me­de, og for­sla­get vil kan­skje bidra mest til å for­ster­ke den selv­sen­sur som alle­re­de fin­nes i nors­ke redak­sjo­ner. Slik for­ster­kes skil­let mel­lom grup­per, for­di respek­ten for en offent­lig­het […]

til toppen