Laber terror-effekt i valg 2011

Forklaringen på endringene fra forrige lokalvalg bør heller søkes i blokkpolitikken enn i terrorangrepene.

Med unn­tak av at Frp sleit med å fin­ne tonen med vel­ger­ne i det poli­tis­ke kli­ma­et etter 22/7, vir­ket ter­ror­hen­del­se­ne å ha liten virk­ning på lokal­val­get i år. Blokk­po­li­tik­ken i Stor­tin­get, der­imot, for­kla­rer meste­par­ten av end­rin­ge­ne fra for­ri­ge lokal­valg.

Hoved­trek­ket i de nors­ke kom­mune­sty­re- og fyl­kes­tings­val­ge­ne er på nasjo­nalt nivå at Høy­re går mye fram og Frem­skritts­par­ti­et til­sva­ren­de til­ba­ke. Det kan vir­ke som at det også er dis­se to par­ti­ene som har veks­let vel­ger­ne seg i mel­lom. Til­bake­gan­gen til Frp kan skyl­des to momen­ter. For det førs­te var par­ti­et i svært lang tid ført av en karis­ma­tisk leder, men det er de ikke len­ger. Leder­skif­ter i sli­ke typer orga­ni­sa­sjo­ner er ofte kri­tis­ke, og dagens leder Siv Jen­sen har nok ikke klart å videre­føre enga­sje­men­tet rundt par­ti­et i like stor grad. Det vil­le sann­syn­lig­vis ikke noen and­re etter­kom­me­re av Hagen hel­ler ha gjort, for det er fra­væ­ret av Hagen som parti­le­der og ikke til­stede­væ­rel­sen av Jen­sen som er pro­ble­met. Par­ti­et har de sis­te åre­ne vært den nye vinen i norsk poli­tikk, men enga­sje­men­tet rundt dem har stil­net, og vel­ge­re som har håpet at par­ti­et kan til­fø­re norsk poli­tikk noe nytt har i det sto­re og det hele blitt skuf­fet. Noen var skuf­fet for­di de ikke klar­te å sam­le et slag­kraf­tig alter­na­tiv til den rødgrøn­ne regje­rin­gen i 2009. And­re var skuf­fet for­di Frp har opp­hørt å være det pro­test­par­ti­et som gjor­de dem til favo­rit­ter blant anti-estab­lis­se­ment-ori­en­ter­te vel­ge­re.

For det and­re har Frp ikke klart å få fram sitt inn­vand­rings­kri­tis­ke bud­skap i et kli­ma hvor den­ne debat­ten blei eks­tra føl­som i etter­kant av ter­ror­ak­sjo­ne­ne den 22. juli. Carl I. Hagen var i det­te val­get hver­ken på nett med vel­ger­ne eller sine parti­fel­ler, og par­ti­et gene­relt fom­let med tan­ke på hvor­dan de skul­le mar­ke­re sin vin­ner­sak i kjøl­van­net av den spe­si­el­le situa­sjo­nen valg­kam­pen fore­gikk i. Høy­re sin fram­gang skyl­des til en viss grad at man­ge vel­ge­re har for­latt Frp og hop­pet på det par­ti­et som lig­ger deres tid­li­ge­re par­ti nær­mest. Sam­ti­dig har par­ti­et klart å navi­ge­re seg til­ba­ke til sin gam­le posi­sjon som det bæren­de, ansvar­li­ge par­ti­et på høyre­si­den. De vel­ger­ne som øns­ker bor­ger­lig sty­re har slut­tet å flør­te med Frp for­di de inn­ser at sjan­se­ne for gjen­nom­slag for bor­ger­lig poli­tikk er størst med et stort og slag­kraf­tig Høy­re.

22/7

Indi­rek­te led Frp som føl­ge av ter­ror­hen­del­se­ne, men den direk­te ter­ror­ef­fek­ten på val­get vir­ker like­vel å ha smuld­ret. Det ser vi når vi sam­men­lik­ner valg­del­ta­kel­sen i år med den for fire år siden. Opp­slut­nin­gen om Kom­mune­styre­val­get var på 63,5%; noe opp fra 61,2% som var del­ta­kel­sen ved for­ri­ge valg, men helt klart ingen “blow-out”. I Fyl­kes­tings­val­get økte valg­del­ta­kel­sen bare med 1,2 pro­sent­po­eng, fra 57,5% til 58,7%. Det å stem­me ved val­get i år skul­le være det parti­po­li­tis­ke nøy­tra­le sva­ret som skul­le vise ter­ro­ren rødt kort. Men det nors­ke fol­ket mar­ker­te med kraft sin avsky mot Utøya og Oslo-bom­ben gjen­nom masse­mønst­ring i gate­ne i uke­ne etter hen­del­sen, og i mind­re grad  gjen­nom sine hand­lin­ger i lokal­val­get den 12. sep­tem­ber.

Regjeringskoalisjonsslitasje

I utgangs­punk­tet for­ven­ter man at par­ti­er som sit­ter i posi­sjon går til­ba­ke som føl­ge av regje­rings­sli­ta­sje. På nasjo­nalt aggre­gert nivå går de rødgrøn­ne litte­grann til­ba­ke. Ap går fram mens det er de to små­par­ti­ene i den rødgrøn­ne regje­rin­gen har måt­tet tåle til­bake­gang. Den­ne utvik­lin­gen er resul­ta­tet av den blokk­po­li­tik­ken som har pre­get det­te årtu­se­net. Når en koa­li­sjon sam­ar­bei­der len­ge nok blir det vans­ke­lig for par­ti­ene å skil­le seg fra hver­and­re, og det­te går spe­si­elt ut over de små par­ti­ene. Det blir der­for spen­nen­de å se hvil­ke stra­te­gis­ke over­vei­el­ser dis­se par­ti­ene gjør med tan­ke på nes­te stor­tings­valg. I Sen­ter­par­ti­et vir­ker Ola Borten Moe å stå for en poli­tikk som lig­ger leng­re til høy­re enn den aktu­el­le poli­tik­ken par­ti­et har ført de sis­te åre­ne, men det er usik­kert hvor sterkt gjen­nom­slag han vil få fi sitt eget par­ti for en poli­tisk drei­ing i ret­ning høy­re. I den lei­en er det trangt og svett, og det spørs om ikke Sp har bed­re puste­rom hvor de hol­der til i dag. For Sosia­lis­tisk venstre­par­ti kan det nok være mer nyt­tig å revur­de­re sin poli­tis­ke posi­sjon. Den nye parti­le­de­ren vil bite seg mer­ke i at Miljø­par­ti­et de grøn­ne har gjort et godt valg. Det­te må SV se med bekym­ring på, for de grøn­ne er et par­ti som kan være en reell trus­sel i et vel­ger­seg­ment som SV tra­di­sjo­nelt har måt­tet job­be lite for å hol­de på.

Valgomater

Et lite ps: Kan det hen­de at valg­o­ma­te­ne gir bed­re vil­kår for mini­par­ti­ene? Mini­par­ti­er som De grøn­ne, tverr­po­li­tis­ke lis­ter m.m. sli­ter ofte med å få opp­merk­som­het i media og der­med blant vel­ger­ne. I de valg­o­ma­te­ne hvor dis­se par­ti­ene har blitt inklu­dert har de der­imot stilt på like­fot med de and­re etab­ler­te par­ti­ene. Jeg kjen­ner fle­re som har blitt over­ras­ket over at deres poli­tis­ke pre­fe­ran­ser best sam­sva­rer med ett av mini­par­ti­ene. Kan­skje deres valg­omat-resul­tat har fått dem til å vur­de­re dis­se som et reelt alter­na­tiv når de står i stem­me­av­luk­ket?

TEMA

V

algkamp

45 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen