Oligarkpenger skaper pusterom for russisk kultur

Private kulturstiftelser er med å holde takhøyden for kulturlivet i Russland oppe. Ikke gjennom å være eksplisitt regimekritiske, men ved å satse på samtidskultur og europeiske impulser.

I hjer­tet av Sibir, fire tids­so­ner øst for Mosk­va, krys­ser den trans­si­birs­ke jern­ba­nen elva Jeni­sej. Her lig­ger Kras­no­jarsk, en ned­slitt indu­stri­by med 1,1 mil­lio­ner inn­byg­ge­re.

Førs­te hel­gen i novem­ber er den­ne byen Russ­lands kul­tur­sen­trum. Hundre­vis av til­rei­sen­de for­leg­ge­re, redak­tø­rer, jour­na­lis­ter, for­fat­te­re og kunst­ne­re fra Mosk­va, St. Peters­burg og and­re rus­sis­ke og euro­pe­is­ke byer har kom­met til Kras­no­jarsk for å del­ta på den årli­ge bok­mes­sen, KRJaKK. Fra Nor­ge del­tar Thor Hey­er­dahl-bio­graf Rag­nar Kvam og illust­ra­tør og bil­led­bok­ska­per Åshild Kan­stad John­sen.

Mes­sen fore­går i et enormt kon­fe­ranse­sen­ter. Fle­re hal­ler er fylt med for­lags­stands, utstil­lin­ger, kafe­er. Semi­nar­pro­gram­met løper paral­lelt på fire for­skjel­li­ge sce­ner. Her debat­te­res den kon­tro­ver­si­el­le barne­lit­te­ra­tu­ren, her hol­des kurs for medie­en­tre­pre­nø­rer, her møtes biblio­te­ka­rer fra hele lan­det for å dis­ku­te­re digi­ta­li­se­ring, her kåres Sibirs bes­te video­po­e­si-instal­la­sjo­ner, kunn­gjø­res short­lis­ten til NOS – en vik­tig sam­tids­lit­te­ra­tur­pris, her pre­sen­te­res bøker og her dis­ku­te­rer his­to­ri­ke­re og for­fat­te­re det rus­sis­ke his­to­rie­sy­net. Pub­li­kum har kom­met til­rei­sen­de fra sto­re deler av Sibir. Kras­no­jarsk er admi­ni­stra­sjons­sen­trum for et områ­de tre gan­ger så stort som Frank­ri­ke og strek­ker seg fra Nord­is­ha­vet til gren­sen av Mon­go­lia.

Vertskapet

Og hvem beta­ler så gil­det? Jo, en oli­gark. Mikhail Pro­kho­rov er iføl­ge maga­si­net For­bes god for rundt 10 mil­li­ar­der dol­lar og ran­gert som num­mer 124 av ver­dens rikes­te. For­muen skaf­fet han seg på 90-tal­let, og hoved­de­len stam­mer fra den skan­da­lø­se pri­va­ti­se­rin­gen av stat­lig indu­stri. Gjen­nom et inves­tor­sel­skap kjøp­te Pro­kho­rov opp det gigan­tis­ke gru­ve- og metall­in­du­stri­kon­ser­net Norilsk-Nikel som blant annet eier nik­kel­ver­ket i Nikel rett over gren­sen for Kir­ke­nes.

Irina Prokhorova, direktør for Prokhorov-fondet.
Foto:Strel­ka Insti­tutecb

Iri­na Pro­kho­ro­va, direk­tør for Pro­kho­rov-fon­det.

Om det er sto­re for­urens­nings­pro­ble­mer i Nikel ved norske­gren­sen, er det man­ge gan­ger ver­re i Norilsk. Områ­de­ne rundt nik­kel- og pal­la­dium­ver­ket i Norilsk er av ver­dens mest for­uren­se­de. Det var i Norilsk at Pro­kho­rovs vel­de­dig­hets­fond, orga­ni­sert som en stif­tel­se, star­tet opp sin virk­som­het for ti år siden, for­tel­ler fon­dets direk­tør Iri­na Pro­kho­ro­va. For­lø­pe­ren for bok­mes­sen var sam­tids­kunst­fes­ti­va­len «Taj­myr-kak­tu­sen» som gikk av sta­be­len i Norilsk fra 2005. Da Mikhail Pro­kho­rov røk uklar med sin mak­ker og måt­te sel­ge seg ut av Norilsk-Nikel, ble fes­ti­va­len flyt­tet 2000 km rett sør til Kras­no­jarsk og omdøpt til KRJaKK.

Søs­ken­pa­ret Iri­na og Mikhail Pro­kho­rov har opp­ar­bei­det seg bety­de­lig inn­fly­tel­se i rus­sisk kul­tur­liv gjen­nom sin stif­tel­se. Mens det er lille­bror Mikhail som tje­ner pen­ge­ne, er det store­søs­ter Iri­na som er hjer­nen bak stif­tel­sens stra­te­gi og pro­sjek­ter.

Stif­tel­sen opp­ly­ser at den i 2013 bruk­te i over­kant av 320 mil­lio­ner rub­ler eller rundt 60 mil­lio­ner kro­ner på sine akti­vi­te­ter (omreg­net etter rubel-kur­sen ved utgan­gen av 2013), noe som til­sva­rer nes­ten en halv pro­sent av det rus­sis­ke kul­tur­mi­nis­te­ri­ets bud­sjett. Siden det­te er frie mid­ler som ikke er bun­det opp i drift av de sto­re, tun­ge kul­tur­in­sti­tu­sjo­ne­ne som biblio­te­ker eller muse­um, så kan man med dis­se mid­le­ne øve en bety­de­lig inn­fly­tel­se.

Baktanken

For de øns­ker å påvir­ke. Pro­kho­rov-fon­det har et langt mer ambi­siøst mål enn egen­pro­fi­le­ring. De pri­va­te stif­tel­se­ne og fon­de­ne i rus­sisk kul­tur­liv har sin egen kul­tur­po­li­tis­ke agen­da. Også Pro­kho­ro­va har et lang­sik­tig mål om å byg­ge et ster­ke­re sivil­sam­funn. Det er ikke til­fel­dig at vi befin­ner oss i Kras­no­jarsk. Stif­tel­sen har hva man i Nor­ge vil­le kalt en dis­trikts­po­li­tisk pro­fil.

– Russ­land er svært sen­tra­li­sert. Pen­ger, res­sur­ser, men­nes­ker – alt trek­kes mot hoved­sta­den. For et enormt land som Russ­land er det­te kata­stro­falt. Regio­ne­ne tap­pes kon­stant for krea­ti­ve kref­ter, sier Pro­kho­ro­va når jeg møter hen­ne til inter­vju under bok­mes­sen.

Siden bror­par­ten av Pro­kho­rovs inves­te­rin­ger befin­ner seg i Sibir og Kras­no­jarsk-områ­det, vil det være essen­si­elt å utvik­le nett­opp den­ne regio­nen.

For å hol­de på vel­ut­dan­net arbeids­kraft, er det vik­tig med et godt kul­tur­til­bud. Dis­tri­bu­sjon av bøker er en enorm utford­ring i Russ­land. 80 pro­sent av alle bøker som sel­ges i Russ­land, sel­ges i St. Peters­burg og Mosk­va. Her ute i regio­ne­ne er til­gang på bøker et stort pro­blem. Til bok­mes­sen kom­mer folk med sto­re rygg­sek­ker og bunk­rer fag­bø­ker og skjønn­lit­te­ra­tur for et års for­bruk – til nes­te bok­mes­se. Bøke­ne som er i salg her er ikke å få tak i til van­lig.

Antimilitaristisk defilering – en performance av kunstneren Dmitrij Tvetkov (foto: Åshild Kanstad Johnsen).

Anti­mi­li­ta­ris­tisk defi­le­ring – en per­for­mance av kunst­ne­ren Dmi­trij Tvet­kov (foto: Åshild Kan­stad John­sen).

Iri­na Pro­kho­ro­va lis­ter opp alle enkelt­pro­gram­me­ne stif­tel­sen har for å byg­ge opp en kul­tu­rell infra­struk­tur i regio­ne­ne, og Sibir er områ­det hvor de sat­ser tyngst. Rundt den­ne bok­mes­sen fin­nes en rek­ke and­re pro­gram­mer som skal støt­te opp under KRJaKK. Det fin­nes pro­gram­mer for utvik­ling av infor­ma­sjons­tek­no­lo­gi i sko­le og på biblio­te­ker. Stif­tel­sen dri­ver sågar en egen støtte­ord­ning for over­set­tel­se av rus­sisk lit­te­ra­tur til and­re språk. Årlig støt­tes mer enn 100 utgi­vel­ser. Det sat­ses på mobi­li­tet og gis reise­sti­pend til biblio­te­ka­rer, kul­tur­ar­bei­de­re og jour­na­lis­ter. Fon­det har også opp­ret­tet en egen utdan­ning for kul­tur­jour­na­lis­ter og kri­ti­ke­re.

– Lokal­pres­sens kul­tur­jour­na­lis­ter er som regel all­round­e­re som skri­ver om alle kunst­for­mer. Ofte mang­ler de grunn­leg­gen­de kunn­ska­per om moder­ne kul­tur­ut­trykk. Slik prø­ver vi å leg­ge grun­nen for et bed­re kunst­fag­lig­mil­jø som også gjør det let­te­re for pub­li­kum å for­stå og ta imot kul­tur­pro­sjek­te­ne vi støt­ter.

For nett­opp opp­dra­gel­se av pub­li­kum er et av stif­tel­sens hoved­an­lig­gen­der. Gjen­nom kunst og kul­tur vil Iri­na Pro­kho­ro­va gjø­re folk mot­ta­ke­li­ge for nye tan­ker og nye ide­er til hvor­dan man kan løse sam­funns­pro­ble­mer. Kunn­skap om kunst utvi­der hori­son­ten og gjør sam­fun­net mer flek­si­belt. Og kul­tur­til­tak kan gi arbeids­plas­ser og nytt liv til byer i øko­no­misk ned­gang.

Byutvikling

Man­ge byer i Sibir sli­ter med øko­no­misk ned­gang. Vik­tigs­te nærings­grunn­lag i Kras­no­jarsk er alu­mi­ni­ums­pro­duk­sjon, men indu­stri­byen bærer ennå preg av det øko­no­mis­ke kol­lap­sen som opp­sto etter Sov­jet­unio­nens sam­men­brudd for mer enn 20 år siden. Det står ned­lag­te fab­rik­ker og utbren­te byg­nin­ger over­alt. Det som er nybyg­get er i stor grad plan­løse gigan­tis­ke dri­ve inn-han­ga­rer.

Krasnojarsk – millionby i Sibir (foto: Åshild Kanstad Johnsen).

Kras­no­jarsk – mil­lion­by i Sibir (foto: Åshild Kan­stad John­sen).

Det er et skri­ken­de behov for en bevisst byplan­leg­ging. Der­for er også urba­nis­me tema for årets mes­se. Hvor­dan for­mes et sam­funn? Og hvem skal byen være til for? Skal det være en by for makt­ha­ver­ne eller en by for inn­byg­ger­ne?

– I våre byer drei­er alle opp­slag og skilt seg om for­bud. Ikke røyk her, adgang for­budt, osv. Det er en tota­li­tær arv. Sta­ten pri­va­ti­se­rer det offent­li­ge rom­met, selv om det ikke er dens. Der­for har vi invi­tert unge urba­nis­ter hit for å for­tel­le om hvor­dan and­re byer er i end­ring. Vi hen­ter erfa­rin­ger fra and­re byer hit. Vi dis­ku­te­rer lit­te­ra­tur om byer og byut­vik­ling. Det­te nye, demo­kra­tis­ke kon­sep­tet er vel­dig vik­tig for sam­fun­net vårt. En ny for­stå­el­se av men­nes­ket i byen kan bidra til å stå å mot­vir­ke de tota­li­tæ­re tenden­se­ne som nå vek­kes til live i sam­fun­net, sier Pro­kho­ro­va.

Politiske ambisjoner

Det fin­nes man­ge sli­ke pri­va­te stif­tel­ser og fond som finan­sie­rer kul­tur­til­tak i Russ­land. Man­ge viser til Geor­ge Soros og hans bidrag til å byg­ge sivil­sam­fun­net i Øst-Euro­pa som et for­bil­de. De fles­te rus­sis­ke fon­de­ne er opp­ret­tet av rike oli­gar­ker som Vla­di­mir Pota­nin, Dmi­trij Zimin, og alt­så Pro­kho­rov. Også Mikhail Kho­dor­kovs­kij har gjen­opp­tatt sine vel­de­di­ge pro­sjek­ter gjen­nom Open Rus­sia etter at han slapp ut fra feng­sel i fjor, men med sin klart regime­kri­tis­ke pro­fil stil­ler han i en sær­klas­se.

Og hvil­ken rol­le spil­ler dis­se fon­de­ne i et Russ­land der det stat­li­ge ideo­lo­gis­ke gre­pet om kul­tur­po­li­tik­ken stram­mes til? Repre­sen­te­rer en aktør som Pro­kho­rov-fon­det noe annet enn den stat­li­ge poli­tik­ken?

– Stat­li­ge kul­tur­pro­sjek­ter må job­be tet­te­re opp mot stat­li­ge prio­ri­te­rin­ger i kul­tur­po­li­tik­ken. Man­ge av dis­se prio­ri­te­rin­ge­ne er uin­ter­es­san­te for folk. Der­for gjør vi en slik bok­mes­se bed­re enn sta­ten. Vi trek­ker fle­re folk. Vi er ikke bun­det av de sam­me begrens­nin­ge­ne som stat­li­ge ansat­te er. Vi kan eks­pe­ri­men­te­re, og vi kan hen­te inn kon­tro­ver­si­el­le bidrag. Det er klart vi har stør­re mulig­he­ter, sier Pro­kho­ro­va.

Pri­va­te aktø­rer som Pro­kho­rov-fon­det hol­der tak­høy­den for kul­tur­li­vet i Russ­land oppe. Ikke gjen­nom å være eks­pli­sitt poli­tis­ke, men ved å sat­se på sam­tids­kul­tur og euro­pe­is­ke impul­ser, to områ­der som beg­ge er under hardt press i den offi­si­el­le kul­tur­po­li­tik­ken i dag.

Krasnojarsk på gateplan (foto: Åshild Kanstad Johnsen)

Kras­no­jarsk på gate­plan (foto: Åshild Kan­stad John­sen)

Det fin­nes som kjent ikke noe slikt som en «gra­tis lunsj», og hel­ler ikke Pro­kho­rov invi­te­rer uten bak­tan­ker. Mikhail Pro­kho­rov har poli­tis­ke ambi­sjo­ner og stil­te som pre­si­dent­kan­di­dat til val­get i 2012. Med nes­ten 8 pro­sent av stem­me­ne kom han på tredje­plass, etter Vla­di­mir Putin og kom­mu­nist­par­ti­ets kan­di­dat Gen­nadij Zju­ganov. Men det­te gjør ham ikke kon­tro­ver­si­ell for dagens regi­me, fle­re har til og med sett hans poli­tis­ke virk­som­het som skinn-oppo­si­sjon. Pro­kho­rov-fon­det har ikke pro­fi­lert seg på å ta avstand fra Putins regi­me, men Iri­na Pro­kho­ro­va har like­vel vært en tyde­lig og for­nuf­tig stem­me i det offent­li­ge ord­skif­tet.

Men søs­ken­pa­ret Pro­kho­rov ser nok ikke kon­fron­ta­sjon med de sen­tra­le myn­dig­he­te­ne som en hen­sikts­mes­sig meto­de for å nå sine mål. Fon­det har dess­uten lagt vekt på sam­ar­beid med loka­le myn­dig­he­ter, og mener at de på den måten får størst gjen­nom­slag. Kan­skje er nett­opp den­ne balanse­gan­gen bes­te stra­te­gi for å få utret­tet noe og fak­tisk få bidratt til å byg­ge opp det sivi­le sam­funn de snak­ker så varmt om. Og det er vik­ti­ge­re og vans­ke­li­ge­re enn noen gang.

– Det er klart at situa­sjo­nen er i ferd med å bli vans­ke­li­ge­re nå. Det er ube­ha­ge­li­ge ting som skjer poli­tisk sett. Vi ser nå revan­sjis­tis­ke, auto­ri­tæ­re tenden­ser. Men jeg håper at det såkal­te «gras­rot­de­mo­kra­ti­et» som vi for­sø­ker å vek­ke, kan dem­me opp for de tota­li­tæ­re kref­te­ne, sier Iri­na Pro­kho­ro­va.

TEMA

R

ussland

30 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen