Politikere undervurderer: Ungdom vil ikke ha show og drittslenging

Jeg er overbevist om at en mer seriøs skoledebattkultur vil føre til at flere engasjerer seg i politikken.

De sis­te ti åre­ne har jeg del­tatt aktivt i alle valg­kam­per, både lokal­valg­kam­per og stor­tings­valg­kam­per. Det betyr også at jeg ikke har tel­ling på hvor man­ge sko­ler jeg har besøkt i for­bin­del­se med skole­valg. Min erfa­ring er at man­ge poli­ti­ke­re under­vur­de­rer ung­dom­mer, og at poten­sia­let i skole­val­ge­ne blir begren­set av politikerne.

I for­kant av valg er det tra­di­sjon for at de poli­tis­ke par­ti­ene sen­der repre­sen­tan­ter til valg­de­bat­ter på videre­gå­en­de sko­ler. Selve debat­ten går for seg i en gym­sal, kan­ti­ne eller aula, ledes enten av lære­re eller ele­ver, og varer i mel­lom halv­an­nen time og to timer. I etter­kant arran­ge­rer sko­len et prøve­valg med resul­ta­ter som blir pub­li­sert og gitt en del opp­merk­som­het i medie­ne. I 2011 ble ord­nin­gen med debat­ter satt på vent til for­del for valg­torg med stands på sko­le­ne, som et for­søk på å ska­pe en roli­ge­re valg­kamp etter gru­som­he­te­ne 22. juli. Julie Ane Øde­gaard skrev i Vox Pub­li­ca at ”Valg­torg iste­den­for skole­de­batt kan sen­ke ters­ke­len for unge til å ta kon­takt med poli­ti­ke­re og gjø­re poli­tikk mer rele­vant”. Det er ikke til å leg­ge skjul på at skole­de­bat­te­ne har et fryn­se­te rykte.

Herske­tek­nik­ker, lat­ter­lig­gjø­ring og and­re skit­ne knep er kjen­te ingre­di­en­ser i skole­de­bat­ter, og man­ge poli­ti­ke­re har uttrykt skep­sis mot ordningen:

  • Kjell Ingolf Rop­stad, som i 2007 var leder for Kris­te­lig Folke­par­tis Ung­dom, uttal­te føl­gen­de: — Skole­de­bat­ten hand­ler stort sett om skitt­kas­ting, buing, løg­ner, og alt med et mål om å lat­ter­lig­gjø­re mot­stan­der­ne. Det er på tide å avvik­le dagens skoledebatt.
  • Anet­te Trette­berg­stu­en, stor­tings­re­pre­sen­tant for Arbei­der­par­ti­et, var for­nøyd med at skole­de­bat­ter ble erstat­tet av valg­torg i 2011: — Jeg begyn­te på skole­de­batt­kjø­ret i 2003, og det er, for å si det med rene ord, et rent hel­ve­te, med klov­ne­ri­er, mob­bing og show, sa hun.
  • AUF-leder Eskil Peder­sen har sagt at debat­te­ne kan­skje gjør poli­tik­ken lite til­gjen­ge­lig for noen, de blir ofte vel­dig tab­lo­i­de og pre­get av per­son­an­grep.

Det er trist at debat­te­ne har blitt opp­fat­tet slik når skole­val­ge­ne for man­ge ung­dom­mer er det førs­te skik­ke­li­ge møtet med poli­ti­ke­re. Da er det for­vir­ren­de når par­ti­enes repre­sen­tan­ter bru­ker vel så mye tid på å for­vren­ge and­re par­ti­ers bud­skap enn å leg­ge frem egen poli­tikk. Jeg mener også at det er respekt­løst over­for ung­dom­me­ne som over­væ­rer debat­te­ne. Slik deler jeg inn­ven­din­ge­ne Rop­stad, Trette­berg­stu­en og Peder­sen har mot debat­te­nes form, men det gjør meg ikke til en mot­stan­der av debat­te­ne som sådan.

Da jeg i 2001 del­tok på min førs­te skole­de­batt, ble jeg sjok­kert. Det vir­ket som at seriø­se argu­men­ter ble ofret til for­del for elle­vil­le påstan­der og vit­ser, og jeg gikk opp i fis­tel da jeg skul­le hol­de avslut­nings­ap­pel­len min. Der og da had­de jeg nep­pe sett for meg fire nye run­der med skole­de­bat­ter, men det har det blitt. Av og til har jeg like­vel latt meg sjok­ke­re igjen, som året da Frem­skritts­par­ti­et had­de lært opp alle sine debat­tan­ter til å hol­de et åpnings­inn­legg som hand­let om å skri­ke i mik­ro­fo­nen og skjel­le ut sosia­lis­ter. Stra­te­gi­en pas­ser med Øde­gaards beskri­vel­se av at ”det par­ti­et som kla­rer å fen­ge salens opp­merk­som­het har ofte kun­net smi­le for­nøyd etter å ha mot­tatt man­ge ung­doms­stem­mer ved skolevalget”.

Skole­de­bat­te­ne gir like­vel rom for å leg­ge frem reson­ne­men­ter og argu­men­ter, så vel som å pre­sen­te­re egen poli­tikk. Det er klart at for­men blir til­pas­set pub­li­kum, men det betyr ikke at vi skal under­vur­de­re ung­dom­me­ne i salen. Selv har jeg for­søkt å unn­gå dritts­len­gin­gen og bevisst foku­sert mest på poli­tik­ken til det par­ti­et jeg har repre­sen­tert. Med førs­te øye­kast kan det kan­skje vir­ke som en stra­te­gi for å bli usyn­lig­gjort og glemt mel­lom alt brå­ket and­re debat­tan­ter har bidratt med, men min erfa­ring er at ung­dom­mer har kom­met bort til meg og tak­ket for at jeg ikke bedrev dritts­len­ging. Når alle skri­ker i mun­nen på hver­and­re, kan den still­fer­di­ge plut­se­lig bli fremtredende.

Etter å ha del­tatt på valg­torg i 2011, uttal­te Arbei­der­par­ti­ets ung­doms­kan­di­dat til Hed­mark fyl­kes­ting at han ”syns vi får mer ut av det­te enn å sit­te i skole­de­bat­ter og prø­ve å sco­re bil­li­ge poenger”.

Jeg mener fle­re poli­ti­ke­re må spør­re seg hvor­for skole­de­bat­te­ne har blitt en are­na for å sco­re bil­li­ge poen­ger, og hva det i så fall sier om poli­ti­ker­nes syn på ung­dom­mer. For min del tror jeg man­ge poli­ti­ke­re har for­søp­let debat­te­ne for­di de er av den opp­fat­ning at det er det ung­dom­men vil ha, men det fin­nes alter­na­ti­ver. Ett alter­na­tiv er å ta ung­dom på alvor, og å bru­ke skole­de­bat­ter som en fan­tas­tisk mulig­het til å lære ung­dom om poli­tikk, og da for­trinns­vis egen poli­tikk. Valg­torg er hel­ler ingen garan­ti for stør­re seriø­si­tet, og FpU-leder Ove Vane­bo ga uttrykk for frust­ra­sjon over ikke å kun­ne ta til mot­mæle: — Vi har opp­levd at and­re par­ti­er har påstått at Frp vil tvin­ge alle ele­ver for å beta­le for skole­plass, og uten debat­ter kan vi ikke mot­si påstan­de­ne, sa han.

Jeg tror man­ge ung­dom­mer vil set­te pris på at poli­ti­ke­re betrak­ter dem som oppe­gå­en­de men­nes­ker, og jeg er over­be­vist om at en mer seriøs skole­de­batt­kul­tur vil føre til at fle­re enga­sje­rer seg i poli­tik­ken. Da stil­ler jeg gjer­ne i skole­de­bat­ter igjen i 2013.

TEMA

V

algkamp

45 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. Jeg kjen­ner meg vel­dig igjen! Mitt førs­te møte på nært hold med poli­ti­ke­re var på videre­gå­en­de, i en gym­sal, der det par­ti­et som frem­met bil­lig ben­sin og alko­hol «vant». Res­ten av debat­ten var det umu­lig å få noe ut av. Det er vik­tig å ta opp saker som ung­dom­mer er opp­tatt av når man først skal ha en skole­de­batt, men det tren­ger ikke gå utover seriø­si­te­ten og kva­li­te­ten, slik det ofte gjør.

    ”syns vi får mer ut av det­te enn å sit­te i skole­de­bat­ter og prø­ve å sco­re bil­li­ge poen­ger” , jeg tror det er gjen­gjeldt også — at stu­den­ter og ele­ver får mer ut av en slik ord­ning også.

til toppen