Derfor må menneskerettighetene inn i Grunnloven

Bør menneskerettighetene tas inn i Grunnloven? Vox Publica presenterer seks argumenter for -- og tre imot.

På dagen 198 år etter at et stor­manns­møte på Eidsvoll ble enige om å innkalle en grunnlovs­givende for­sam­ling for å skrive en ny norsk grunnlov, arrangerte Juridisk fakul­tet ved Uni­ver­sitetet i Bergen et grunnlovssym­po­sium. I 2009 sat­te Stortinget ned et utvalg som skulle utrede og fremme forslag til å styrke men­neskerettighetenes still­ing i Grunnloven. Utval­get pre­sen­terte sin utred­ning med en rekke endrings­forslag som ble lagt frem 19. jan­u­ar i år. Denne dan­ner grunnlaget for symposiet.

Vox Pub­li­ca pre­sen­ter­er her seks argu­menter for hvor­for men­neskerettighetene bør inn i Grunnloven, og tre argu­menter imot. Disse er i hov­ed­sak basert på høyesteretts­dom­mer Hilde Indrebergs inn­legg under sym­posiet. Indreberg var med i utval­get som fores­lår grunnlovsendringene.

Argumenter for å ta inn menneskerettighetene i Grunnloven

  • Den sym­bol­ske funksjon: En mer full­s­tendig og sam­let frem­still­ing av ret­tighetene i Grunnloven vil innebære at grunn­leggende verdier som gjelder i Norge formi­dles i den høytidelige form og med den autoritet som Grunnloven gir.
  • Den ped­a­gogiske funksjon: De grunn­leggende ver­di­ene i sam­fun­net bør formi­dles i Grunnloven. Norge er blitt et min­dre homogent sam­funn de siste årene. Det vil ha en ped­a­gogisk funksjon at men­neskerettighetene er hel­hetlig inntatt i Grunnloven.
  • For­målspara­grafen: I en annen, ennå ikke ved­tatt, grunnlovsendring er det fores­lått å legge føl­gende til grunnloven: “Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Rets­stat og Men­neskerettighed­erne”. En slik for­målspara­graf leg­ger til grunn at men­neskerettighetene fak­tisk er inklud­ert i Grunnloven.
  • Nasjon­al forankring: Men­neskerettighetene får sterkere nasjon­al forankring. Norge får på den måten større legit­imet som pådriv­er for videreutviklin­gen av men­neskerettighetene i resten av verden.
  • Vern mot poli­tiske strømninger: Men­neskerettighetene blir mer robuste mot endring og mot­stri­dende lover. I mot­set­ning til van­lige lover, krev­er endring av grunnloven 2/3 fler­tall — og at forslaget ved­tas i en annen stort­ingspe­ri­ode enn det ble frem­satt i. På den måten vil det være vanske­ligere for poli­tik­erne å fjerne men­neskerettighetene. Vi vil få et sterkere vern mot poli­tiske strømninger.
  • Avlaste inter­nasjonale organ­er: 150.000 sak­er ven­ter på behan­dling av Men­neskerettighets­dom­stolen i Stras­bourg. Med en imple­menter­ing av men­neskerettighetene i Grunnloven kan Norge gi et lite bidrag til å lette pres­set på slike institusjoner.

Argumenter imot å ta inn menneskerettighetene i Grunnloven

  • Begrenset han­dlingsrom: Med men­neskerettighetene inklud­ert i Grunnloven vil det være dom­sto­lene, og ikke poli­tik­erne som styr­er men­neskerettighetene. Dom­mernes skjønn vil i noen til­feller avgjøre ist­e­den­for poli­tisk skjønn. På den måten blir dom­sto­lene et poli­tisk organ, noe som fratar de folke­val­gte noe av sin makt. Lov­givnin­gen kan få uin­ten­derte følger.
  • Poli­tisk apati: Poli­tikere kan føle seg “fri­tatt” fra å ta opp men­neskerettighets­brudd, når men­neskerettighetene er plassert i Grunnloven. Men­neskerettigheter kan bli sett på som dom­stolenes oppgave.
  • Dobbel­treg­u­ler­ing: Men­neskerettighetene er allerede fes­tet til lov andre sted­er, i til­legg til å være slått fast i blant annet kon­ven­sjon­er. Dette kan gi et uhåndterlig rettskildebilde.

Denne lis­ten tar kun for seg argu­menter for og imot inklud­er­ing av men­neskerettighetene i Grunnloven. Hvilke ret­tigheter som bør taes med og hvor­dan det bør gjøres er en debatt Vox Pub­li­ca vil følge tett i tiden som kom­mer. Har du et syn­spunkt du ønsker å få frem; bruk kom­men­tar­fel­tet under, eller send oss et inn­legg.

TEMA

M

enneske
rettigh
eter

52 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. Det sen­trale argu­mentet for å ta men­neskerettighetene inn i Grunnloven, er at denne loven er den sen­trale beskriv­elsen av vårt sam­funns lov­grunnlag. Rettslig sett er de allerede norsk lov, gjen­nom Norges ufor­be­holdne tilslut­ning til den europeiske men­neskerettighet­skon­ven­sjo­nen i 1954. Men­neskeretts­dom­stolen i Stras­bourg, sikr­er dessuten av norske borg­ere kan reise sak mot den norske stat­en der, der­som de men­er at norske dom­stol­er ikke føl­ger kon­ven­sjo­nens bestem­melser. Det har blitt gjort, ved flere anled­ninger, og har ført til endret norsk rettstil­stand. Vi bør selvsagt likev­el holde fast på at vi må ta grunn­leggende ret­tigheter for norske borg­ere inn i Grunnloven, og ikke nøye oss med det vi er bun­det av gjen­nom kon­ven­sjon­er, EØS-samar­bei­det, andre inter­nasjonale avtaler osv. 

    En sen­tral men­neskerettighet har forøvrig blitt omtalt i Grunnloven siden 17 mai 1814. Selv om avs­tanden mel­lom lov og virke­lighet lenge var svært stor for Grl § Ytrings­fri­hetspara­grafen, har den stått der fra start.

til toppen