På dagen 198 år etter at et stormannsmøte på Eidsvoll ble enige om å innkalle en grunnlovsgivende forsamling for å skrive en ny norsk grunnlov, arrangerte Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen et grunnlovssymposium. I 2009 satte Stortinget ned et utvalg som skulle utrede og fremme forslag til å styrke menneskerettighetenes stilling i Grunnloven. Utvalget presenterte sin utredning med en rekke endringsforslag som ble lagt frem 19. januar i år. Denne danner grunnlaget for symposiet.
Vox Publica presenterer her seks argumenter for hvorfor menneskerettighetene bør inn i Grunnloven, og tre argumenter imot. Disse er i hovedsak basert på høyesterettsdommer Hilde Indrebergs innlegg under symposiet. Indreberg var med i utvalget som foreslår grunnlovsendringene.
Argumenter for å ta inn menneskerettighetene i Grunnloven
- Den symbolske funksjon: En mer fullstendig og samlet fremstilling av rettighetene i Grunnloven vil innebære at grunnleggende verdier som gjelder i Norge formidles i den høytidelige form og med den autoritet som Grunnloven gir.
- Den pedagogiske funksjon: De grunnleggende verdiene i samfunnet bør formidles i Grunnloven. Norge er blitt et mindre homogent samfunn de siste årene. Det vil ha en pedagogisk funksjon at menneskerettighetene er helhetlig inntatt i Grunnloven.
- Formålsparagrafen: I en annen, ennå ikke vedtatt, grunnlovsendring er det foreslått å legge følgende til grunnloven: “Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne”. En slik formålsparagraf legger til grunn at menneskerettighetene faktisk er inkludert i Grunnloven.
- Nasjonal forankring: Menneskerettighetene får sterkere nasjonal forankring. Norge får på den måten større legitimet som pådriver for videreutviklingen av menneskerettighetene i resten av verden.
- Vern mot politiske strømninger: Menneskerettighetene blir mer robuste mot endring og motstridende lover. I motsetning til vanlige lover, krever endring av grunnloven 2/3 flertall — og at forslaget vedtas i en annen stortingsperiode enn det ble fremsatt i. På den måten vil det være vanskeligere for politikerne å fjerne menneskerettighetene. Vi vil få et sterkere vern mot politiske strømninger.
- Avlaste internasjonale organer: 150.000 saker venter på behandling av Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Med en implementering av menneskerettighetene i Grunnloven kan Norge gi et lite bidrag til å lette presset på slike institusjoner.
Argumenter imot å ta inn menneskerettighetene i Grunnloven
- Begrenset handlingsrom: Med menneskerettighetene inkludert i Grunnloven vil det være domstolene, og ikke politikerne som styrer menneskerettighetene. Dommernes skjønn vil i noen tilfeller avgjøre istedenfor politisk skjønn. På den måten blir domstolene et politisk organ, noe som fratar de folkevalgte noe av sin makt. Lovgivningen kan få uintenderte følger.
- Politisk apati: Politikere kan føle seg “fritatt” fra å ta opp menneskerettighetsbrudd, når menneskerettighetene er plassert i Grunnloven. Menneskerettigheter kan bli sett på som domstolenes oppgave.
- Dobbeltregulering: Menneskerettighetene er allerede festet til lov andre steder, i tillegg til å være slått fast i blant annet konvensjoner. Dette kan gi et uhåndterlig rettskildebilde.
Denne listen tar kun for seg argumenter for og imot inkludering av menneskerettighetene i Grunnloven. Hvilke rettigheter som bør taes med og hvordan det bør gjøres er en debatt Vox Publica vil følge tett i tiden som kommer. Har du et synspunkt du ønsker å få frem; bruk kommentarfeltet under, eller send oss et innlegg.
Det sentrale argumentet for å ta menneskerettighetene inn i Grunnloven, er at denne loven er den sentrale beskrivelsen av vårt samfunns lovgrunnlag. Rettslig sett er de allerede norsk lov, gjennom Norges uforbeholdne tilslutning til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i 1954. Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, sikrer dessuten av norske borgere kan reise sak mot den norske staten der, dersom de mener at norske domstoler ikke følger konvensjonens bestemmelser. Det har blitt gjort, ved flere anledninger, og har ført til endret norsk rettstilstand. Vi bør selvsagt likevel holde fast på at vi må ta grunnleggende rettigheter for norske borgere inn i Grunnloven, og ikke nøye oss med det vi er bundet av gjennom konvensjoner, EØS-samarbeidet, andre internasjonale avtaler osv.
En sentral menneskerettighet har forøvrig blitt omtalt i Grunnloven siden 17 mai 1814. Selv om avstanden mellom lov og virkelighet lenge var svært stor for Grl § Ytringsfrihetsparagrafen, har den stått der fra start.