Derfor må menneskerettighetene inn i Grunnloven

Bør menneskerettighetene tas inn i Grunnloven? Vox Publica presenterer seks argumenter for -- og tre imot.

På dagen 198 år etter at et stor­manns­møte på Eids­voll ble eni­ge om å inn­kal­le en grunn­lovs­gi­ven­de for­sam­ling for å skri­ve en ny norsk grunn­lov, arran­ger­te Juri­disk fakul­tet ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen et grunn­lovs­sym­po­si­um. I 2009 sat­te Stor­tin­get ned et utvalg som skul­le utre­de og frem­me for­slag til å styr­ke men­neske­ret­tig­he­te­nes stil­ling i Grunn­lo­ven. Utval­get pre­sen­ter­te sin utred­ning med en rek­ke end­rings­for­slag som ble lagt frem 19. janu­ar i år. Den­ne dan­ner grunn­la­get for sym­po­si­et.

Vox Pub­li­ca pre­sen­te­rer her seks argu­men­ter for hvor­for men­neske­ret­tig­he­te­ne bør inn i Grunn­lo­ven, og tre argu­men­ter imot. Dis­se er i hoved­sak basert på høy­este­retts­dom­mer Hil­de Indre­bergs inn­legg under sym­po­si­et. Indre­berg var med i utval­get som fore­slår grunn­lovs­end­rin­ge­ne.

Argumenter for å ta inn menneskerettighetene i Grunnloven

  • Den sym­bols­ke funk­sjon: En mer full­sten­dig og sam­let frem­stil­ling av ret­tig­he­te­ne i Grunn­lo­ven vil inne­bære at grunn­leg­gen­de ver­di­er som gjel­der i Nor­ge for­mid­les i den høy­ti­de­li­ge form og med den auto­ri­tet som Grunn­lo­ven gir.
  • Den peda­go­gis­ke funk­sjon: De grunn­leg­gen­de ver­di­ene i sam­fun­net bør for­mid­les i Grunn­lo­ven. Nor­ge er blitt et mind­re homo­gent sam­funn de sis­te åre­ne. Det vil ha en peda­go­gisk funk­sjon at men­neske­ret­tig­he­te­ne er hel­het­lig inn­tatt i Grunn­lo­ven.
  • For­måls­pa­ra­gra­fen: I en annen, ennå ikke ved­tatt, grunn­lovs­end­ring er det fore­slått å leg­ge føl­gen­de til grunn­lo­ven: «Den­ne Grund­lov skal sik­re Demo­kra­ti, Rets­stat og Men­neske­ret­tig­he­der­ne». En slik for­måls­pa­ra­graf leg­ger til grunn at men­neske­ret­tig­he­te­ne fak­tisk er inklu­dert i Grunn­lo­ven.
  • Nasjo­nal for­ank­ring: Men­neske­ret­tig­he­te­ne får ster­ke­re nasjo­nal for­ank­ring. Nor­ge får på den måten stør­re legi­ti­met som pådri­ver for videre­ut­vik­lin­gen av men­neske­ret­tig­he­te­ne i res­ten av ver­den.
  • Vern mot poli­tis­ke strøm­nin­ger: Men­neske­ret­tig­he­te­ne blir mer robus­te mot end­ring og mot­stri­den­de lover. I mot­set­ning til van­li­ge lover, kre­ver end­ring av grunn­lo­ven 2/3 fler­tall — og at for­sla­get ved­tas i en annen stor­tings­pe­riode enn det ble frem­satt i. På den måten vil det være vans­ke­li­ge­re for poli­ti­ker­ne å fjer­ne men­neske­ret­tig­he­te­ne. Vi vil få et ster­ke­re vern mot poli­tis­ke strøm­nin­ger.
  • Avlas­te inter­na­sjo­na­le orga­ner: 150.000 saker ven­ter på behand­ling av Men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­len i Stras­bourg. Med en imple­men­te­ring av men­neske­ret­tig­he­te­ne i Grunn­lo­ven kan Nor­ge gi et lite bidrag til å let­te pres­set på sli­ke insti­tu­sjo­ner.

Argumenter imot å ta inn menneskerettighetene i Grunnloven

  • Begren­set hand­lings­rom: Med men­neske­ret­tig­he­te­ne inklu­dert i Grunn­lo­ven vil det være dom­sto­le­ne, og ikke poli­ti­ker­ne som sty­rer men­neske­ret­tig­he­te­ne. Dom­mer­nes skjønn vil i noen til­fel­ler avgjø­re iste­den­for poli­tisk skjønn. På den måten blir dom­sto­le­ne et poli­tisk organ, noe som fra­tar de folke­valg­te noe av sin makt. Lov­giv­nin­gen kan få uin­ten­der­te føl­ger.
  • Poli­tisk apa­ti: Poli­ti­ke­re kan føle seg “fri­tatt” fra å ta opp men­neske­ret­tig­hets­brudd, når men­neske­ret­tig­he­te­ne er plas­sert i Grunn­lo­ven. Men­neske­ret­tig­he­ter kan bli sett på som dom­sto­le­nes opp­ga­ve.
  • Dob­belt­re­gu­le­ring: Men­neske­ret­tig­he­te­ne er alle­re­de fes­tet til lov and­re ste­der, i til­legg til å være slått fast i blant annet kon­ven­sjo­ner. Det­te kan gi et uhånd­ter­lig retts­kilde­bil­de.

Den­ne lis­ten tar kun for seg argu­men­ter for og imot inklu­de­ring av men­neske­ret­tig­he­te­ne i Grunn­lo­ven. Hvil­ke ret­tig­he­ter som bør taes med og hvor­dan det bør gjø­res er en debatt Vox Pub­li­ca vil føl­ge tett i tiden som kom­mer. Har du et syns­punkt du øns­ker å få frem; bruk kom­men­tar­fel­tet under, eller send oss et inn­legg.

TEMA

M

enneske
rettigh
eter

52 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. Det sen­tra­le argu­men­tet for å ta men­neske­ret­tig­he­te­ne inn i Grunn­lo­ven, er at den­ne loven er den sen­tra­le beskri­vel­sen av vårt sam­funns lov­grunn­lag. Retts­lig sett er de alle­re­de norsk lov, gjen­nom Nor­ges ufor­be­hold­ne til­slut­ning til den euro­pe­is­ke men­neske­ret­tig­hets­kon­ven­sjo­nen i 1954. Men­neske­retts­dom­sto­len i Stras­bourg, sik­rer dess­uten av nors­ke bor­ge­re kan rei­se sak mot den nors­ke sta­ten der, der­som de mener at nors­ke dom­sto­ler ikke føl­ger kon­ven­sjo­nens bestem­mel­ser. Det har blitt gjort, ved fle­re anled­nin­ger, og har ført til end­ret norsk retts­til­stand. Vi bør selv­sagt like­vel hol­de fast på at vi må ta grunn­leg­gen­de ret­tig­he­ter for nors­ke bor­ge­re inn i Grunn­lo­ven, og ikke nøye oss med det vi er bun­det av gjen­nom kon­ven­sjo­ner, EØS-sam­ar­bei­det, and­re inter­na­sjo­na­le avta­ler osv.

    En sen­tral men­neske­ret­tig­het har for­øv­rig blitt omtalt i Grunn­lo­ven siden 17 mai 1814. Selv om avstan­den mel­lom lov og vir­ke­lig­het len­ge var svært stor for Grl § Ytrings­fri­hets­pa­ra­gra­fen, har den stått der fra start.

til toppen