Hagen: Økonomiske og sosiale rettigheter hører ikke hjemme i Grunnloven

Carl I. Hagen ønsker kun å inkludere sivile og politiske menneskerettigheter i Grunnloven. Les hvorfor her.

Tidligere stort­ingspoli­tik­er og par­tiled­er Carl I. Hagen (Frp) var medlem i men­neskerettighet­sut­val­get som la frem sin rap­port i jan­u­ar. Men­neskerettighet­sut­val­gets man­dat var å utgreie og fremme forslag om en «begrenset revisjon av Grunnloven med det for­mål å styrke men­neskerettighetenes still­ing i norsk rett».

I en særmerk­nad til utval­gets rap­port reserver­er Carl I. Hagen seg mot mange av forsla­gene (last ned rap­porten, pdf). Hagen skiller mel­lom sivile og poli­tiske ret­tigheter på den ene siden, og økonomiske og sosiale ret­tigheter på den andre. Han men­er det hov­ed­sake­lig er to argu­menter som er avgjørende for hvor­for de økonomiske og sosiale ret­tighetene ikke bør inn i Grunnloven.

For det første anser Hagen det som uans­varlig å ved­ta ret­tigheter som påleg­ger stater frem­tidi­ge kost­nad­er. Rett til bolig innebær­er for eksem­pel en kost­nad som kan bli tung for frem­tidi­ge gen­erasjon­er. I mot­satt fall innebær­er ikke ytrings­fri­heten en økonomisk byrde. Ved en sosial eller økonomisk krise vil ikke grunnlovs­fest­ede ret­tigheter kunne endres på kort sikt, da det vil ta 2–5 år å endre Grunnloven.

For det andre men­er han at lover som stat­en ikke er i stand til å inn­fri, og som ikke har reell rettsvirkn­ing, kan føre til at Grunnlovens omdømme svekkes.

“Hvis en grunnlov fylles med ide­al­is­tiske mål og pro­gramerk­læringer som de fleste anser for å være ure­al­is­tiske drøm­mer uten rettsvirkninger så kan det med­føre at også de sen­trale ret­tigheter svekkes både i omdømme og reell rettsvirkn­ing,” skriv­er Hagen.

Para­grafene Hagen vis­er til i tek­sten (den eksis­terende Grunnloven og utval­gets forslag) har vi sam­let på en egen over­sik­ts­side. Se også alle sak­ene i Vox Pub­li­cas serie om endringer i Grunnloven.

Carl I. Hagens særmerknad til menneskerettighetsutvalgets rapport, i fulltekst

«Men­neskerettighet­sut­val­gsmedlem Carl I Hagen har lenge vært usikker med hen­syn til om det er for­nuftig og hen­sik­tsmes­sig med en bland­ings­grunnlov hvor både klare rettsre­gler blandes sam­men med ufor­p­lik­tende pro­gramerk­læringer og sym­bol­ske langsik­tige målset­ninger. Den nåværende grunnlov er på en måte en slik grunnlov takket være bl.a. para­grafene 110, 110a og 110b. Dette medlem vet at han selv i Stortinget har stemt for noen av disse, men det var med liten velvil­je, men mer pga man­glende mot til å mot­stå det poli­tiske press i disse sak­er når resul­tatet av voterin­gene ikke hadde noen direk­te virkninger for folk flest.

Når nå utval­get skal vur­dere å inn­føre de sen­trale men­neskerettigheter må imi­dler­tid det tas en aktiv still­ing til og fore­tas en vur­der­ing av hvilke ret­tigheter som er omtalt i mange kon­ven­sjon­er som er de sen­trale. Det er også slik at hvis en grunnlov fylles med ide­al­is­tiske mål og pro­gramerk­læringer som de fleste anser for å være ure­al­is­tiske drøm­mer uten rettsvirkninger så kan det med­føre at også de sen­trale ret­tigheter svekkes både i omdømme og reell rettsvirkning.

Dette medlem har under utval­gets meget grundi­ge arbeid forsøkt å følge godt med og er vel inneforstått med de fleste argu­menter både for og i mot de ulike typer men­neskerettigheter. Helt fra beg­yn­nelsen har dette medlem ment at det er en enorm forskjell mel­lom ret­tigheter som i hov­ed­sak påleg­ger stater å la være eller å unnlate å gripe inn over­for men­neskers ret­tigheter og det å aktivt bli pålagt kost­nad­er for å inn­fri en ret­tighet. Ytrings­fri­heten og rett til bolig er to slike ret­tigheter som er klart i hver sin gruppe.

Klare rettsre­gler blandes sam­men med ufor­p­lik­tende programerklæringer

Dette medlem har stud­ert FN kon­ven­sjonene om Sivile og Poli­tiske Ret­tigheter som i hov­ed­sak er de sen­trale ret­tigheter og kon­ven­sjo­nen om de Økonomiske og Sosiale Ret­tigheter som innhold­er de sekundære eller 2ndre gen­erasjons ret­tigheter. De første ret­tigheter hin­dr­er i utgangspunk­tet de autoritære og dik­ta­toriske regimer som ønsker å kon­trollere og å holde sine innbyg­gere nede, mens de øvrige kan danne et grunnlag for en meget kost­bar velferds­stat som kan fremtvinge høye skat­ter og avgifter som kan kvele en for­nuftig økonomisk utvikling. Særlig vil dette kunne gjøres når det ikke er grunnlovs­festet en begren­sning på hvor mye et lands reg­jer­ing kan låne på kom­mende gen­erasjon­ers reg­n­ing. Dette fremkom­mer nå stadig tydeligere i en rekke land hvor reg­jeringer eller mak­tha­vere har kjøpt seg opp­slut­ning fra vel­gere med løfte om velferds­goder som er lånefinansiert.

Carl I. Hagen (foto: Fremskrittspartiet)

Dette medlem vis­er til brev til Utval­get fra Advokat­forenin­gens men­neskerettighet­sut­valg av datert 23. nov 2010 (jf. punkt 11.2.1) hvor det hevdes at det er en umulig opp­gave å skille mel­lom de sen­trale ret­tigheter som fort­jen­er en plass i Grunnloven og de min­dre sen­trale ret­tighetene som man ikke ser behov for å gi denne sta­tusen. Det er et syn dette medlem ikke del­er og vil der­for, slik man­datet tilsi­er, bare gå inn for å inn­føre de ret­tigheter dette medlem anser for å være de sen­trale i Grunnloven. Det betyr at dette medlem kun vil gå inn for å grunnlovs­feste de sivile og poli­tiske men­neskerettigheter ofte omtalt som 1ste gen­erasjons rettigheter.

Dagens grunnlov fast­set­ter i § 110c at myn­dighetene skal respek­tere og sikre men­neskerettighetene og dette er gjen­nom­ført i Men­neskerettighet­sloven som også gir bestem­melser i mange kon­ven­sjon­er for­rang frem­for norsk lov der­som det er en mot­set­ning mel­lom kon­ven­sjo­nen og norsk lov. Norge er således for­p­lik­tet til å følge de inter­nasjonale kon­ven­sjon­er som Stortinget har rat­i­fis­ert. Således er Norge et fore­gangs­land når det gjelder å sikre men­neskerettighetene og det er også dette medlem særde­les til­freds med og ser således intet behov for spe­sielle endringer i menneskerettighetsloven.

De sen­trale og primære ret­tigheter bør inklud­eres i Grunnloven

Der­som det imi­dler­tid skulle opp­stå en særde­les vanske­lig sosial eller bety­delig økonomisk krise kan det inntr­e­ffe et behov for endringer 2ndre gen­erasjons men­neskerettigheter. Det kan også opp­stå en situ­asjon hvor den dynamiske for­tolkn­ing­sutvikling i den Europeiske Men­neskeretts­dom­stol for 2ndre gen­erasjons ret­tigheter fjern­er seg fra det som er aksept­abelt for et fler­tall i Stortinget og i folket. Da vil Grunnlovens 2ndre gen­erasjons ret­tigheter ikke kunne endres av et fler­tall i Stortinget for­di det ville kreves grunnlovsendring noe som krev­er 2/3 dels fler­tall samt kreve fra 2–5 år avhengig av tid­spunk­tet behovet for endring inntr­e­f­fer i forhold til siste stort­ingsvalg. Så lenge forangs­bestem­melsen og kon­ven­sjonene kun er som for­p­lik­telser i men­neskerettighet­sloven kan et sim­pelt fler­tall endre denne loven rel­a­tivt raskt og denne muligheten bør der­for bevares for de mer sosiale og kost­nad­skrevende målset­ninger. Da vil også de primære og avgjørende vik­tige men­neskerettigheter få en bedre sta­tus enn de mer sub­sidiære, sosiale og økonomiske ret­tigheter i diverse kon­ven­sjon­er. Grunnlovs­bestem­melser med ret­tigheter som det i utgangspunk­tet ikke er ment at dom­sto­lene skal kunne over­prøve Stortingets pri­or­i­teringer og ved­tak men­er således dette medlem at ikke bør gis grunnlovs rang.

Dette medlem er på det rene med forslaget om dero­gasjons­bestem­melser og nødretts­be­trak­t­ninger, men finner allikev­el at disse er unød­vendi­ge med en rettslig grunnlov som er rendyr­ket med de sivile og poli­tiske rettigheter.

Dette medlem er således av den opp­fat­ning at de mest sen­trale verdier det norske sam­funn er bygget på først og fremst er de sivile og poli­tiske ret­tigheter og at disse ikke må svekkes ved å blande de sam­men med ikkerettslige pro­gramerk­læringer såkalte «legge til rette for» målset­ninger og ønsker.

På denne bak­grunn vil dette medlem ikke kunne gi sin tilslut­ning til forsla­gene om føl­gende nye para­grafer: § 104, § 107,§ 108, § 109, § 110, § 111, § 112, § 115 og § 116.

Dette medlem vil under­streke at dette stand­punkt ikke betyr at ikke disse ret­tighetene som vi i dag er bun­det av gjen­nom ulike kon­ven­sjon­er ikke skal gjelde. Dette medlem del­er de fleste av de vur­deringer som utval­get står for, og har ikke fun­net grunn til å reser­vere seg mot fler­tal­lets avgjørelser på ethvert punkt hvor dette kunne vært aktuelt. Poenget er at dette medlem vil skille de sen­trale og primære men­neskerettigheter fra de mer sub­sidiære og ide­al­is­tiske målset­ninger og pro­gramerk­læringer.

De sen­trale og primære ret­tigheter bør inklud­eres i Grunnloven

, mens de øvrige bør inklud­eres i ordinære lovbestemmelser.»

TEMA

M

enneske
rettigh
eter

52 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. Carl I Hagen er god til å tenke prin­sip­pielt når det trengs. Det skal han ha. Jeg er enig i at Grunnloven bør begrense seg til å fast­legge sivile og poli­tiske ret­ter for borg­erne. Ufor­p­lik­tende økonomiske og sosiale ret­ter hør­er ikke hjemme der, selv om jeg i utgangspunk­tet ikke er neg­a­tiv til selve tek­sten i forslaget. Dette er myke og vage målset­tinger som den løpende lov­givnin­gen og bud­sjet­terin­gen ikke kan prøves mote.

til toppen