Bassey er styreleder i organisasjonen Friends of the Earth International og leder i den nigerianske miljøvernorganisasjonen Environmental Rights Action (ERA). I 2010 mottok han prisen The Right Livelihood Award, også kjent som den alternative nobelprisen.
Nnimmo Bassey får Raftoprisen for sin «mangeårige kamp for menneskers rett til liv, helse, mat og vann i en verden preget av komplekse og truende klimaendringer og store miljøødeleggelser», heter det i begrunnelsen (pdf).
Martin Paulsen, leder for Raftostiftelsens priskomité, mener Bassey har en unik måte å vise at klimaendringene også har en menneskerettighetsside.
— Klimaet vårt endres og dette vil få dramatiske konsekvenser for kloden vår. Han viser til at klimaendringene er verst for de med minst ressurser her på jorden. Det er også fint at Bassey peker på de som har ansvar for klimaendringene, som vi i Norge, sier Paulsen.
— Bassey viser hvordan menneskerettighetene gir viktig beskyttelse mot konsekvensene av klimaendringene. Han knytter menneskerettigheter til klima ved å påpeke at klimaendringene rammer verst jordens mest sårbare mennesker, som i tillegg er de som har bidratt minst til problemet.
Bassey er utdannet arkitekt og ble på 80-tallet styremedlem i Nigerias Civil Liberties Organization. I Nigeria har Bassey selv vært vitne til massive ødeleggelser etter oljeutslipp og gassavbrenning i Nigerdeltaet, og har kjempet i årevis for lokalbefolkningens rettigheter.
I 1990 ble han vitne til at nigerianske militære styrker angrep landsbybefolkningen i Umuechem etter et fredelig opprop mot oljeindustriens ødeleggelser.
— Kampen førte til flere titalls drepte og en nedbrent landsby. Dette ble et vendepunkt for Bassey, sier Paulsen.
Ifølge Raftostiftelsen utmerker Bassey seg på tre områder:
- Lokalt i Nigeria var Bassey grunnleggeren av ERA, som han i dag leder. Her har han gjennom en årrekke kjempet for lokalbefolkningens rettigheter i Nigerdeltaet, der olje- og gassinstallasjoner med påfølgende store utslipp ødelegger jordbruksområder, fordriver lokalbefolkning og forurenser luft og grunnvann. Bassey har vært sentral i flere rettssaker, blant annet i en større sak rettet mot skadene av gassbrenning som ble vunnet i Nigeria i 2005.
- Regionalt i Afrika har han siden 1996 ledet Oilwatch Africa, som hjelper lokalsamfunn i Nigeria, Tsjad, Kamerun, Kongo, Ghana og Uganda i kampen mot ødeleggende olje- og gassvirksomhet. Bassey peker på den uretten Afrika har måttet tåle gjennom måten den rike verden har utnyttet kontinentets fossile ressurser på. «Africa needs soil, not oil», sier han.
- På globalt nivå har han siden 2008 ledet den verdensomfattende organisasjonen Friends of the Earth International med datterorganisasjoner over hele verden. Klimarettferdighet er en av organisasjonens viktigste kampsaker.
Klimaforsker Tore Furevik ved Bjerknessenteret for klimaforskning ser klare sammenhenger mellom miljø– og klimautfordringene og menneskerettighetene.
— Klimaendringene truer menneskers rett til blant annet mat og rent vann, sier Furevik.
Ifølge Furevik lever omlag en milliard mennesker allerede i dag på et eksistensminimum når det gjelder mattilgang. Ekstrem tørke er et problem i noen områder, men Furevik peker også på konsekvenser som flom og ras samt malariaspredning i de områdene som blir våtere.
— Dette gjelder spesielt i tropene og subtropene, der størstedelen av verdens befolkning, og størstedelen av verdens fattige, bor. Det er de fattige landene som i dårligst grad vil klare å forebygge og tilpasse seg endringer, spesielt ved ekstremvær som vi så i Haiti, sier han.
Paradokset er velkjent: Mens det er de rike landene som har forårsaket problemene, er det de fattige som blir hardest rammet og som i liten grad kan håndtere dem. Furevik peker på mindre oppmerksomthet rundt klimaspørmålene etter skuffelsen under klimatoppmøtet i København i 2009, og mener politikerne trenger en oppvåkning.
— Vi trenger fokus på miljøarbeid og press på politikerne for å få nødvendige avtaler på plass. I lys av dette er en sånn pris viktig.
Prisutdelingen foregår søndag 4. november.
Artikkelen ble først publisert i nettmagasinet Vinkel.