Raftoprisen til miljøforkjemper i Nigeria

Bassey er styreled­er i organ­isas­jo­nen Friends of the Earth Inter­na­tion­al og led­er i den nige­ri­anske miljøver­nor­gan­isas­jo­nen Envi­ron­men­tal Rights Action (ERA). I 2010 mot­tok han prisen The Right Liveli­hood Award, også kjent som den alter­na­tive nobelprisen.

Nnim­mo Bassey får Rafto­prisen for sin «mangeårige kamp for men­neskers rett til liv, helse, mat og vann i en ver­den preget av kom­plekse og tru­ende kli­maen­dringer og store miljøøde­leggelser», het­er det i begrun­nelsen (pdf).

Mar­tin Paulsen, led­er for Raftos­tif­telsens priskomité, men­er Bassey har en unik måte å vise at kli­maen­drin­gene også har en menneskerettighetsside.

— Kli­maet vårt endres og dette vil få drama­tiske kon­sekvenser for klo­den vår. Han vis­er til at kli­maen­drin­gene er verst for de med minst ressurs­er her på jor­den. Det er også fint at Bassey peker på de som har ans­var for kli­maen­drin­gene, som vi i Norge, sier Paulsen.

— Bassey vis­er hvor­dan men­neskerettighetene gir vik­tig beskyt­telse mot kon­sekvensene av kli­maen­drin­gene. Han knyt­ter men­neskerettigheter til kli­ma ved å påpeke at kli­maen­drin­gene ram­mer verst jor­dens mest sår­bare men­nesker, som i til­legg er de som har bidratt minst til problemet.

Nnim­mo Bassey i Abu­ja, Nige­ria, august 2012 (foto: Wale Obayanju/ERA)

Bassey er utdan­net arkitekt og ble på 80-tal­let styremedlem i Nige­rias Civ­il Lib­er­ties Orga­ni­za­tion. I Nige­ria har Bassey selv vært vitne til mas­sive øde­leggelser etter oljeut­slipp og gas­savbren­ning i Nigerdeltaet, og har kjem­pet i åre­vis for lokalbe­folknin­gens rettigheter.

I 1990 ble han vitne til at nige­ri­anske mil­itære styrk­er angrep lands­by­be­folknin­gen i Umuechem etter et fre­delig opprop mot oljein­dus­triens ødeleggelser.

— Kam­p­en førte til flere titalls drepte og en ned­brent lands­by. Dette ble et vendepunkt for Bassey, sier Paulsen.

Ifølge Raftos­tif­telsen utmerk­er Bassey seg på tre områder:

• Lokalt i Nige­ria var Bassey grunn­leg­geren av ERA, som han i dag led­er. Her har han gjen­nom en årrekke kjem­pet for lokalbe­folknin­gens ret­tigheter i Nigerdeltaet, der olje- og gassin­stal­lasjon­er med påføl­gende store utslipp øde­leg­ger jord­bruk­som­råder, for­driv­er lokalbe­folkn­ing og forurenser luft og grun­nvann. Bassey har vært sen­tral i flere rettssak­er, blant annet i en større sak ret­tet mot skadene av gass­bren­ning som ble vun­net i Nige­ria i 2005.
• Region­alt i Afri­ka har han siden 1996 ledet Oil­watch Africa, som hjelper lokalsam­funn i Nige­ria, Tsjad, Kamerun, Kon­go, Ghana og Ugan­da i kam­p­en mot øde­leggende olje- og gassvirk­somhet. Bassey peker på den uret­ten Afri­ka har måt­tet tåle gjen­nom måten den rike ver­den har utnyt­tet kon­ti­nen­tets fos­sile ressurs­er på. «Africa needs soil, not oil», sier han.
• På glob­alt nivå har han siden 2008 ledet den ver­den­som­fat­tende organ­isas­jo­nen Friends of the Earth Inter­na­tion­al med dat­teror­gan­isas­jon­er over hele ver­den. Kli­maret­tfer­dighet er en av organ­isas­jo­nens vik­tig­ste kampsaker.

Kli­maforsker Tore Fure­vik ved Bjerk­nessen­teret for kli­maforskn­ing ser klare sam­men­henger mel­lom miljø– og kli­maut­for­drin­gene og menneskerettighetene.

— Kli­maen­drin­gene truer men­neskers rett til blant annet mat og rent vann, sier Furevik.

Ifølge Fure­vik lever omlag en mil­liard men­nesker allerede i dag på et eksis­tens­min­i­mum når det gjelder mat­til­gang. Ekstrem tørke er et prob­lem i noen områder, men Fure­vik peker også på kon­sekvenser som flom og ras samt malar­i­aspred­ning i de områ­dene som blir våtere.

— Dette gjelder spe­sielt i tropene og sub­tropene, der størst­ede­len av ver­dens befolkn­ing, og størst­ede­len av ver­dens fat­tige, bor. Det er de fat­tige lan­dene som i dårligst grad vil klare å fore­bygge og tilpasse seg endringer, spe­sielt ved ekstremvær som vi så i Haiti, sier han.

Paradok­set er velk­jent: Mens det er de rike lan­dene som har forår­saket prob­lemene, er det de fat­tige som blir hard­est ram­met og som i liten grad kan håndtere dem. Fure­vik peker på min­dre opp­merk­som­thet rundt kli­maspør­må­lene etter skuf­felsen under kli­matopp­møtet i Køben­havn i 2009, og men­er poli­tik­erne trenger en oppvåkning.

— Vi trenger fokus på miljøar­beid og press på poli­tik­erne for å få nød­vendi­ge avtaler på plass. I lys av dette er en sånn pris viktig.

Prisut­delin­gen foregår søndag 4. november.

Artikke­len ble først pub­lis­ert i nettma­gasinet Vinkel.