Det visuelle konvent (2)

Godt fjernsyn kommer ikke alltid på TV

I mitt senes­te blog-inn­legg beskrev jeg hvor­dan Demo­kra­te­ne for­søk­te å gjø­re det ver­balt domi­ner­te kon­ven­tet mer visu­elt og leven­de ved å vise video­er av tema­er og av tale­re før de entret sce­nen i den sto­re kon­ventsa­len. I løpet av de fire dager kon­ven­tet var­te vis­te Demo­kra­te­ne en rek­ke fil­mer, som ikke bare intro­du­ser­te sen­tra­le folk som Joe Biden, Michel­le Oba­ma og pre­si­dent Barack Oba­ma. Vi fikk også se video­er og høre taler av (til­syne­la­ten­de) helt van­li­ge folk, som for eksem­pel Cin­dy Hewitt, som job­bet på medi­sin­sel­ska­pet Dage Behring, inn­til Mitt Rom­neys sel­skap, Bain Capi­tal, kjøp­te arbeids­plas­sen hen­nes og angi­ve­lig kjør­te den ban­ke­rott for å tje­ne pen­ger til inves­to­re­ne.

http://www.youtube.com/watch?v=8ARfHd-bcnY

Det demo­kra­tis­ke kon­vent var fylt med video­er og taler av sli­ke karak­ter­vit­ner, som opp­trer som seg selv, mer enn som advo­ka­ter for Oba­mas sak. Det bes­te eksemp­let var kan­skje Bill Butch­er som star­tet sitt eget bryg­ge­ri, Port City Brewing. En video for­tel­ler his­to­ri­en om hvor­dan Bill lyk­kes som «small busi­ness owner» for­di han had­de en god ide, job­bet hardt og – som and­re eiere av små bedrif­ter – kun­ne dra for­del av «Small busi­ness act», som Oba­ma-admi­ni­stra­sjo­nen har gjen­nom­ført. Video­en gav en god, leven­de his­to­rie om hvor­dan små bedrif­ter lyk­kes under Oba­ma, men den reto­ris­ke kraf­ten i Bills his­to­rie kom­mer enda tyde­li­ge­re frem i de førs­te orde­ne i hans kor­te tale på kon­ven­tet:

Vet du, jeg har ikke tid til å føl­ge så mye med på poli­tikk, for jeg er alt for opp­tatt med å dri­ve mitt fore­tak. Jeg tror at man­ge små bedrifts­ei­ere har det på sam­me måten. Vi bryr oss ikke om valg­kam­pens dag­li­ge frem og til­ba­ke. Vi vil bare ha lede­re i Wash­ing­ton som tror på oss og gjør det litt enk­le­re for oss å lyk­kes. Vår pre­si­dent er en slik leder

Ikke ale­ne er Bill ikke en par­ti-insi­der, han er kan­skje ikke engang Demo­krat og til­syne­la­ten­de så uin­ter­es­sert i poli­tikk at han er helt apo­li­tisk. Og hvem kan være mer over­be­vi­sen­de i en tid hvor poli­ti­ker er et skjells­ord og alle er lei poli­tis­ke uenig­he­ter som ald­ri blir løst – enn en per­son som er apo­li­tisk? Det ster­kes­te sann­hets­vit­ne for en poli­ti­ker, er alt­så en van­lig per­son som ikke er inter­es­sert i poli­tikk.

Cin­dy Hewitt og Bill Butch­er er, som eksemp­le­ne jeg gav i mitt for­ri­ge blog­inn­legg, nåti­dens paral­lell til de antik­ke ora­to­rers frem­stil­ling av vit­ner foran jury­en. På Demo­kra­te­nes kon­vent fun­ger­te dis­se van­li­ge folk som kon­kre­te eksemp­ler på gene­rel­le poli­tis­ke for­hold: Cin­dy skal illust­re­re føl­ge­ne av Rom­neys rov­dyr­ka­pi­ta­lis­me, Bill Butch­er skal illust­re­re føl­ge­ne av Oba­mas akti­ve poli­tikk for små­be­drif­ter.

Frem­for folk som hol­der lan­ge, ord­rike taler, er det sli­ke leven­de for­tel­lin­ger som pas­ser godt til fjern­sy­net. For selv om en tale kan være gri­pen­de på fjern­syn, er den nå engang aller best når du fak­tisk er fysisk til­ste­de i sam­me rom som tale­ren: Når du kan føle tale­rens ener­gi og mer­ke beve­gel­sen i til­hø­rer­ne, når alle rea­ge­rer som en enhet og du er syn­kron med men­nes­ket rett ved siden av deg. Med de kor­te visu­el­le for­tel­lin­ge­ne fra hver­da­gens Ame­ri­ka er det omvendt. De siger best inn under hud­en når man sit­ter ufor­styr­ret hjem­me i sofa­en foran lyset fra fjern­sy­net. Men selv om dis­se kor­te visu­el­le for­tel­lin­ge­ne er sær­de­les fjern­syns­eg­ne­te, er sann­syn­lig­he­ten for at noen av dem som har stilt inn på FOX, CNN, CBS eller MSNBC fak­tisk vil se video­ene for­svin­nen­de liten.

For det førs­te har fjern­syns­sta­sjo­ne­ne en natur­lig mot­stand mot fer­dig­pro­du­ser­te seg­men­ter fra kil­der og inter­esse­or­ga­ni­sa­sjo­ner – med god grunn. Sli­ke video­snip­per vil frem­stå som uimot­sagt pro­pa­gan­da fra par­ti­ene. Og som regel er de alt­for lan­ge for nyhets­sta­sjo­ne­ne. Fil­men med Butch­er er 1 minutt og 50 sekun­der, og fil­men med Ryan Case (se tid­li­ge­re blog­inn­legg) var­te hele 2 minut­ter og 40 sekun­der – en mara­ton i den­ne sam­men­hen­gen.

For det and­re er nyhets­sta­sjo­ne­nes tv-pro­duk­sjo­ner av kon­ven­te­ne stort sett lagt opp som veks­ling mel­lom inter­vju, kom­men­ta­rer og (strategi)analyser – og så litt taler inn­imel­lom. Det vi ser og hører mest under kon­ven­te­ne er ikke poli­ti­ke­re, men jour­na­lis­ter, syn­se­re og eks­per­ter. Det er ikke bare parti­vi­deo­ene som må vike for det­te opp­set­tet, også taler­ne kom­mer – bok­sta­ve­lig – i bak­grun­nen.

Ta for eksem­pel Jen­ni­fer Gran­holms tale, som jeg beskrev i et tid­li­ge­re blogg­inn­legg. Gran­holm gav en flam­men­de tale som fikk stor omta­le i medie­ne etter­på. Men de fles­te har anta­ge­lig ikke sett talen som direkte­sen­ding på fjern­sy­net, men enten som kor­te utklipp i nyhets­opp­da­te­rin­ger eller på inter­nett lang tid etter Gran­holm had­de for­latt sce­nen. På CNN var det for eksem­pel ikke lagt opp til at den­ne tale skul­le sen­des. I ste­det for å vise Gran­holm brak­te nyhets­ka­na­len et inter­vju med Oba­mas halv­søs­ter Maya Soe­te­ro-Ng, som dis­ku­te­rer med jour­na­list Piers Mor­gan hvor­dan bro­rens tale kan­skje vil bli. I bak­grun­nen  kan vi svakt høre Gran­holm rope ut mot til­hø­rer­ne som sva­rer med applaus. Mel­lom Piers og Soe­te­ro-Ng kan vi skim­te taler­sto­len og Gran­holm bak den. Til venst­re bak Soe­toro-Ng kan vi så vidt se Gran­holms blå jak­ke pro­ji­sert opp på stor­skjer­men slik at alle i salen kan se hen­ne. Her, som i det mes­te av fjen­syns­dek­nin­gen av kon­ven­te­ne, kom­mer tale­re og taler i bak­grun­nen og jour­na­lis­ters sam­ta­ler i for­grun­nen.

Mens taler­ne taler ser vi eks­per­te­ne, noen gan­ger ser vi pub­li­kum som applau­de­rer taler­ne, men frem­de­les hører vi ikke taler­ne, lyden er fort­satt fra inter­vju, kom­men­ta­rer og ana­ly­ser i stu­dio. Det vi ser oftest under tale­ne (og demo­kra­te­nes video­er) er bil­der som det­te:

og bil­der som det­te:

og det­te:

Det er mye mer å si om det visu­el­le i kon­ven­te­ne: om opp­byg­nin­gen av sce­nen, om taler­nes kropps­språk og ges­ti­ku­la­sjon, om bil­de­ne pres­sen valg­te å tryk­ke fra kon­ven­te­ne og om Demo­kra­ten Tam­my Dockworth, som mis­tet bene­ne sine i Irak og gikk på sce­nen i Char­lot­te med det ene av sine kuns­ti­ge ben malt som det ame­ri­kans­ke flag­get:

Men alt det må bli en annen gang, for i nes­te blogg­inn­legg ven­der vi opp­merk­som­he­ten mot den sis­te sto­re hen­del­se som kan end­re dyna­mik­ken i valg­kam­pen: Debat­te­ne. De fles­te her i USA er eni­ge om at det­te er Rom­neys størs­te sjan­se for å kom­me foran Oba­ma, men også Oba­mas størs­te sjan­se for å ryk­ke avgjø­ren­de fra Rom­ney.

TEMA

R

etorikk

102 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen