Nigeria: En stormakt på leirføtter

27. sep­tem­ber ble det kjent at Rafto­prisen 2012 tilde­les den nige­ri­anske miljø­fork­jem­peren Nnim­mo Bassey for hans kamp for grunn­leggende men­neskerettigheter knyt­tet til kli­ma og miljø.

I flere tiår har Bassey engas­jert seg for lokalbe­folknin­gens ret­tigheter i det sterkt forurensede området rundt Nigerdeltaet. Miljøprob­lemene er forår­saket av en mas­siv oljein­dus­tri. Oljein­ntek­ter er svært vik­tig for Nige­rias økono­mi og står for nesten halv­parten av lan­dets brut­tnasjon­al­pro­dukt. For fler­tal­let av lan­dets befolkn­ing har det svarte gul­let der­i­mot blitt en for­ban­nelse – både miljømes­sig og politisk.

Rafto­prisvin­ner Nnim­mo Bassey har tøffe arbei­ds­forhold i Nige­ria (foto: Foto: Sizi­we Khanyile)

Kamp om ressursene

I poli­tiske ter­mer har dom­i­nansen av olje og gass i nige­ri­an­sk økono­mi ledet til en snev­er inntek­ts­base hvor stat­en og eliten tar pen­gene selv. Forsker på demokrati og utvikling ved Uni­ver­sitetet i Bergen Ragn­hild Louise Muri­aas men­er utviklin­gen er problematisk.

— Reg­jerin­gen lever godt på oljen. Sel­skaper får etablere seg og betaler skatt til reg­jerin­gen, men de pålegges ikke strenge nok krav om oppren­sning innad i området. Det er alvorlig at store inter­nasjonale sel­skaper samt myn­dighetene ikke gjør mye mer for å stoppe foruren­snin­gen, sier Muriaas.

Den økonomiske vek­sten som følge av oljein­ntek­tene har i liten grad kom­met folk flest til gode. Kam­p­en om ressurs­er før­er i til­legg til intense kon­flik­ter i et allerede usta­bilt poli­tisk landskap.

Vakler langs en avgrunn

Nige­ria er et lap­peteppe preget av store poli­tiske spen­ninger: mel­lom nord og sør, kristne og mus­limer og ulike etniske grupper.

— Peo­ple’s Demo­c­ra­t­ic Par­ty (PDP), som har styrt siden 1990-tal­let, er et poli­tisk kom­pro­miss mel­lom eliten i nord og sør. Par­ti­et binder lan­det sam­men på tvers av geografiske, religiøse, sosiale og etniske skil­lelin­jer. I dag er det store spen­ninger i par­ti­et og hvis dette eskalerer kan det frag­mentere, for eksem­pel i en nordlig og sørlig del. Dette er svært skrem­mende, sier Morten Bøås, senior­forsker ved forskn­ingss­tif­telsen Fafo.

Bøås men­er Nige­ria er en stor­makt som står og vak­ler på leir­føt­ter. Han sam­men­lign­er lan­det med en full mann som går langs en avgrunn.

— I det øye­b­likket man tror han skal falle uten­for kan­ten av fjel­let, så finner han bal­ansen igjen og vak­ler ustødig videre.

Nige­rias his­to­rie er preget av kupp og mil­itære regimer, før man i 1999 inn­førte sivilt styre. Siden dette har lan­det vist en viss demokratisk utvikling. Bøås kaller Nige­ria for et semi-demokrati: På den ene siden har lan­det blitt åpnere for demokratiske verdier, på den andre siden er det fremde­les sterkt preget av kor­rup­sjon og valgfusk.

— Lan­det har sett en viss pos­i­tiv demokratiutvikling i den for­stand at det holdes regelmes­sige valg og ikke juk­ses alt­for mye med resul­tatene. Men val­gene er langt fra per­fek­te grun­net blant annet poli­tisk motivert vold, sier Bøås.

Led­eren for en gruppe val­go­b­ser­vatør­er fra EU beskrev pres­i­dent­val­get i 2007 som et av de ver­ste de hadde sett, med stem­me­juks, vold og tyveri av stemmesedler.

Ytringsfrihet finnes — men kan være farlig å bruke

Ytrings­fri­heten står rel­a­tivt sterkt i Nige­ria og utviklin­gen har vært pos­i­tiv de siste årene, ifølge forskerne.

— Lan­det har forsåvidt nesten alltid hatt sterke, frie medi­er, og det har vært mulig for jour­nal­is­ter å pub­lis­ere kri­tikk mot reg­jerin­gen, sier Muriaas.

— Vi har også sett en forbedring rent juridisk med endring av lover. Offentlig infor­masjon er ikke lengre hem­me­lighetsstem­plet. Nå er det en ny lov som åpn­er for del­ing av offentlig infor­masjon, sier Muriaas.

Selv om mye går i rik­tig ret­ning, er det langt fra ufarlig å dri­ve kri­tisk jour­nal­is­tikk i Nigeria.

— I det siste ser man en ten­dens til at infor­masjon som ikke er forde­lak­tig for reg­jer­ingsrep­re­sen­tan­ter kan føre til straff for den som ytr­er det. Poli­tiske grup­per som hold­er til i Nige­ria har forår­saket mange vold­shan­dlinger mot jour­nal­is­ter, sier Muriaas.

Avgjørende for hele kontinentet

Det er alt­så i dette kom­plekse poli­tiske land­skapet at Nnim­mo Bassey og andre poli­tiske aktivis­ter job­ber for å bedre lokalbe­folknin­gens situ­asjon. Dette er ingen lett opp­gave, men­er Bøås.

— Både med tanke på at poli­tisk vold er et fak­tum i Nige­ria, men også for­di Bassey job­ber innen­for et sam­funn der nesten alt er kor­rupt. Det er omtrent umulig å ikke måtte forholde seg til kor­rupte insti­tusjon­er, sier han.

Nige­ria er Afrikas mest folk­erike land og en stor­makt både mil­itært, økonomisk og kulturelt.

— Det som skjer i Nige­ria, hvilken vei og på hvilken måte lan­det klar­er å løse de prob­lem­still­in­gene de står oven­for poli­tisk og økonomisk, vil være avgjørende for resten av kon­ti­nen­tet. Klar­er man å rydde opp i oljeøkonomien slik at den kom­mer hele befolknin­gen til gode, og få demokrati­et til å fun­gere skikke­lig, kan dette få pos­i­tive ringvirkninger i resten av Afri­ka, sier Bøås.

Raftoprisen et viktig signal

Rafto­prisen kan være et vik­tig sig­nal om at omver­de­nen føl­ger med, men­er Bøås.

— Rafto­prisen er en stre­it inter­nasjon­al prisut­del­ing som fak­tisk kan bety noe. Den går til folk som job­ber aktivt på bakken, med reelle men­nesker og prob­lem­still­inger, sier han.

— Bassey har et godt ryk­te, han er en kraft for Nige­ria. Det er vik­tig at sånne som ham får opp­merk­somhet uten­fra. Prisen kan hjelpe per­son­er som Bassey til å få et større selvs­tendig handlingsrom.

Fakta om demokrati og menneskerettigheter i Nigeria

• Nige­ria ran­geres som “delvis fritt” i Free­dom House sin årsrap­port fra 2011. På organ­isas­jo­nens fri­hetsin­deks scor­er lan­det 4,0 (1 er best, 7 er dårligst).
• Nige­ria er kjent for høy kor­rup­sjon. På Trans­paren­cy Inter­na­tion­al sin kor­rup­sjon­sin­deks (CPI) scor­er lan­det 2,4, noe som er svært lavt (betyr høy kor­rup­sjon). En rap­port fra Glob­al Finan­cial Integri­ty anslår at lan­det mis­tet mer enn 89,5 mil­liarder dol­lar i 1970–2008 gjen­nom ulovlig utførsel av penger, mer enn noe annet land i samme periode.
• Uavhengige avis­er kri­tis­er­er statens poli­tikk oftere enn før, men det er begren­sninger fri­heten for statlige medi­er og en ten­dens til selvsen­sur i ikke-statlige medier.
• Jour­nal­is­ter utsettes for vold og trusler.
• I april i år døde syv jour­nal­is­ter som følge av bombean­grep mot flere aviskontorer.

Kilder:

Inge Amund­sen: Good Gov­er­nance in Nige­ria – A Study in Polit­i­cal Econ­o­my and Donor Sup­port, Norad Report 17/2010.
Free­dom House: Free­dom in the World, Nige­ria, 2011.
Trans­paren­cy Inter­na­tion­al: Cor­rup­tion Per­cep­tions Index 2011
Glob­al Finan­cial Integri­ty: Illic­it Finan­cial Flows from Africa: Hid­den Resource for Devel­op­ment.

Artikke­len ble først pub­lis­ert i nettma­gasinet Vinkel.