Nigeria: En stormakt på leirføtter

Korrupsjon, politisk vold og maktkamp – men også et demokrati i utvikling. Dette er arbeidsforholdene for årets vinner av Raftoprisen.

27. sep­tem­ber ble det kjent at Raft­opri­sen 2012 til­de­les den nige­ri­ans­ke miljø­for­kjem­pe­ren Nnim­mo Bassey for hans kamp for grunn­leg­gen­de men­neske­ret­tig­he­ter knyt­tet til kli­ma og miljø.

I fle­re tiår har Bassey enga­sjert seg for lokal­be­folk­nin­gens ret­tig­he­ter i det sterkt for­uren­se­de områ­det rundt Niger­del­ta­et. Miljø­pro­ble­me­ne er for­år­sa­ket av en mas­siv olje­in­du­stri. Olje­inn­tek­ter er svært vik­tig for Nige­rias øko­no­mi og står for nes­ten halv­par­ten av lan­dets brutt­na­sjo­nal­pro­dukt. For fler­tal­let av lan­dets befolk­ning har det svar­te gul­let der­imot blitt en for­ban­nel­se – både miljø­mes­sig og politisk.

Raft­opris­vin­ner Nnim­mo Bassey har tøf­fe arbeids­for­hold i Nige­ria (foto: Foto: Siziwe Khanyile)

Kamp om ressursene

I poli­tis­ke ter­mer har domi­nan­sen av olje og gass i nige­ri­ansk øko­no­mi ledet til en sne­ver inn­tekts­base hvor sta­ten og eli­ten tar pen­ge­ne selv. Fors­ker på demo­kra­ti og utvik­ling ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen Ragn­hild Loui­se Mur­iaas mener utvik­lin­gen er problematisk.

— Regje­rin­gen lever godt på oljen. Sel­ska­per får etab­le­re seg og beta­ler skatt til regje­rin­gen, men de påleg­ges ikke stren­ge nok krav om opp­rens­ning inn­ad i områ­det. Det er alvor­lig at sto­re inter­na­sjo­na­le sel­ska­per samt myn­dig­he­te­ne ikke gjør mye mer for å stop­pe for­urens­nin­gen, sier Muriaas.

Den øko­no­mis­ke veks­ten som føl­ge av olje­inn­tek­te­ne har i liten grad kom­met folk flest til gode. Kam­pen om res­sur­ser fører i til­legg til inten­se kon­flik­ter i et alle­re­de usta­bilt poli­tisk landskap.

Vakler langs en avgrunn

Nige­ria er et lappe­tep­pe pre­get av sto­re poli­tis­ke spen­nin­ger: mel­lom nord og sør, krist­ne og mus­li­mer og uli­ke etnis­ke grupper.

— People’s Democra­tic Par­ty (PDP), som har styrt siden 1990-tal­let, er et poli­tisk kom­pro­miss mel­lom eli­ten i nord og sør. Par­ti­et bin­der lan­det sam­men på tvers av geo­gra­fis­ke, reli­giø­se, sosia­le og etnis­ke skille­lin­jer. I dag er det sto­re spen­nin­ger i par­ti­et og hvis det­te eska­le­rer kan det frag­men­te­re, for eksem­pel i en nord­lig og sør­lig del. Det­te er svært skrem­men­de, sier Mor­ten Bøås, senior­fors­ker ved forsk­nings­stif­tel­sen Fafo.

Bøås mener Nige­ria er en stor­makt som står og vak­ler på leir­føt­ter. Han sam­men­lig­ner lan­det med en full mann som går langs en avgrunn.

— I det øye­blik­ket man tror han skal fal­le uten­for kan­ten av fjel­let, så fin­ner han balan­sen igjen og vak­ler ustø­dig videre.

Nige­rias his­to­rie er pre­get av kupp og mili­tæ­re regi­mer, før man i 1999 inn­før­te sivilt sty­re. Siden det­te har lan­det vist en viss demo­kra­tisk utvik­ling. Bøås kal­ler Nige­ria for et semi-demo­kra­ti: På den ene siden har lan­det blitt åpne­re for demo­kra­tis­ke ver­di­er, på den and­re siden er det frem­de­les sterkt pre­get av kor­rup­sjon og valgfusk.

— Lan­det har sett en viss posi­tiv demo­krati­ut­vik­ling i den for­stand at det hol­des regel­mes­si­ge valg og ikke juk­ses alt­for mye med resul­ta­te­ne. Men val­ge­ne er langt fra per­fek­te grun­net blant annet poli­tisk moti­vert vold, sier Bøås.

Lede­ren for en grup­pe valg­ob­ser­va­tø­rer fra EU beskrev pre­si­dent­val­get i 2007 som et av de ver­ste de had­de sett, med stem­mejuks, vold og tyve­ri av stemmesedler.

Ytringsfrihet finnes — men kan være farlig å bruke

Ytrings­fri­he­ten står rela­tivt sterkt i Nige­ria og utvik­lin­gen har vært posi­tiv de sis­te åre­ne, iføl­ge forskerne.

— Lan­det har for­så­vidt nes­ten all­tid hatt ster­ke, frie medi­er, og det har vært mulig for jour­na­lis­ter å pub­li­se­re kri­tikk mot regje­rin­gen, sier Muriaas.

— Vi har også sett en for­bed­ring rent juri­disk med end­ring av lover. Offent­lig infor­ma­sjon er ikke leng­re hem­me­lig­hets­stemp­let. Nå er det en ny lov som åpner for deling av offent­lig infor­ma­sjon, sier Muriaas.

Selv om mye går i rik­tig ret­ning, er det langt fra ufar­lig å dri­ve kri­tisk jour­na­lis­tikk i Nigeria.

— I det sis­te ser man en tendens til at infor­ma­sjon som ikke er for­del­ak­tig for regje­rings­re­pre­sen­tan­ter kan føre til straff for den som ytrer det. Poli­tis­ke grup­per som hol­der til i Nige­ria har for­år­sa­ket man­ge volds­hand­lin­ger mot jour­na­lis­ter, sier Muriaas.

Avgjørende for hele kontinentet

Det er alt­så i det­te kom­plek­se poli­tis­ke land­ska­pet at Nnim­mo Bassey og and­re poli­tis­ke akti­vis­ter job­ber for å bed­re lokal­be­folk­nin­gens situa­sjon. Det­te er ingen lett opp­ga­ve, mener Bøås.

— Både med tan­ke på at poli­tisk vold er et fak­tum i Nige­ria, men også for­di Bassey job­ber innen­for et sam­funn der nes­ten alt er kor­rupt. Det er omtrent umu­lig å ikke måt­te for­hol­de seg til kor­rup­te insti­tu­sjo­ner, sier han.

Nige­ria er Afri­kas mest folke­rike land og en stor­makt både mili­tært, øko­no­misk og kulturelt.

— Det som skjer i Nige­ria, hvil­ken vei og på hvil­ken måte lan­det kla­rer å løse de pro­blem­stil­lin­ge­ne de står oven­for poli­tisk og øko­no­misk, vil være avgjø­ren­de for res­ten av kon­ti­nen­tet. Kla­rer man å ryd­de opp i olje­øko­no­mi­en slik at den kom­mer hele befolk­nin­gen til gode, og få demo­kra­ti­et til å fun­ge­re skik­ke­lig, kan det­te få posi­ti­ve ring­virk­nin­ger i res­ten av Afri­ka, sier Bøås.

Raftoprisen et viktig signal

Raft­opri­sen kan være et vik­tig sig­nal om at omver­de­nen føl­ger med, mener Bøås.

— Raft­opri­sen er en streit inter­na­sjo­nal pris­ut­de­ling som fak­tisk kan bety noe. Den går til folk som job­ber aktivt på bak­ken, med reel­le men­nes­ker og pro­blem­stil­lin­ger, sier han.

— Bassey har et godt ryk­te, han er en kraft for Nige­ria. Det er vik­tig at sån­ne som ham får opp­merk­som­het uten­fra. Pri­sen kan hjel­pe per­soner som Bassey til å få et stør­re selv­sten­dig handlingsrom.

Fakta om demokrati og menneskerettigheter i Nigeria

  • Nige­ria ran­ge­res som «del­vis fritt» i Free­dom House sin års­rap­port fra 2011. På orga­ni­sa­sjo­nens fri­hets­in­deks sco­rer lan­det 4,0 (1 er best, 7 er dårligst).
  • Nige­ria er kjent for høy kor­rup­sjon. På Trans­pa­rency Inter­na­tio­nal sin kor­rup­sjons­in­deks (CPI) sco­rer lan­det 2,4, noe som er svært lavt (betyr høy kor­rup­sjon). En rap­port fra Glo­bal Finan­ci­al Integrity anslår at lan­det mis­tet mer enn 89,5 mil­li­ar­der dol­lar i 1970–2008 gjen­nom ulov­lig utfør­sel av pen­ger, mer enn noe annet land i sam­me periode.
  • Uav­hen­gi­ge aviser kri­ti­se­rer sta­tens poli­tikk ofte­re enn før, men det er begrens­nin­ger fri­he­ten for stat­li­ge medi­er og en tendens til selv­sen­sur i ikke-stat­li­ge medier.
  • Jour­na­lis­ter utset­tes for vold og trusler.
  • I april i år døde syv jour­na­lis­ter som føl­ge av bombe­an­grep mot fle­re aviskontorer.

Kilder:

Inge Amund­sen: Good Gover­nan­ce in Nige­ria – A Study in Poli­ti­cal Eco­no­my and Donor Sup­port, Norad Report 17/2010.
Free­dom House: Free­dom in the World, Nige­ria, 2011.
Trans­pa­rency Inter­na­tio­nal: Cor­rup­tion Per­cep­tions Index 2011
Glo­bal Finan­ci­al Integrity: Illi­cit Finan­ci­al Flows from Africa: Hid­den Resource for Devel­op­ment.

Artik­ke­len ble først pub­li­sert i nett­ma­ga­si­net Vinkel.

TEMA

M

enneske
rettigh
eter

51 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen