Egner 40 år gamle regler for saklighet seg til å vurdere kvalitet i dagens nettdebatter?

Relevansen av saklighetsreglene avhenger av hva formålet med debatten er, ikke den teknologiske plattformen den foregår på.

Utgangs­punk­tet vårt er reg­ler for sak­lig menings­ut­veks­ling som Næss for­mu­ler­te for mer enn 40 år siden, i sis­te kapit­tel av En del ele­men­tæ­re logis­ke emner(ELE), som ble brukt til for­be­re­den­de prø­ver i fle­re ti-år. (Reg­le­ne er lis­tet på slut­ten av artik­ke­len.) Et rime­lig spørs­mål er om reg­le­ne egner seg til å vur­de­re sak­lig­het i avi­se­nes nett­de­bat­ter i dag? Vårt svar er åpen­bart «ja», men hva mener nett­de­bat­tan­te­ne selv? Hel­dig­vis har det vært en nett­de­batt om akku­rat det­te spørs­må­let.

Debat­ten knyt­ter seg til et inn­legg i Aften­pos­ten 11. janu­ar i år, av Arild Peder­sen, som er pro­fes­sor i filo­so­fi ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo. I inn­leg­get ”En sak­lig nett­de­batt” gir han en for­kor­tet vari­ant av Næss sine reg­ler. Både Peder­sens pre­sen­ta­sjon av reg­le­ne og debat­ten som føl­ger, bidrar til å klar­gjø­re rele­van­sen av reg­le­ne for nett­de­bat­ter.

Passer reglene til å evaluere nettdebatt?

Peder­sen star­ter med å peke på at en for­ut­set­ning for at reg­le­ne over­ho­det skal være rele­van­te for å vur­de­re en debatt, er at poen­get med debat­ten – dens funk­sjon — er å avkla­re hva som er rik­tig og galt, eller sant og usant i et spørs­mål. Reg­le­ne er ikke rele­van­te for å vur­de­re alle slags sjang­re for å påvir­ke and­re, for eksem­pel for­kyn­ning, rekla­me eller pro­pa­gan­de­ring. «Men de fles­te (nett)debatter har som funk­sjon å avkla­re hva som er rett og galt, eller sant og usant, og da bru­ker for­nuf­ti­ge men­nes­ker argu­men­ter», frem­he­ver Peder­sen. I for­hold til debat­ter i nett­avi­se­ne er det vik­tig å pre­si­se­re at det ikke er bare er snakk om hva som er rik­tig og galt i det som står i den artik­ke­len som star­ter debat­ten. Anta­kel­sen er at for­må­let er å få belyst hva som er rik­tig og galt i selve saken, og gjer­ne and­re sider av saken enn de avi­se­ne nev­ner. Den­ne anta­kel­sen er en vik­tig for­ut­set­ning for at det gir mening å bru­ke reg­le­ne for sak­lig­het som nor­mer for god nett­de­batt.

Man kan være fris­tet å si at det­te er en urea­lis­tisk anta­kel­se, når man ser hvor­dan nett­de­bat­te­ne i prak­sis ofte utspil­ler seg. En av del­ta­ker­ne i debat­ten under Peder­sens inn­legg bestri­der at nett­de­bat­te­ne har som funk­sjon å bely­se hva som er rik­tig og galt om et saks­for­hold, for­di det ikke er det som er inten­sjo­nen til fler­tal­let av debatt­del­ta­ker­ne:

Det er dess­ver­re ikke slik. Nett­de­bat­te­ne er en form for pose­ring, hvor man flasher et verdi­stand­punkt. De fær­res­te leser and­res inn­legg. Resul­ta­tet blir der­for det mot­sat­te av Næss’ utmer­ke­de idea­ler.

Det­te er en inter­es­sant inn­ven­ding, men det at man­ge ikke lever opp til idea­le­ne betyr jo ikke nød­ven­dig­vis at idea­le­ne er feil. Vi må skil­le mel­lom debatt­fo­ru­mets inten­der­te funk­sjon – dets for­mål — og hvor­dan debat­ten fun­ge­rer i prak­sis. Spørs­må­let er om for­må­let med avi­se­nes nett­de­bat­ter er å bely­se hva som er rik­tig og galt i de sake­ne avi­sen skri­ver om. Det er ikke all­tid så lett å vite hva avi­se­ne vil med nett­de­bat­te­ne de leg­ger til ret­te for, men det å få belyst sake­ne de skri­ver om må i alle fall være en vik­tig del av hen­sik­ten. Og vi ten­ker ikke da bare på å få kom­men­ta­rer på det som står i artik­ke­len, men å få uli­ke og alter­na­ti­ve per­spek­ti­ver på saken fra leser­ne. Da er også reg­le­ne til Næss, som drei­er seg om nor­mer for bruk av argu­men­ter til å bely­se saks­for­hold, rele­van­te for å vur­de­re dem.

En kon­se­kvens av det­te er at det ikke er opp til den enkel­te del­ta­ker i en debatt å bestem­me hva sak­lig­hets­nor­me­ne for debat­ten er. Her er noen av del­ta­ker­ne i debat­ten under Peder­sens artik­kel ueni­ge. De mener at alle sli­ke reg­ler er ska­de­li­ge for ytrings­fri­he­ten, og at det er opp til den enkel­te å vur­de­re hvil­ke argu­men­ter som er sak­li­ge. I et inn­legg uttryk­kes det slik: «Det ver­ste jeg vet er når noen leg­ger ut om ‘sak­lig debatt’. Akku­rat som ‘sak­lig’ er noe uni­ver­selt og fra­tatt den enkel­te.» Men det er akku­rat det det er, vil Næss hev­de. Og stand­punk­tet om at det er opp til den enkel­te å bestem­me hva som er sak­lig, blir kri­ti­sert av fle­re av de and­re del­ta­ker­ne i debat­ten. De argu­men­te­rer med at en menings­full debatt for­ut­set­ter at det er en fel­les opp­fat­ning av hva som er til­bør­li­ge måter å argu­men­te­re på. Her er de inne på noe som er sen­tralt ved Næss sine reg­ler, nem­lig at de drei­er seg om nor­mer for sam­ar­beid for å bely­se sake­ne så godt som mulig. Det er ikke reg­ler for å avgjø­re hvor rik­ti­ge argu­men­te­ne er.

Hva er usaklighet?

Det sto­re fler­tal­let av del­ta­ker­ne i debat­ten står frem som Næs­sia­ne­re. Noen mener det er nær­mest tri­vi­elt at reg­le­ne er rik­ti­ge og rele­van­te, mens and­re mener de er rik­ti­ge, men litt for kre­ven­de i for­hold til den van­li­ge nett­de­bat­tant («1. utkast-gene­ra­sjo­nen», som en for­mu­le­rer det). En stor grup­pe av inn­leg­ge­ne dis­ku­te­rer om det er mer enn det reg­le­ne til Næss omfat­ter, som bør kal­les usak­lig. Noen mener det er usak­lig å argu­men­te­re ut fra «poli­tisk kor­rek­te» stand­punkt, og det utvik­ler seg en lang menings­ut­veks­ling om det er usak­lig å bru­ke vika­ri­e­ren­de argu­men­ter.

Fle­re inn­legg i den­ne sis­te sekven­sen av menings­ut­veks­ling er klart usak­li­ge hvis vi leg­ger Næss sine reg­ler til grunn. Pro­ble­met er at de bru­ker spørs­må­let om sak­lig­het, som er det debat­ten hand­ler om, som et utgangs­punkt for å kri­ti­se­re en bestemt per­son sine bidrag i abort­de­bat­ten, som de mener er et til­fel­le av vika­ri­e­ren­de argu­men­ta­sjon. Man­ge av inn­leg­ge­ne i den­ne debat­ten har vi klas­si­fi­sert som usak­li­ge etter regel A hos Næss («Mot tenden­siøst utenom­snakk»).

Et argu­ment er utenom­snakk, sier Næss, når det er så lite hold­bart eller lite rele­vant at det ikke bidrar til «å støt­te eller svek­ke noe direk­te stand­punkt til det dis­ku­sjo­nen gjel­der». Og inn­leg­get er tenden­siøst når det – selv om det er irre­le­vant — «er egnet til å påvir­ke til­hø­rer­ne i ret­ning av å god­ta det stand­punkt som den ene part i dis­ku­sjo­nen inn­tar.» (ELE, 110). Per­son­an­grep er et sen­tralt eksem­pel. Et argu­ment er usak­lig når det har beg­ge dis­se egen­ska­pe­ne. Det er alt­så ikke nok at et inn­legg er irre­le­vant for at det skal være usak­lig. Et inn­legg helt på siden av dis­ku­sjo­nen, men som ikke er tenden­siøst, er ikke klart usak­lig i teori­en til Næss. Det­te rei­ser et pro­blem med klas­si­fi­se­rin­gen, blant annet av den menings­ut­veks­lin­gen om sak­lig­het og vika­ri­e­ren­de doku­men­ter i abort­de­bat­ten som er nevnt over. De inn­leg­ge­ne som blan­der sam­men de to dis­ku­sjo­ne­ne bry­ter gans­ke klart med rege­len om usak­lig­het. Men hva med de som føl­ger opp med kom­men­ta­rer til de usak­li­ge inn­leg­ge­ne? De kom­men­ta­re­ne som bare bru­ker abort­dis­ku­sjo­nen som eksem­pel, og sånn sett hol­der seg til saken, mener vi ikke er usak­li­ge. Mens de kom­men­ta­re­ne som går over til å dis­ku­te­re abort­sa­ken der­imot, fun­ge­rer avspo­ren­de og er klas­si­fi­sert som usak­li­ge.

Det er en god tone i debat­ten, med lite hets og skitt­kas­ting, og ingen har­de per­son­an­grep på med­de­bat­tan­ter. Like­vel er det alt­så en god del inn­legg som slår ut på usak­lig­hets­ra­da­ren. Debat­ten etter Peder­sens inn­legg har i alt 91 kom­men­ta­rer skre­vet av 41 uli­ke navn. Og hele 38 av inn­leg­ge­ne klas­si­fi­ser­te vi som usak­li­ge. Vi fant flest brudd på regel A («Mot tenden­siøst utenom­snakk»). Men også and­re for­mer for usak­lig­het fore­kom­mer. Noen av inn­leg­ge­ne gjen­gir and­res syns­punk­ter på tenden­siø­se måter (brudd på regel B), and­re er tenden­siøst fler­ty­di­ge (regel C), og det er til­fel­ler av kri­tikk av strå­menn (regel D). Noen inn­legg bry­ter med fle­re reg­ler sam­ti­dig.

Idealer og realiteter

Den­ne debat­ten har man­ge sak­li­ge inn­legg og hol­des stort sett i en tone av respekt og inter­es­se for saken. Like­vel er over en tredje­del av inn­leg­ge­ne i stør­re eller mind­re grad usak­li­ge, hvis vi leg­ger reg­le­ne til Næss til grunn. Er det et pro­blem for den­ne debat­ten? Ja, for­di de som er inter­es­sert i det saken hand­ler om, får mind­re grunn til å enga­sje­re seg i den jo mer ande­len usak­li­ge inn­legg øker. Er det et pro­blem for vårt pro­sjekt om å bru­ke reg­le­ne til å vur­de­re kva­li­tet på nett­de­bat­ter at reg­le­ne er så stren­ge? Nei, mener vi, men det for­ut­set­ter at den vik­tigs­te – men ikke nød­ven­dig­vis den enes­te — funk­sjo­nen til debat­te­ne i nett­avi­se­ne er å avkla­re hva som er rik­tig og galt i et spørs­mål, med utgangs­punkt i det avi­sen skri­ver om dem.

Næss’ 6 reg­ler for sak­lig menings­ut­veks­ling:

A. Mot tenden­siøst utenom­snakk

B. Mot tenden­siø­se gjen­gi­vel­ser

C. Mot tenden­siøs fler­ty­dig­het

D. Mot tenden­siøs bruk av strå­menn

E. Mot tenden­siø­se ori­gi­nal­frem­stil­lin­ger

F. Mot tenden­siøs til­be­re­del­se av inn­legg

TEMA

O

ffentli
ghet

84 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen