Siden 1952 har Norge pumpet inn over 400 milliarder kroner i bistandsprosjekter verden over, og er dermed et av de mest-givende land i verden. Likevel har få nordmenn solid kunnskap om Norges bidrag til utviklingshjelp.
Gallefoss har i samarbeid med det bergenske filmselskapet Pandora laget dokumentarserien “Den gode viljen”, som vises hver tirsdag fra januar til februar på NRK. Serien forteller historien om norsk bistand gjennom fem episoder, og belyser temaet fra ulike sider for å finne ut hva 60 år med norsk innsats har ført til.
— Målet med serien er å vekke oppmerksomhet rundt norsk bistand og skape en nyansert debatt, sier Gallefoss.
Siden premieren 8. januar 2013 har over 400.000 nordmenn sett dokumentarserien. I tillegg har NRK mottatt mer enn 70 leserbrev, og temaet diskuteres både i hjemmene til folk og i det offentlige rom.
Stor interesse for bistandsdebatt
Mandag 28. januar ble det holdt en paneldebatt om norsk bistandsarbeid på Christian Michelsens Institutt (CMI) i Bergen. Det var tydelig at debattantene var enige om at vi skulle fortsette å hjelpe.
— Fattigfolk bor på skrinn jord, og de trenger vår hjelp, sa seniorforsker ved CMI Gunnar Sørbø.
Møtet trakk mye publikum, og både yngre og eldre viste stor interesse for temaet. Medisinstudentene Hanne Lilleberg (20 år) og Eva Helene Svor (21 år) var blant deltakerne. Begge har fulgt serien med stor interesse, og mener dokumentaren øker bevisstheten rundt bistandsspørsmålet.
— Selve synet på bistand har ikke forandret seg, fordi jeg visste mye om det fra før. Men jeg har kanskje blitt mer bevisst på det. Det får en til å reflektere rundt det hele, sier Svor, som er veldig positiv til serien.
Oppdaget motforestillinger
Etter å ha reist verden rundt for å samle inn historier, filme og undersøke utviklingshjelp, kom Gallefoss og redaksjonsleder Geir Rommetveit hjem med et sammensatt syn på bistand.
— Før jeg begynte med prosjektet syntes jeg det var en selvfølge at Norge, som er et så rikt land, skulle gi utviklingshjelp. Mange er ikke vant til å stille spørsmål ved om det kan ha negative konsekvenser, og all bistand er nettopp gitt av god vilje, sier regissøren til nettavisen Brostein.
— Underveis i serien møtte vi mange motstandere i mottakerlandene som la fram gode argument for at bistand ødela mer enn den gjorde godt. Vi så i tillegg vellykkede prosjekt, og fikk et mer sammensatt bilde av bistandsarbeidet, legger han til.
Lite kunnskap, likevel folkelig støtte
En meningsmåling fra Norad viser at de fleste nordmenn har lav kunnskap om norsk bistandsarbeid, og bare en tredjedel viser interesse for utviklingsarbeid. Samtidig mener hele seks av ti at vi er forpliktet til å gi, og mange av oss sier seg kanskje fornøyd med å ha et bilde av et fadderbarn hengende på kjøleskapet.
Det var nettopp mangelen på kunnskap blant folket og en polarisert politisk debatt, som inspirerte Gallefoss til å sette i gang research og lage en dokumentarserie i august 2011. NRK ga sin støtte og fullfinansierte prosjektet.
— Ideen ble klekket ut etter at jeg så en politisk debatt om bistand. I likhet med mange andre debatter endte den i skyttergraven der partene fremsto som rene motpoler. Jeg ble nysgjerrig på bistandsarbeidet og resultatene, og ville finne ut mer om det, sier Gallefoss.
Både Gallefoss og Rommetveit merker en økt interesse for utviklingsspørsmål etter at serien ble lansert, og er spent på hva som kommer til å skje fremover.
Fakta om norsk bistand
- Norge gir bistand til 110 land.
- Siden 1952 har Norge gitt 400 milliarder kroner i bistand.
- I 2010 utgjorde norsk bistand 27,7 milliarder kroner.
- Brasil mottok mest i 2011 og 2010 takket være milliardene til bekjempelse av avskoging.
- I 2009 toppet Tanzania og Afghanistan listen.
Kilde: Norad. Mer statistikk og data: Norsk bistand i tall.
Artikkelen ble først publisert i nettavisen Brostein.