En kort duell om kvalitet

To erfarne pressefolk utkjemper en epost-duell om journalistikkens vilkår på papir og nett.

Menin­ge­ne sto til­syne­la­ten­de skarpt mot hver­and­re i Fritt Ord-utval­get som drøf­tet jour­na­lis­tik­kens fram­tid. Paul Bjer­kes for­svar for papir­avi­sen og skar­pe angrep på kva­li­te­ten i nett­avi­se­ne utløs­te reak­sjo­ner, ster­kest fra Anders Bjart­nes.

For å få løf­tet debat­ten ut i det åpne rom­met, hvor den abso­lutt hører hjem­me, ble de to utford­ret til å gjen­nom­føre en e-post­du­ell. For å kon­sen­tre­re argu­men­ta­sjo­nen fikk de en kort tids­frist. Her er resul­ta­tet:

To: Paul Bjerke

Emne: Papir vs nett…

Hei Paul, Er enig med deg i mye av kri­tik­ken du ret­ter mot nors­ke nett­avi­sers pro­fil, men jeg er uenig med deg i at papir­avi­sen er en for­ut­set­ning for kva­li­tets­jour­na­lis­tikk. Jeg tror tvert imot at kva­li­tets­jour­na­lis­tikk kan tri­ves meget godt på digi­ta­le platt­for­mer.

Du peker helt rik­tig på at de nors­ke nett­avi­se­nes for­si­der ofte frem­står som et sam­men­rask der beho­vet for «klik­k­vin­ne­re» sty­rer redi­ge­rin­gen. Nett­avi­se­ne avvi­ker bety­de­lig fra den tra­di­sjo­nel­le papir­avi­sen. Papir­avi­sen er en redi­gert pak­ke, en hel­het, som jour­na­lis­ter og redak­tø­rer har satt sam­men for å møte et bestemt leser­mar­ked. Papir­avi­se­ne redi­ge­res med rot i sine his­to­ris­ke tra­di­sjo­ner og for­måls­pa­ra­gra­fer. Leser man Opp­land Arbei­der­blad eller Ber­gens Tiden­de, vet man omtrent hva man får. Geo­gra­fisk avgrens­ning og poli­tisk stå­sted er to sty­ren­de ele­men­ter.

Journalistikk_og_demokrati_thumbDen­ne teks­ten er hen­tet fra en rap­port utgitt av Fritt Ord (pdf) i mai 2013. Rap­por­ten drøf­ter utford­rin­ger den digi­ta­le medi­e­re­vo­lu­sjo­nen stil­ler jour­na­lis­tikk og medi­er over­for, og kom­mer med for­slag til medie­po­li­tis­ke til­tak. For­fat­ter­ne er: Sven Egil Omdal, Anders Bjart­nes, Paul Bjer­ke og Ragn­hild K. Olsen. Et utvalg av kapit­le­ne fra rap­por­ten blir pub­li­sert i Vox Pub­li­ca.

Man er dess­uten del av en «com­mu­ni­ty». Blar man gjen­nom Dagens Nærings­liv, vet man at man for­hol­der seg til den sam­me avis­pak­ken som 260 000 and­re nord­menn, de aller fles­te av dem godt gasjer­te og vel­ut­dan­ne­de men­nes­ker, sam­fun­nets beslut­nings­ta­ke­re i pri­vat og offent­lig sek­tor.

Redak­tø­re­ne og jour­na­lis­te­ne skrur hver etter­mid­dag sam­men et pro­dukt som skal gi den­ne leser­grup­pen omtrent det de for­ven­ter, men gjer­ne slik at hun blir posi­tivt over­ras­ket og ten­ker at her har det vært lagt ned en inn­sats for å til­freds­stil­le hen­nes behov for å være ori­en­tert og under­holdt. Hun får en pak­ke som gjør at hun kan være a jour med sin omgangs­krets.

Det er hel­he­ten, pak­ken, ikke det enkel­te, løs­rev­ne, nyhets­opp­slag, som gir den­ne følel­sen. Jeg tror at det redi­ger­te avis­pro­duk­tet, der jour­na­lis­ter og redak­tø­rer set­ter sam­men og for­mid­ler en slags hel­het, abso­lutt har en frem­tid. Det­te hand­ler om kva­li­tet i den for­stand at redi­ge­rin­gen, utval­get, til­fø­rer lese­ren noe som ikke er der i en flom av enkelt­stå­en­de his­to­ri­er som fly­ter rundt på net­tet. Men jeg ser ingen grunn til at det redi­ger­te avis­pro­duk­tet nød­ven­dig­vis må kom­me på papir.

mvh Anders

Den 2013-04-05 14:56, skrev Paul Bjerke:

Det er selv­føl­ge­lig mulig å pre­sen­te­re kva­li­tets­jour­na­lis­tikk digi­talt. Det enk­les­te bevi­set på det er at alle(?) nors­ke papi­avi­ser i dag dis­tru­bueres digi­talt i form av pdf-filer. (Idag er det for øvrig slik at dis­se dis­se pdf­fi­le­ne, som alt­så er helt iden­tis­ke med papir­ut­ga­ven, ikke har moms­fri­tak. Et av bran­sjens krav er at fri­ta­ket må utvi­des til pdf-abon­ne­men­ter, og det er jo et krav som åpen­bart må støt­tes.) Det er også mulig å lage digi­tal jour­na­lis­tikk som har til­leggs­kva­li­te­ter som ikke er mulig å pre­sen­te­re på papir. Det gjel­der både multi­me­dia­le pre­sen­ta­sjo­ner, inter­ak­ti­vi­tet, sto­re data­meng­der, lan­ge artik­ler, len­king osv. VGs barne­hage­se­rie er bare ett eksem­pel på det­te. Her er vi eni­ge. Mine hoved­po­eng er imid­ler­tid to and­re, og beg­ge tar utgangs­punkt i de fak­tisk eksis­te­ren­de nett­avi­ser, ikke hvil­ke nett­avi­ser vi kun­ne ten­ke oss. For det førs­te: Medie­sys­te­mer er nasjo­na­le. Medie­for­ma­te­ne gjen­nom­går tyde­li­ge nasjo­na­le til­pas­nin­ger. Det har både med historie/tradisjoner og øko­no­mis­ke ram­me­vil­kår å gjø­re. Nors­ke nett­avi­ser er i dag blitt 20 år gam­le. Vi må i vår ana­ly­se ta utgangs­punkt i hvil­ke kva­li­tets­kri­te­ri­er som i dag sty­rer nors­ke nett­avi­ser, ikke i hvil­ke kri­te­ri­er vi synes bur­de gjel­de.

Hvis vi ned­leg­ger papi­ret, har vi abso­lutt ingen garan­ti for at det fins noe som over­tar

Nett­avi­se­nes kva­li­tets­kri­te­ri­er er vokst fram av deres his­to­rie, de har ald­ri blitt aksep­tert av pro­fe­sjo­nen. Pro­fe­sjo­nens kva­li­tets­krav står der­med (langt) sva­ke­re enn på papir. De har hatt helt and­re øko­no­mis­ke ram­me­be­tin­gel­ser enn papir, langt mind­re pen­ger, langt stør­re pro­duk­sjons­press, få eller ingen ute­gå­en­de repor­te­re osv. I til­legg er de unn­gåe­lig mye mer styrt av leser­nes “klikk” enn papir­avi­se­ne, gans­ke enkelt for­di leser­in­ter­es­sen kan måles kon­ti­nu­er­lig. Det ska­per natur­lig­vis et insti­tu­sjo­na­li­sert press for sterk leser­ret­ting av både hel­het og enkelt­sa­ker.

Det er svært vans­ke­lig å se for seg at nors­ke nett­avi­ser skul­le end­re dis­se grunn­leg­gen­de trek­ke­ne. Hvis vi ned­leg­ger papi­ret, har vi abso­lutt ingen garan­ti for at det fins noe som over­tar. For det and­re: Nett­avi­se­nes øko­no­mi er dra­ma­tisk mye dår­li­ge­re enn papir­avi­se­nes, selv om vi tar i betrakt­ning at de førs­te slip­per trykk og dis­tri­bu­sjon. Det er (så vidt jeg vet) bare VG og til en viss grad Dag­bla­det som har annonse­inn­tek­ter av betyd­ning, og det skaf­fer de seg ved en vesent­lig ster­ke­re mar­keds­ret­ting av pro­duk­tet enn papir­ver­sjo­nen. Mono­po­li­se­rin­gen av inn­tekts­strøm­me­ne er vesent­lig ster­ke­re på nett enn i and­re dis­tri­bu­sjons­sys­te­mer (jf. Goog­le, Face­bo­ok, Spo­ti­fy).

De aller fles­te nors­ke nett­avi­ser og “nett­avi­ser” har kna­pt inn­tek­ter. Det fin­nes ikke noe øko­no­misk grunn­lag for å dri­ve f. eks. Stav­an­ger Aften­blad eller Møre som en ren nett­pub­li­ka­sjon. Hvis papir­avi­sa som platt­form for­svin­ner, for­svin­ner dis­se dele­ne av medie­sys­te­met slik vi kjen­ner dem og vil mer lik­ne på dagens ama­tør- og orga­ni­sa­sjons­nett­ste­der.

Paul.

To: Paul Bjerke
Emne: Re: SV: Papir vs nett…

Sendt: 5. april 2013 15:22

Hei igjen Paul, Jeg mener du under­vur­de­rer betyd­nin­gen av at leser­ne fak­tisk øns­ker digi­ta­le løs­nin­ger. Vi migre­rer fra papir til nett alle sam­men, sær­lig de yng­re, men også vi som er litt oppe i åre­ne fore­trek­ker å få nyhe­te­ne levert digi­talt.

Jeg så for­le­den en gam­mel kjen­ning fra stor­tings­jour­na­lis­tik­ken som er godt oppe i fem­ti­åre­ne skri­ve på Face­bo­ok at nå var det slutt på at han fikk Aften­pos­ten på dør­mat­ta, både han og kona fore­trakk iPad-utga­ven!

Folk fore­trek­ker digi­tale kana­ler, inter­nett og lese­brett

Men jeg er for all del med deg på kri­tik­ken av nett­avi­se­ne. Som leser irri­te­rer jeg meg ofte over man­ge­len på redi­ge­ring. De frem­står som like, stort sett uten sær­preg. Jeg vel­ger mar­keds­le­der VG når jeg vil vite om noe har skjedd for­di jeg vet at Tor­ry Peder­sens nyhets­ma­ski­ne­ri fun­ge­rer. Men om jeg blar opp Aften­pos­ten, NRK, Nett­avi­sen, Dag­bla­det, BT, eller for den saks skyld dn.no, kan jeg ha sto­re pro­ble­mer med å vite hvor jeg er. Nett­avi­se­ne er uryd­dig struk­tu­rert. Det er vans­ke­lig å fin­ne frem. Tit­tel­bru­ken skal få oss til å klik­ke, men sier ofte svært lite om inn­hol­det i sake­ne. Som poli­tikk-nerd liker jeg liker å føl­ge med på kom­men­tar- og debatt­stof­fet, men det blir jeg ofte ledet til via sosia­le medi­er – twit­ter og face­bo­ok, ikke for­di nett­avi­se­ne gjør det lett til­gjen­ge­lig. Nå er det­te gene­rell syn­sing, men jeg er rime­lig sik­ker på at jeg i det mins­te påpe­ker en vik­tig for­skjell mel­lom papir­avi­sen som en redi­gert «pak­ke» og nett­avi­se­ne som en ure­di­gert smør­je av smått og stort, vik­tig og uvik­tig. Det er mye empi­risk kunn­skap og øvel­se bak kom­po­si­sjo­nen av nett­avi­se­nes for­si­der, men det er alt­så vesent­lig mind­re «value added» her enn i en papir­avis der pre­sump­tivt kom­pe­ten­te men­nes­ker har gjort et utvalg og noen prio­ri­te­rin­ger; Det­te vel­ger vi å leg­ge vekt på, der­for bru­ker vi to-tre sider og leg­ger til en kom­men­tar og en gra­fikk­pak­ke. Det­te toner vi ned, eller vel­ger helt bort, for­di vi mener det er uvik­tig eller at vi ikke har noe vesent­lig nytt å til­fø­re.

Papir­avi­sen har alt­så vik­ti­ge for­trinn. Men leser­tal­le­ne for­tel­ler gans­ke enty­dig at mar­ke­det er i ferd med å end­res. Folk fore­trek­ker digi­ta­le kana­ler, inter­nett og lese­brett. Det er vel ingen­ting i vei­en for at man på digi­ta­le platt­for­mer kan gi lese­ren et til­bud som min­ner mer om den redi­ger­te papir­avi­sen i den for­stand at kom­pe­ten­te redak­tø­rer og jour­na­lis­ter hjel­per lese­ren til å ori­en­te­re seg, til å få litt struk­tur på vir­ke­lig­he­ten? Det kun­ne ikke falt meg inn å beta­le en kro­ne for til­bu­det som de sto­re nors­ke nett­avi­se­ne til­byr på sine sider i dag, men en vel­re­di­gert, mer avis­lig­nen­de sak kan jeg beta­le for.

Jeg tror jour­na­lis­tik­ken på net­tet fort­satt er i “ten­åre­ne”. Det tar tid før den blir vok­sen.

Bes­te hil­sen

Anders

Den 2013-04-05 15:41, skrev Paul Bjerke:

Det er rik­tig at leser­ne går fra papir til nett, men det er, i alle fall inn­til nå, svært man­ge papir­le­se­re igjen. Og pro­ble­met er, som jeg påpek­te i mitt sis­te inn­legg, at hvis leser­ne gir opp papi­ret, vil til­bu­det de had­de på papir ikke gjen­opp­stå på net­tet for­di net­tets øko­no­mi er helt anner­le­des.

Det er det en rek­ke grun­ner til: Gratiskul­tu­ren på nett er sterk, det er umu­lig å beskyt­te seg mot at gra­tis­til­bu­de­ne kan stjele/skrive av sto­re deler av stof­fet, reklame­strøm­me­ne er helt anner­le­des. Det er Goog­le og Face­bo­ok og DM som først og fremst vokser. Blant de såkal­te eks­per­te­ne på fel­tet er man­ge svært tvi­len­de til om beta­lings­mu­rer vil lyk­kes. Vi kan håpe, men vi vet ikke. Og vi får kan­skje vite først når det er for sent. Mitt hoved­po­eng er fort­satt at vi må base­re oss på ana­ly­ser av den fak­tis­ke vir­ke­lig­he­ten, ikke av våre fel­les øns­ker om hvor­dan de digi­ta­le løs­nin­ge­ne vil bli.

Kva­li­tet på mobil­platt­form er tem­po og kort­form

Jeg ser også at de digi­ta­le løs­nin­ge­ne du peker på, er de som mest lik­ner på papir­avi­se­ne. Jeg tol­ker det som en enig­het om at den for­men for nyhets­dis­tri­bu­sjon som er utvik­let over 200 år i papir­for­ma­tet har ver­di­er som det er verdt å for­sva­re.

Papir­avis er en annen type medi­um enn nett­pub­li­ser­te nyhe­ter (med unn­tak av pdf-vari­an­te­ne), på sam­me måte som fjern­syn er for­skjel­lig fra både kino og aviser. Det­te betyr at dra­ma pro­du­sert med sik­te på vis­ning i kino­sa­ler, har noen and­re kva­li­tets­kri­te­ri­er enn dra­ma pro­du­sert for tv-vis­ning. Og det betyr at pub­li­kum stil­ler and­re kva­li­tets­krav til fjern­syns­ny­he­ter enn de gjør til avis­ny­he­ter.

De vik­tigs­te skil­le­ne mel­lom papir og nett er for det førs­te det vi er eni­ge om: at papir­avi­sa er en avgren­sa pak­ke, mens net­tet i prin­sip­pet er en uen­de­lig, fly­ten­de greie.

Vek­ten på utvalg og redi­ge­ring vil der­for være anner­le­des og ster­ke­re i papir (og på avgrense­te nyhets­sen­din­ger i tv) enn på nett og i 24/7-kana­ler. Over­gang til nett vil der­for uan­sett svek­ke den­ne typen kva­li­tet, som både hand­ler om utvalg, sam­men­set­ning, prio­ri­te­ring og å til­by folk noe de ikke viss­te at de vil­le ha.

I til­legg vil den ster­ke veks­ten i nyhets­pro­duk­sjon og kon­sump­sjon på mobil­platt­for­men frem­me pro­duk­sjon av kort­fat­te­de hen­del­ses­ny­he­ter fram­for and­re jour­na­lis­tis­ke sjang­re. Kva­li­tet på mobil­platt­form er tem­po og kort­form. Dess­uten er det en sær­egen kva­li­tet ved papir­avi­sa at den ikke er inter­ak­tiv. Den inn­byr der­for til kon­sen­tra­sjon og kon­temp­la­sjon og mot­tak av infor­ma­sjon, på sam­me måte som kino­fil­men over­le­ver for­di den kon­su­me­res i en annen sosi­al sam­men­heng enn fjern­syns­dra­ma. Sam­fun­net har bestemt seg for at kino­fil­men, blant annet av sli­ke grun­ner, er verne­ver­dig, og har bidratt med bety­de­li­ge offent­li­ge sub­si­di­er for å hol­de den i live (til tross for dra­ma­tisk ned­gang i omset­ning da fjern­sy­net kom). Jeg mener en lik­nen­de argu­men­ta­sjon bør utvik­les og benyt­tes for papir­avi­sa – for­di den er uer­stat­te­lig selv om leser­tal­le­ne går ned.

Hil­sen Paul

To: Paul Bjerke
Emne: Re: SV: SV: Papir vs nett…

Sendt: 5. april 2013 16:08

Hei igjen, Jeg tror papir­pro­duk­ter vil leve noen år, men jeg er vel­dig uenig med deg når det gjel­der sam­men­lik­nin­gen med fil­men. Ser man film, enten det er på kino eller på tv, er man i et slags relax­mo­dus. Som nyhets­kon­su­ment er man i en annen posi­sjon. Jeg tror ikke folk len­ger aksep­te­rer den pas­si­ve rol­len ved nyhets­kon­sump­sjon – bare se hvor­dan saker hele tiden spres og kom­men­te­res på sosia­le medi­er.

Enveis­kom­mu­ni­ka­sjon når det gjel­der nyhe­ter er gam­mel­dags, folk øns­ker å del­ta, og folk øns­ker, med god grunn, å kun­ne etter­gå jour­na­lis­te­ne. På net­tet kan lese­ren gå jour­na­lis­tens vink­ling etter i søm­me­ne på en helt annen måte enn på papir, og hun kan lett vel­ge å gå dype­re i mate­ri­en hvis hun vil. Har repor­te­ren skjønt essen­sen i mate­ria­let han pre­sen­te­rer, tol­ker han det kom­pe­tent og kri­tisk, eller har han «kjøpt» vin­ke­len fra pr-byrå­et eller den depar­te­men­ta­le infor­ma­sjons­med­ar­bei­de­ren uten å gjø­re annet enn å gjen­gi noen over­fla­tis­ke high­lights?

Den­ne trans­pa­ren­sen tror jeg er en del av tids­ån­den, og den er sterkt knyt­tet til den digi­ta­le kul­tu­rens utvik­ling. Tenk hva vi kan fin­ne ut på et blunk i vår tid!

Jeg tror et ensi­dig «papir­avis­vern» vil lede til utar­ming

Sam­ti­dig har net­tet sto­re for­de­ler også fra jour­na­lis­tens stå­sted. Han kan doku­men­te­re his­to­ri­en sin bed­re. Han kan pre­sen­te­re man­ge slags kil­der; rap­por­ter, grunn­lags­in­ter­vju­er, doku­men­ter og ikke minst data. Tekst og leven­de bil­der kan kom­bi­ne­res på en måte som kom­mu­ni­se­rer godt med lese­ren, uli­ke uttrykk­s­for­mers for­trinn kan benyt­tes på en helt annen måte enn i papi­ret. Man kan vel­ge å se papi­ret som en uhen­sikts­mes­sig og kost­bar dis­tri­bu­sjons­form. Det tar lang tid fra jour­na­lis­tens dead­li­ne til lese­ren sit­ter med pro­duk­tet i hån­den. Pro­duk­sjon og dis­tri­bu­sjon er for­bun­det med en lang rek­ke kost­na­der som ikke går til inn­hold, men til papir­inn­kjøp og frakt. Digi­tal dis­tri­bu­sjon er langt bil­li­ge­re og enk­le­re, og man slip­per å ven­te 10–12 timer fra pro­duk­tet for­la­ter des­ken til det når lese­ren.

Og det er vel ingen­ting i vei­en for at man på digi­ta­le platt­for­mer kan gi lese­ren et til­bud som min­ner mer om den redi­ger­te papir­avi­sen i den for­stand at kom­pe­ten­te redak­tø­rer og jour­na­lis­ter hjel­per lese­ren til å ori­en­te­re seg, til å få litt struk­tur på vir­ke­lig­he­ten? Jeg øns­ker meg digi­ta­le “hybri­der”, som tar med seg det bes­te fra papir­avi­sen, som gir mulig­het til dype­re les­ning via lin­ker og doku­men­ta­sjon, og som opp­da­te­res gjen­nom døg­net.

Jeg tror et ensi­dig «papir­avis­vern» vil lede til utar­ming. Leser­ne migre­rer til net­tet uan­sett. Aviser som vil ha en posi­sjon i sam­fun­net, må være til­gjen­ge­lig digi­talt. Utford­rin­gen lig­ger i å fin­ne for­ret­nings­mo­del­ler som sik­rer til­strek­ke­li­ge inn­tek­ter.

Bes­te hil­sen

Anders

TEMA

J

ournali
stikk

122 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen