Siden 2010 har organisasjonen Holder de ord sjekket politikernes stemmegivning på Stortinget opp mot partienes programmer. I fjor vant de en reklamekampanje verdt millioner fra Reklame for alvor, reklamebransjens dugnad for samfunnsnyttige formål. Midlene skal organisasjonen bruke til å synliggjøre seg i årets valgkamp og gjennom nettsiden holderdeord.no fortelle nordmenn hvorvidt politikerne holder det de lover. De som husker kampanjen Tea Time, der norske muslimer fylte reklamepausene med å invitere ikke-muslimer hjem på en kopp te, får et inntrykk av hvor mye vi kan forvente å se av organisasjonen i valgkampen.
Daniel Rees er daglig leder og styreleder i Holder de ord.
Hvilket parti er Norges mest troverdige?
– Det finnes nok ikke noe helt klart svar på det. Holder de ord gir ikke et komplett bilde, men viser noen trender basert på stemmegivning i hittil cirka hundre forskjellige politiske saker. Det vi ser, er at det er forskjell på posisjon og opposisjon, og forskjeller i hvordan partiene jobber etter partiprogrammene. Senterpartiet bryter flest løfter av regjeringspartiene, men har samtidig også holdt omtrent like mange løfter som Arbeiderpartiet. Blant opposisjonspartiene er det Venstre som stemmer mest i tråd med sitt program, mens FrP ikke har brutt noen løfter i de sakene vi har sett på så langt. Både Venstre og FrP er veldig aktive til å komme med egne forslag på Stortinget.
Det er kanskje naturlig at de små regjeringspartiene kommer dårligst ut på deres sider?
– Ja, på grunn av størrelsesforholdet i regjeringen. Men det er også interessant at forskjellene ikke er større og at de holder så mange løfter som de gjør.
Deres slagord er ”Politikerne jobber for deg, ikke omvendt”. Reklamene er vinklet slik at man sitter igjen med et inntrykk av at politikerne ikke leverer. Er det deres generelle inntrykk?
– Nei, det er ikke det. Men mange har nok dette inntrykket. Realiteten er at partiene hovedsakelig stemmer i tråd med sine programmer. Målet med kampanjen er å fokusere på at det er velgerne som er sjefen, og at de bør engasjere seg og følge opp sine politikere. I reklamene kaller vi det en ”medarbeidersamtale”, og en god medarbeidersamtale skal jo ikke bare fokusere på det negative.
Norge omtales ofte som et konsensusdemokrati, med mange koalisjonsregjeringer og grundig komitéarbeid på Stortinget, noe som legger opp til mange politiske kompromisser. Mener dere at Holder de ord gir et realistisk bilde av hva det vil si å jobbe for et politisk program innenfor dette systemet?
– Målet vårt er å vise hvordan politikerne faktisk stemmer på Stortinget. Politikk er selvsagt mer enn avstemninger, men vi mener det er en interessant og viktig innfallsvinkel til hva som skjer på Stortinget. På våre sider er det også mulig for velgerne å stille spørsmål, og politikerne kan legge inn kommentarer om sine stemmer. På den måten håper vi siden kan bli en møteplass for politikere og velgere.
Et parti kan stemme mot en sak de er for, eller motsatt, på grunn av forslagets utforming, for eksempel at det ikke går langt nok. I deres modell kommer dette ut som løftebrudd. Skaper ikke dette et veldig svart, hvitt syn på politisk arbeid?
– Nei, vår fremstilling tar høyde for at man kan stemme mot et forslag, fordi man samtidig stemmer for et forslag man mener er bedre. Vi skiller mellom to typer saker: Posisjonssaker, som man er for eller mot, og valenssaker, hvor man er enige om et mål, men uenige om hvordan man kommer dit. Et eksempel på valenssak er spørsmålet om å investere mer i jernbane, hvor alle partier er enige om målet, men uenige om bevilgninger, fremdrift og organisering.
Betrakter dere alle punktene i programmene som politiske løfter?
– Det må være noe som er målbart. Ikke generelle visjoner. Norske partiprogrammer er preget av både svada og tomme ord, og konkrete punkter. Både enkeltsaker og helheten er viktig, og helheten er større enn summen av enkeltsaker. Det er de konkrete sakene vi presenterer.
Eksempelvis har SVs bistandspolitikk fått stryk som løftebrudd fordi de ikke har klart å trappe summen opp videre fra en prosent av BNP, som det står i programmet at de vil jobbe for. De har stemt for økninger og antagelig jobbet for mer. Er det ikke da underlig å fremstille det som løftebrudd?
– Det er et interessant spørsmål. I det tilfellet har SV ikke fått gjennomslag for sitt løfte, men vi er opptatt av at vår fremstilling skal vise hva de faktisk har gjort. Så kan velgerne gjøre opp sin egen mening om partiets innsats.
Andre sentrale saker der partiene fremstilles som at de ikke har holdt ord: Senterpartiets rovdyrpolitikk, KrFs bistandspolitikk, SVs pelsdyrspolitikk, Høyre og TV-lisensen. Dette er vel områder der partiene fortsatt har troverdighet blant velgerne, selv om det i en slik modell kan fremstå som løftebrudd?
– Igjen, vi presenterer hva de stemmer. I mange tilfeller har partiene kompromisset, og vi tror velgerne har forståelse for det. Har man ambisiøse løfter, er det naturlig at man ikke får alt igjennom. Det er et dilemma om partiene unngår konkrete løfter. Det gjør det vanskeligere for velgerne å forholde seg til dem. Det å holde løfter er heller ikke alltid en dyd. Velgerne har respekt for at partier endrer standpunkter.
Noen vil sikkert kritisere dere for å bidra til en økende politikerforakt, ved å fremstille politisk arbeid som et spørsmål om å holde ord eller ikke holde ord. Ser dere denne problemstillingen?
– Vårt arbeid er heller en kur mot politikerforakt. Forventningene i enkeltsaker er ganske lave. Å publisere hva partiene jobber for og hvordan de stemmer, vil vise at politikerne stort sett jobber hardt for, og stemmer i tråd med, sitt partiprogram. Det er dette som er totalbildet.
Hvilken rolle håper dere å spille i valgkampen?
– Vi vil bringe politikere og velgere tettere sammen. Vi håper at når velgerne ser på debattene på TV, så går de til oss for å se hva som faktisk har skjedd. Valgkampen handler om fremtiden, men også om å evaluere de forrige fire årene.
Intervjuet er også publisert på Minervanett.no.