Sanne rykter eller manipulerte sannheter?

Kinesiske nettbrukeres begrensede frihet er igjen under press. Spørsmålet er hvem som egentlig har skylda, myndighetene eller brukerne? Eller begge?

På til­tale­ben­ken står en kvin­ne. Gu Kai­lai er konen til den en gang så mek­ti­ge bor­ger­mes­te­ren i Chongqing, Bo Xilai, en mann som i løpet av 2012 falt fra en av de høy­es­te top­pe­ne i det kine­sis­ke poli­tis­ke liv ned i en grøft av gra­ve­ren­de ankla­ger, del­vis knyt­tet til for­bry­tel­ser Gu Kai­lai skal ha begått. Dom­me­ren skal avsi sin dom i saken mot hen­ne, hun er til­talt for mor­det på den bri­tis­ke for­ret­nings­man­nen Neil Hey­wood. Men er det vir­ke­lig Gu Kai­lai vi ser på bil­de­ne fra retts­sa­len? Eller er det en dingzui, en «sted­for­tre­den­de kri­mi­nell», alt­så en stak­kar som er plas­sert der for å ta støy­ten for et mer inn­fly­tel­ses­rikt sam­funns­med­lem?

Ryk­ter og spe­ku­la­sjo­ner om damen i retts­sa­len fløt rela­tivt fritt på Sina Wei­bo, en av de mest bruk­te kine­sis­ke mikro­blog­gings­tje­nes­te­ne, selv om søke­or­det dingzui, i lik­het med en rek­ke and­re ord knyt­tet til saken, var blok­kert fra den inter­ne søke­funk­sjo­nen. Men det skal mer til enn vel­etab­ler­te og for­holds­vis for­ut­sig­ba­re kon­troll­me­ka­nis­mer som blok­ker­te søke­ord for å stop­pe spe­ku­la­sjo­ne­ne blant kine­sis­ke nett­bru­ke­re; det kine­sis­ke språ­ket er rikt på ord og der­til til­hø­ren­de krea­ti­ve språk­løs­nin­ger. Og blant annet der­for kan vi fin­ne en rek­ke kri­tis­ke ytrin­ger i den kine­sis­ke inter­nett­sfæ­ren, til tross for at den­ne sfæ­ren også er av de mest sen­su­rer­te og ster­kest kon­trol­ler­te i vår glo­ba­le inter­nett­vir­ke­lig­het.

Sina Weibo for iPhone.

Sina Wei­bo for iPhone.

Både omsten­dig­he­te­ne rundt saken mot Gu Kai­lai og Bo Xilai og den fak­tis­ke eksis­ten­sen av et begrep som «sted­for­tre­den­de kri­mi­nell» er verdt en ana­ly­se i seg selv. Men spe­ku­la­sjo­ne­ne rundt damen i retts­sa­len er også rele­vant for å bely­se kom­plek­si­te­ten man hver dag manøv­re­rer i på det kine­sis­ke net­tet. Et nett som er eid og kon­trol­lert av den kine­sis­ke stat; som siden 2008/09 har blok­kert til­gang til mye bruk­te appli­ka­sjo­ner som YouT­ube, Face­bo­ok og Twit­ter; som aktivt sen­su­re­rer og kon­trol­le­rer inn­hold; og som ikke minst tel­ler 600 mil­lio­ner bru­ke­re, hvor halv­par­ten av dem nå opp­gir å være akti­ve bru­ke­re av mikro­blog­gings­platt­for­mer hvor dia­log og infor­ma­sjons­de­ling er vik­tigs­te stikk­ord.

Dess­ver­re er ryk­ter og des­in­for­ma­sjon spredt av bru­ke­re også en reell og pro­ble­ma­tisk del av den­ne vir­ke­lig­he­ten, sam­ti­dig som sty­res­mak­te­ne på sin side med ujev­ne mel­lom­rom slår ned på «rykte­spred­ning» i egne anti-rykte­kam­pan­jer, hvor anfør­sels­teg­ne­ne hen­vi­ser til noe ana­ly­ti­ke­re gjer­ne mis­ten­ker er en rau­se­re, løse­re og mer egen­rå­dig defi­ni­sjon av hva ryk­ter og feil­in­for­ma­sjon består av.

I en mas­ter­opp­ga­ve levert ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo gikk jeg det kine­sis­ke mikro­blog­gings­verk­tøy­et Sina Wei­bo nær­me­re etter i søm­me­ne. Ana­ly­sen foku­ser­te på pos­ter knyt­tet til en tra­gisk tog­ulyk­ke 23. juli 2011. Den vis­te at selv om vi kan fin­ne til dels meget skarp og direk­te kri­tikk av — og også argu­men­ta­sjons­mes­sig vel­ba­lan­sert støt­te til — sty­res­mak­te­ne på Sina Wei­bo, er til­stede­væ­rel­sen av kon­troll og sen­sur, både direk­te og indi­rek­te, av enorm kon­se­kvens for bruk og nytte­ver­di av appli­ka­sjo­nen.

De mest inn­fly­tel­ses­rike bru­kerne har mang­fol­dige mil­lio­ner føl­gere

Sina Wei­bo beskri­ves best som en vel­lyk­ket og funk­sjons­spek­ket bruks- og inn­holds­fu­sjon av Face­bo­ok og Twit­ter. I lik­het med Twit­ter har pos­ter en begrens­ning på 140 tegn. Man kan like­vel si atskil­lig mer med 140 kine­sis­ke tegn enn ved bruk av vårt tegn­kre­ven­de alfa­bet, i til­legg til at tekst pos­tet som bil­der i all hoved­sak gjør tegn­be­grens­nin­gen irre­le­vant på Sina Wei­bo. De mest inn­fly­tel­ses­rike bru­ker­ne har mang­fol­di­ge mil­lio­ner føl­ge­re, og når der­med også poten­si­elt en enorm meng­de men­nes­ker på fryk­te­lig kort tid med pos­te­ne sine.

Da en for­ret­nings­mann lovet å beta­le 1 yuan (omtrent 1 kr) for hver gang en bru­ker del­te den aktu­el­le pos­ten, som støt­tet en dona­sjon til en to år gam­mel jen­te som mis­tet beg­ge for­eld­re­ne sine i tog­ulyk­ken i 2011, svar­te bru­ke­re av Sina Wei­bo med å dele pos­ten nær­me­re 1 mil­lion gan­ger. Vira­le pos­ter har ofte hundre­tu­sen­vis av delin­ger, og kom­men­tar­fel­tet som føl­ger dem rom­mer gjer­ne fle­re tusen uli­ke stem­mer i kako­fo­ni­en som utgjør kine­sis­ke nett­bru­ke­re.

Med både Face­bo­ok, Twit­ter, YouT­ube og en rek­ke and­re inter­na­sjo­nalt mye bruk­te nett­ste­der uten­for rekke­vid­de de sis­te fem åre­ne, har tje­nes­ter som Sina Wei­bo og dens like fått utvik­le seg mer eller mind­re fritt i det enor­me kine­sis­ke mar­ke­det. Det kine­sis­ke inter­net­tet tar der­for på man­ge måter form som et avan­sert intra­nett, med myn­dig­he­te­ne som eiere av den tek­nis­ke infra­struk­tu­ren og også over­ord­net kon­troll­or­gan for de kine­sis­ke inn­holds­le­ve­ran­dø­re­ne. Sam­men­lik­nin­gen med et luk­ket intra­nett er like­vel man­gel­full, vi kan tross alt med enkel­het se inn og benyt­te oss av kine­sis­ke appli­ka­sjo­ner (mest nyt­tig om man kan kine­sisk), selv om kine­sis­ke nett­bru­ke­re hol­des uten­for man­ge, men på langt nær alle, inter­na­sjo­na­le appli­ka­sjo­ner.

Om du har ropt for høyt for len­ge, risi­ke­rer du å bli invi­tert til å «drik­ke te» hos poli­tiet

Kine­ser­ne har Sina Wei­bo i ste­det for Twit­ter, Ren­Ren i ste­det for Face­bo­ok, Youku i ste­det for YouT­ube og Bai­du i ste­det for Goog­le. Få tar seg bry­et ved å skaf­fe seg pro­gram­vare som kan bry­te gjen­nom sper­re­ne myn­dig­he­te­ne har satt opp i The Great Firew­all of Chi­na for å nå de blok­ker­te nett­si­de­ne. Fle­re av de kine­sis­ke appli­ka­sjo­ne­ne pus­ter fak­tisk også sitt nett­gen­etis­ke opp­hav i nak­ken hva bru­ker­venn­lig­het og funk­sjo­na­li­tet angår. De kine­sis­ke nett­ste­de­ne byr på mye spen­nen­de inn­hold og under­hold­ning, men de begren­ses like­vel av det størs­te anke­punk­tet mot dem, nem­lig sen­sur og kon­troll.

Teknologifrelste kinesere i Den forbudte by, Beijing (foto: Olav A. Øvrebø)

Tek­no­logif­rels­te kine­se­re i Den for­bud­te by, Bei­jing (foto: Olav A. Øvre­bø)

Meka­nis­me­ne myn­dig­he­te­ne benyt­ter seg av for å kon­trol­le­re nett­sfæ­ren er man­ge. Ikke bare er lis­ten over blok­ker­te nett­si­der omfat­ten­de, i enkel­te til­fel­ler har myn­dig­he­te­ne også stengt nettil­gang del­vis eller helt, blant annet etter opp­tøy­er i Xin­jiang-pro­vin­sen i 2009. Nettil­gan­gen ble sene­re gjen­opp­ret­tet, men da med blok­ke­rin­ger av sider som Face­bo­ok og Twit­ter.

Bru­ke­re av infor­ma­sjons- og kom­mu­ni­ka­sjons­ap­pli­ka­sjo­ner som Sina Wei­bo stø­ter ikke bare på blok­ker­te søke­ord, man kan også risi­ke­re at pos­ten som ble skre­vet i vel­for­mu­ler­te og sub­tilt kri­tis­ke ven­din­ger før kvelds­ma­ten, har blitt fjer­net av mode­ra­to­rer dagen etter. Der­som du var mind­re sub­til — eller spred­te ryk­ter via nett­ver­ket — vil du kan­skje opp­le­ve begren­set funk­sjo­na­li­tet inn­ad i appli­ka­sjo­nen, slik at du har mis­tet mulig­he­ten til å kom­men­te­re eller dele pos­ter, eller kan­skje blir du ute­stengt fra appli­ka­sjo­nen i sin hel­het. Om du har ropt for høyt for len­ge, risi­ke­rer du å bli invi­tert til å «drik­ke te» hos poli­ti­et, alt­så bli tatt inn til avhør.

«Fem­ti øre-armé­en» har fått nav­net sitt etter hvor mye de angi­ve­lig får betalt for å omta­le myn­dig­he­tene i rosen­de orde­lag

Selv om bror­par­ten av sen­su­rer­te pos­ter for­duf­ter spor­løst (du kan for øvrig søke frem sen­su­rer­te pos­ter frem til juli 2013 ved for eksem­pel å bru­ke verk­tøy­et Wei­bo­Trends), fin­nes det også syn­li­ge spor av sen­sur på appli­ka­sjo­ner som Sina Wei­bo. I enkel­te til­fel­ler duk­ker det opp uli­ke stan­dard­be­skje­der der pos­ter og annet inn­hold har blitt fjer­net, én av dem sier enkelt og greit at inn­hol­det er fjer­net av bru­ke­ren, en annen opp­ly­ser at inn­hold har blitt fjer­net for­di det ikke er «pas­sen­de for offent­lig­he­ten». I and­re til­fel­ler omta­ler bru­ke­re selv at sen­sur har fore­kom­met, noe som der­med også er en uttalt påmin­nel­se om at sen­sur og kon­troll er sterkt til­stede­væ­ren­de i den kine­sis­ke nettof­fent­lig­he­ten.

Av mer usyn­li­ge stra­te­gi­er for kon­troll frem­he­ver nett­bru­ke­re selv gjer­ne bru­ken av kom­men­ta­to­rer, såkal­te wu mao dang eller «fem­ti øre-armé­en», som har fått nav­net sitt etter hvor mye de angi­ve­lig får betalt for å omta­le myn­dig­he­te­ne i rosen­de orde­lag og sty­re offent­lig­he­tens kol­lek­ti­ve bevisst­het i øns­ket ret­ning på net­tet. Spe­ku­la­sjo­ner om sist­nevn­te tak­tikk duk­ket opp da Bo Xilai i august i år stod til­talt for kor­rup­sjon og makt­mis­bruk i for­len­gel­sen av saken hvor hans kone mot­tok en betin­get døds­dom for dra­pet på Neil Hey­wood. Det mes­te av pro-Bo-kom­men­ta­rer ble effek­tiv sen­su­rert, og det man stod igjen med var en rek­ke pos­ter og til­hø­ren­de kom­men­ta­rer som uttal­te støt­te til sty­res­mak­te­ne, hvor man frem­he­vet saken som et eksem­pel på myn­dig­he­te­nes dedi­ker­te kamp mot kor­rup­sjon, også helt opp til den poli­tis­ke eli­ten. Enkel­te kom­men­ta­rer i strøm­men avfei­de støt­ten til sty­res­mak­te­ne som pro­pa­gan­da sig­nert wu mao dang.

Beg­ge deler, både stan­dard­be­skje­der om fjer­net inn­hold og kom­men­ta­rer som avskri­ves som pro­pa­gan­da fra sty­res­mak­te­ne, er eksemp­ler på syn­lig gjen­nom­fø­ring og for­søk på infor­ma­sjons­kon­troll på nett i Kina, sam­ti­dig som man også ser at det fin­nes rom til å ytre seg kri­tisk. Til tross for strengt kon­trol­ler­te for­hold gir Sina Wei­bo også fort­satt et mer ærlig inn­trykk av menin­ge­ne blant et bre­de­re lag av den kine­sis­ke befolk­nin­gen enn de tra­di­sjo­nel­le masse­me­die­ne, som også er under kon­troll av myn­dig­he­te­ne.

Ryk­ter og usann­he­ter er et reelt pro­blem i den kine­siske nett­sfæ­ren

De kine­sis­ke myn­dig­he­te­ne er natur­lig­vis klar over nytte­ver­di­en av en aktiv nett­sfæ­re som del av moder­ne utvik­ling. I en rap­port fra 2010 hev­der myn­dig­he­te­ne at kine­sis­ke nett­bru­ke­re nyter full ytrings­fri­het på net­tet, men da rik­tig­nok fri­het «i over­ens­stem­mel­se med kine­sisk lov». Den­ne ful­le fri­he­ten har igjen nylig blitt satt på prø­ve. I sep­tem­ber 2013 iverk­sat­te kine­sis­ke myn­dig­he­ter til­tak myn­tet på å røs­ke opp i ukul­tu­ren nett­bru­ke­re har lagt til seg ved å spre ond­sin­ne­de «ryk­ter» i den kine­sis­ke nett­sfæ­ren. Blant annet har høy­este­rett ved­tatt at pos­ter vur­dert som ryk­ter og som har mer enn 5000 vis­nin­ger og 500 delin­ger, kan med­føre straff for opp­havs­man­nen i form av bøter eller inn­til tre års feng­sel for ære­kren­kel­se. Der­som målet skal være fri menings­ut­veks­ling på det kine­sis­ke net­tet, er det­te pro­ble­ma­tisk av åpen­ba­re grun­ner. Med det sagt er ryk­ter og usann­he­ter et reelt pro­blem i den kine­sis­ke nett­sfæ­ren, selv om det­te på ingen måte skal gi grunn­lag for retts­for­føl­gel­se av enkelt­bru­ke­re. Ryk­te­ne som spres på det kine­sis­ke net­tet varie­rer i grad og omfang, eksem­pel­vis ver­ser­te det i mars 2012 ryk­ter om et mulig kupp­for­søk i Bei­jing. Etter hvert som ryk­te­ne om kupp­for­sø­ket voks­te i styr­ke og omfang, ble kom­men­ta­tor­funk­sjo­ne­ne på enkel­te nett­ste­der, blant annet Sina Wei­bo, stengt over en tre­da­gers peri­ode, og seks per­soner ble også arres­tert for å ha star­tet rykte­flom­men.

Grun­ne­ne til at ryk­ter og feil­in­for­ma­sjon har utvik­let seg som et karak­te­ris­tisk trekk ved den kine­sis­ke nett­sfæ­ren er man­ge, sam­men­sat­te og for omfat­ten­de for gjen­nom­gang her (se det­te to år gam­le inter­vju­et med aka­de­mi­ke­ren Hu Yong for betrakt­nin­ger som er rele­van­te også i dag). I min egen ana­ly­se av kine­sis­ke mikro­blog­gings­pos­ter knyt­tet til tog­kra­sjet i 2011 støt­te jeg på uli­ke ryk­ter, eksem­pel­vis at en erklært død pas­sa­sjer våk­net dypt ned­kjølt på et lik­hus, og at de hava­rer­te tog­vog­ne­ne ble begravd på ulyk­kes­ste­det mens det fort­satt var pas­sa­sje­rer inni dem i et for­søk på å dek­ke over årsa­ken til tog­ulyk­ken. Beg­ge dis­se ryk­te­ne ble omtalt av bru­ker­pro­fi­ler i data­ut­val­get, pro­fi­ler som ikke repre­sen­ter­te pri­vat­bru­ke­re, men som var opp­ret­tet med for­mål om å under­sø­ke, avkref­te og bekref­te ryk­ter som fly­ter rundt på nett­ste­der som Sina Wei­bo. Bil­der og video vis­te at det fak­tisk var grave­ma­ski­ner i aksjon rundt tog­set­te­ne på ulyk­ke­ste­det, men ryk­tet om at det fort­satt var pas­sa­sje­rer om bord ble avvist fle­re ste­der på Sina Wei­bo. Blant annet ble en mobil­vi­deo som men­te å vise en kropp fal­len­de fra tog­set­tet sene­re avkref­tet av nett­bru­ke­re som en bit av selve tog­set­tet. Den plut­se­lig opp­våk­ne­de man­nen på lik­hu­set ble også avkref­tet som feil­in­for­ma­sjon i for­hold til tog­ulyk­ken, selv om his­to­ri­en i seg selv ble bekref­tet som en fak­tisk hen­del­se i Sør-Afri­ka. Også bil­der fra en demon­stra­sjon i mer libe­ra­le Hong Kong, angi­ve­lig holdt til støt­te for ofre­ne i tog­ulyk­ken, vis­te seg å være mani­pu­ler­te bil­der fra en marsj til støt­te for kid­na­ppings­ofre i Mani­la året før. Rund­hån­det omgang med både kil­der, foto- og video­ma­te­ria­le bidrar til å under­gra­ve tro­ver­dig­he­ten til infor­ma­sjon man fin­ner på det kine­sis­ke net­tet, og for­klud­rer også poten­sia­let til nett­ap­pli­ka­sjo­ne­ne som ver­di­ful­le, bru­ker­styr­te alter­na­tiv til de tra­di­sjo­nel­le masse­me­die­ne.

Et vanlig syn på t-banen i Beijing: Full konsentrasjon om smarttelefonen. (Foto: Lu Feng. CC: by-nc-nd)

Et van­lig syn på t-banen i Bei­jing: Full kon­sen­tra­sjon om smart­te­le­fo­nen. (Foto: Lu Feng. CC: by-nc-nd)

I til­legg har alt­så myn­dig­he­te­ne selv lan­sert et eget kors­tog mot ryk­ter og det de anser for å være ska­de­lig nett­inn­hold. For­ret­nings­man­nen Char­les Xue har 12 mil­lio­ner føl­ge­re på Sina Wei­bo, og ble nylig arres­tert under ankla­ger om kjøp av sek­su­el­le tje­nes­ter. Ana­ly­ti­ke­re mis­ten­ker at han egent­lig er arres­tert for å ha ment for meget, for høyt og for len­ge, til for man­ge. I en arresta­sjon som pas­ser helt med den pågå­en­de kam­pan­jen ble 16 år gam­le Yang Hui anholdt ankla­get for rykte­spred­ning i pos­ter på nett hvor han sat­te spørs­måls­tegn ved loka­le politi­myn­dig­he­ters hånd­te­ring av en draps­sak. Nett­bru­ke­re svar­te med mobi­li­se­ring rundt Yang og ini­tier­te gransk­ning av offent­li­ge tje­neste­menn i pro­vin­sen. At den loka­le politi­sje­fen sene­re ble sus­pen­dert kredi­te­res i enkel­te kom­men­ta­rer nett­bru­ke­res mobi­li­se­ring, mens den offi­si­el­le begrun­nel­sen for repre­sa­lie­ne mot politi­sje­fe­ne hev­des å ikke være rela­tert til saken til Yang Hui.

Selv om det kine­sis­ke net­tet gir rom for kri­tis­ke røs­ter og menin­ger, også innen­for de man­ge ram­me­ne av infor­ma­sjons­kon­troll, er det myn­dig­he­te­ne og deres ikke-defi­ner­te gren­ser for hva som er «pas­sen­de inn­hold» og «ryk­ter» som er den evi­ge joke­ren i spil­let om fri menings­ut­veks­ling. Rap­por­ter nå mel­der om at inn­fly­tel­ses­rike nett­per­son­lig­he­ter fryk­ter for egen sik­ker­het og der­for vei­er sine ord langt mer omhyg­ge­lig enn før, eller trap­per ned nett­ak­ti­vi­te­ten gene­relt. Sam­ti­dig viser mobi­li­se­rin­gen rundt enkelt­per­soner som Yang Hui fort­satt vil­je til enga­sje­ment og handle­kraft. Det­te er posi­tivt på lokalt plan, men de nasjo­na­le nett­musk­le­ne sty­res­mak­te­ne nå flek­ser er fare­tru­en­de sto­re.

Det kine­siske inter­net­tet bærer en his­to­rie full av ster­ke (mot)stemmer og krea­tive løs­nin­ger

Det kan være grunn til å fryk­te at en gene­rell ukul­tur av feil­in­for­ma­sjon, inn­holds­ma­ni­pu­le­ring og mang­len­de kilde­kri­tikk i så stor grad kan kom­me til å for­klud­re de kine­sis­ke nett­platt­for­me­ne at de redu­se­res til lite annet enn kana­ler for støy­en­de under­hold­ning. En slik for­rin­gel­se av for eksem­pel Sina Wei­bo som infor­ma­sjons­ka­nal styr­kes ytter­li­ge­re ved at kom­men­ta­to­rer – især de kri­tisk oppo­si­sjo­nel­le – lukes ut fra platt­for­me­ne i kam­pan­jer slik den vi ser bre seg utover det kine­sis­ke net­tet nå. Der­som kri­tis­ke røs­ter blir skremt til å dem­pe seg eller for­la­te de mest popu­læ­re appli­ka­sjo­ne­ne til for­del for mer luk­ke­de fora uten sam­me bre­de ned­slags­felt, vil kli­ma­et som tross alt har fått utvik­le seg for fol­kets røs­ter de sis­te par åre­ne svek­kes bety­de­lig. Er man pes­si­mist, ser det hele mørkt ut. For det kine­sis­ke intranet­tet kan del­vis betrak­tes som en inter­na­sjo­nalt iso­lert sfæ­re som i sta­dig stør­re grad biter seg i halen når det gjel­der å for­mid­le og dis­ku­te­re sam­funns­mes­sig kri­tis­ke saker via blog­ger, mikro­blog­ger og lik­nen­de nett­platt­for­mer.

Pes­si­mis­ten vil hel­ler ikke ha noe pro­blem med å fin­ne et utall kine­sis­ke nett­bru­ke­re som i all hoved­sak bryr seg mest om sel­fies (selv­por­tret­ter) på cafe og dagens antrekk. Det kan være under­hol­den­de nok, og også blant til­syne­la­ten­de til­for­la­te­li­ge under­hold­nings­pos­ter kan det fin­nes snev av kri­tisk ytring og dype­re menings­bæ­ren­de inn­hold. Der­for har opti­mis­ten fort­satt også lov og grunn til å håpe. Det kine­sis­ke inter­net­tet bærer en his­to­rie full av ster­ke (mot)stemmer og krea­ti­ve løs­nin­ger som svar på inn­stram­me­de nettøy­ler. Som Johan Lager­kvist så pas­sen­de påpek­te i sin artik­kel «The Rise of Pub­lic Opi­nion in Chi­na» i 2005: men­nes­ker som plut­se­lig nyter stør­re poli­tisk fri­het enn før, er eks­tremt lite vil­li­ge til å skul­le ta så mye som et enes­te lite skritt til­ba­ke. Så selv om kat­ten for øye­blik­ket har sterk til­stede­væ­rel­se som sjef i huset, betyr det ikke at muse­ne slut­ter å dan­se i de man­ge kri­ker og kro­ker rundt omkring, og man vet ald­ri når en over­ras­ken­de flash mob plan­lagt i det stil­le kan fin­ne på å slå vari­ge gnis­ter i den kol­lek­ti­ve krea­ti­vi­te­ten igjen for nes­te dytt vide­re mot en fri, åpen, inn­holds­mes­sig ver­di­full og tro­ver­dig nett­sfæ­re.

TEMA

O

ffentli
ghet

82 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen