Hvor ble det av lisensdebatten, Frp?

To år etter at Fremskrittspartiet gikk til valg på å fjerne NRK-lisensen har vi fortsatt lisens – og knapt noen lisensdebatt.

Før stort­ingsval­get i 2013 gikk Frps Øyvind Kors­berg ut og sa at 2013 skulle være det siste året med NRK-lisens, der­som Frp kom i reg­jer­ing. I 2013 kom Frp i reg­jer­ing sam­men med Høyre, men lisen­savgiften blir fremde­les lev­ert i norske postkass­er hvert halvår.

NRK-lisensen har fast plass på første rad i den offentlige debatt. Kul­tur­de­parte­mentet, med Thorhild Wid­vey i spis­sen, la i fjor NRK-plakat­en ut på høring. Bedrifter og pri­vat­per­son­er ble invitert til å bidra med forslag til endring, samt å gjøre rede for egne meninger rundt dagens NRK. NRK-plakat­en er ned­felt i NRKs vedtek­ter, og er sam­men med en rekke andre lover og vedtek­ter med på å sette rammene som NRK arbei­der innen­for. Det ble spe­sielt lagt vekt på inn­spill rundt NRKs brede man­dat og nåværende finan­sier­ingsmod­ell. Selv antok jeg at flere ville benytte sjansen til å fremme alter­na­tive finan­sier­ingsmod­eller til NRK-lisensen. Dette skulle der­i­mot vise seg å være feil.

Bred støtte

I mas­ter­avhan­dlin­gen min fant jeg at kun et fåtall av høringss­varene som ble tilsendt Kul­tur­de­parte­mentet fak­tisk frem­mer forslag om å gå bort fra en offentlig finan­sier­ingsmod­ell – enten ved en lisen­savgift, hush­old­ningslisens eller medielisens/skatt. De aller fleste nevn­er ikke noe som helst om finan­sier­ingsmod­ellen til NRK. Dette gjelder både høringss­varene tilsendt fra bedrifter, inter­esse­or­gan­isas­jon­er og privatpersoner. 

Blant de kom­mer­sielle bedriftene som nevn­er noe om finan­sier­ingsmod­ellen til NRK, stiller over halv­parten seg pos­i­tiv til en offentlig finan­sier­ing. Det samme gjelder for høringss­varene som ble tilsendt Kul­tur­de­parte­mentet fra pri­vat­per­son­er. Dette indik­er­er alt­så at debat­ten om selve finan­sier­ingsmod­ellen ikke er så stor som først antatt.

Radiohuset på Marienlyst (foto: Mahlum/Wikimedia Commons)

Radio­huset på Marienlyst (foto: Mahlum/Wikimedia Commons)

Inntrykket støttes av NRKs pro­filun­der­søkelse (pdf) fra 2015, som vis­er at 73 pros­ent av befolknin­gen men­er at de i ganske stor grad eller i meget stor grad får val­u­ta for lisenspengene.

Er det da slik at vi alle er fornøyd med hvor­dan NRK finansieres?

NRK og lisensen
Denne artikke­len tar utgangspunkt mas­teropp­gaven «Hva med lisensen?»

  • Opp­gaven tar for seg den mediepoli­tiske debat­ten om NRK og finan­sierin­gen av NRK under den offentlige hørin­gen av NRK-plakat­en i tid­srom­met 2014–2015.
  • Stu­di­en byg­ger på kval­i­ta­tive inter­vjuer og doku­men­t­analyse for å kart­legge hva som kjen­neteg­n­er posisjonene i debatten.

Frp mot strømmen

Frem­skrittspar­ti­et (Frp) er det eneste av stort­ingspar­tiene som har pro­gram­festet kom­mer­sialis­er­ing av NRK. Ib Thom­sen, som sit­ter i fam­i­lie- og kul­turkomi­teen for Frp, er en av dem som har gått hard­est ut mot NRK-lisensen. Da jeg inter­vjuet Thom­sen i forbindelse med min mas­teropp­gave, uttalte han at det er ønske­lig – men umulig – å kom­mer­sialis­ere hele NRK ved bruk av reklamein­ntek­ter: «Jeg kunne godt sett for meg at vi hadde en annen løs­ning, en kom­bi­nasjon av betal-TV og reklame. Men jeg ser jo at å over­føre NRK til en ren reklamekanal vil være umulig».

Også TV 2, som er en sterk kom­mer­siell konkur­rent til NRK, ser at det å kom­mer­sialis­ere NRK ikke vil være lønn­somt. I et inter­vju med under­teg­nede, uttalte daværende kom­mu­nikasjons­di­rek­tør Rune Indrøy dette:

Vi har fra TV 2s side støt­tet opp om lisens­fi­nan­sierin­gen av NRK. Vi har i mange sam­men­henger påpekt at Norge er et lite land, det er egentlig et lite mediemarked, og vi tror ikke for eksem­pel at NRK kan finan­sieres delvis med reklame. Det ville vært mulig å gjen­nom­føre det, men da ville stat­en sam­tidig redusert innhold­spro­duk­sjo­nen i de pri­vate mediehusene på en sånn måte at det ville fått drama­tiske kon­sekvenser for det totale medi­etil­budet i Norge.

TV 2 argu­menter­er mot en kom­mer­sialis­er­ing av NRK, men støt­ter en innskrenkelse av all­mennkringkast­ing­sop­p­draget, på lik lin­je med de fleste av de øvrige kom­mer­sielle mediebedriftene som sendte inn høringss­var til Kul­tur­de­parte­mentet. De kom­mer­sielle bedriftene argu­menter­er for at NRK oper­erer på et større kom­mer­sielt område som de pri­vate mediebedriftene selv kan dekke. Flere uttrykker også at NRK i hov­ed­sak burde kon­sen­trere seg om å pro­dusere innhold som de kom­mer­sielle mediebedriftene ikke kan dekke, for­di det ikke er lønn­somt. Slik ville de ha slup­pet å måtte konkur­rere med NRK om innhold som er lønn­somt for de kom­mer­sielle mediebedriftene.

Går mot egen politikk

Det er inter­es­sant å se hvor dem­pet Frp har vært rundt lisen­stemaet den siste tiden. Er dette for­di vel­gerne ikke er så kri­tisk til lisensen, eller for­di de ser at en kom­mer­sialis­er­ing av NRK vil være et atten­tat på den kom­mer­sielle norske medieindustrien?

«Vi gjør mye for medie­mang­fold­et i Norge med denne meldin­ga. Vi sikr­er et sterkt NRK, som var veldig vik­tig for oss, sam­tidig så tar vi nå noen grep for å avgrense NRK noe, og gi noen sig­naler om hva NRK skal dri­ve med i årene som kom­mer». Slik opp­sum­merte kul­tur­min­is­ter Wid­vey stort­ingsmeldin­gen om NRK og all­mennkringkast­ing da hun la den fram i juni.

Frem­skrittspar­ti­et går med dette mot sin egen all­mennkringkast­ingspoli­tikk. Når de endelig fikk sjansen til å gjøre noe med NRK-lisensen, så blir slut­tre­sul­tatet en økn­ing i den årlige lisensen i stedet for avskaf­felse. Kan­skje har også Frp innsett at vi trenger en sterk offentlig allmennkringkaster?

Diskusjonen er viktigere enn noensinne

Debat­ten om NRK og finan­sierin­gen av vår all­mennkringkaster er en vik­tig bit av den åpne og opplyste offentlige sam­tal­en. Det blir sagt at medi­ene er i en særskilt posisjon på grunn av endrin­gene som preger mediebildet, både med tanke på medi­ete­knolo­gien og bruken av medi­ene. Når medi­ene endr­er seg, må også reg­u­lerin­gen av medi­ene inn i en utred­nings- og endring­spros­ess. Det er kan­skje der­for enda vik­tigere å diskutere hva vi ønsker at den offentlige all­mennkringkasteren skal være i fremtiden.

NRK er vik­tig. Ikke bare for­di den er Norges største kul­turin­sti­tusjon, som sender innhold uten å bryte av med reklamepauser, men også for­di det er en medie­in­sti­tusjon som finan­sieres av folket, og som vi der­for også kan stille krav til. Nå som Kul­tur­de­parte­mentet har bestemt seg for ikke å gjøre noe med lisensen før 2017, har vi sikret oss en sterk all­mennkringkaster i et par år til.

TEMA

N

RK

96 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen