– Det fantes en tid da det var godt å bo i Syria. Det har jeg blitt fortalt av min far og bestefar, men det er mange, mange år siden.
Kurderen Ibrahim Mustafa kom til Norge i 2009 etter å ha flyktet fra syriske myndigheter. Broderidesigneren fra storbyen Aleppo ble bedt om å være spion blant sine egne for Assad-regimet, men nektet blankt.
– Da jeg sa nei, fengslet de meg og torturerte meg i nesten tre uker. De brukte elektrosjokk og andre grusomme metoder jeg ikke orker å fortelle om.
Ibrahim Mustafa ser på seg selv først og fremst som kurder. Hans folk lider nå store tap i borgerkrigen i Syria. (Foto: Elise Kruse)
Etter tre uker med tortur slipper Ibrahim ut av fengselet. Sterkt redusert og vel vitende om at livet hans henger i en tynn tråd, starter han å lete etter kontakter som kan hjelpe ham med å flykte fra hjemlandet. Men syriske myndigheter har ennå ikke gitt opp å bruke kurderen som spion. Kort tid etterpå fengsles han igjen.
– Denne gangen klarte jeg ikke mer av torturen. Det varte og varte og til slutt ga jeg opp. Jeg gikk med på å være spion for min egen fiende. Da først slapp de meg ut.
– Alle er villige til å drepe
Mens Ibrahim satt i fengsel, startet kontaktene hans arbeidet med å finne en vei ut for Assad-regimets nyeste kurdiske muldvarp. Ibrahim rekker aldri å sette i gang med spioneringen. Før han vet ord av det sitter han på et lasteplan på vei over den syriske grensen til Tyrkia.
– I en sånn fluktsituasjon er alle villige til å drepe. De du reiser med vil drepe deg for å redde seg selv. I dag er flukten enda farligere enn da jeg reiste der i 2009, sier Ibrahim.
Fra Tyrkia går ferden videre til Norge. Etter å ha søkt om oppholdstillatelse sendes Ibrahim til Ytrebygda statlig mottak på Nesttun i Bergen.
– Å komme til Norge var en surrealistisk opplevelse. Jeg visste ingenting om landet og forstod ikke et ord som ble sagt. Alt var fremmed og nytt, forteller 28-åringen.
Han forklarer at de seks første månedene var særlig tøffe.
– Jeg prøvde å smile, men klarte det ikke. Likevel fortsatte jeg å si til meg selv: «Det er riktig for meg å være her, jeg må prøve å finne livet mitt her».
Anket avslaget
Norske myndigheter avslår Ibrahims første søknad om oppholdstillatelse. Han får beskjed om å dra tilbake til hjemlandet.
– Mitt navn var spredd over hele grensen i Syria, jeg kunne aldri dratt tilbake. Jeg ville blitt skutt og drept på flekken.
I visshet om at livet hans står i fare hvis han reiser tilbake, klager Ibrahim på avslaget og blir værende i Bergen mens han venter. Han gjennomfører 250 timer med norskkurs, oppsøker norske kontakter og gjør det han kan for å lære og for å bli kjent med den norske kulturen.
Aleppo i desember 2012 (foto: Syria Freedom. CC: by)
I mars 2011 starter opprøret mot Assad-regimet i Syria, og resten av verden begynner å forstå alvoret i situasjonen. Ett år og åtte måneder etter anken på avslaget får Ibrahim Mustafa svar. Norske myndigheter har snudd. Han får bli i Bergen.
Ibrahim husker øyeblikket godt.
– Det var en av de beste dagene i mitt liv. Jeg takker norske politikere for den dagen, da kunne livet mitt endelig begynne.
Søster i livsfare
Selv om Ibrahim har fått muligheten til å starte et nytt liv i Norge, blir han hver dag minnet på at folket hans lider. Han har ikke hørt fra søsteren sin på nesten ni måneder, og vet ikke om hun er i live.
Ibrahim forklarer at det for tiden ikke er mobiltelefondekning i Syria, og man må reise til Tyrkia for å kjøpe SIM-kort. Men reisen er lang og farlig, og de færreste har råd til å bruke penger på slikt. De har nok med å skaffe seg mat for å overleve.
– Jeg tenker mye på søsteren min. Hun er blitt fengslet flere ganger og blitt spurt om hvor jeg er. De har prøvd å presse henne til å fortelle, men hun sier bare at jeg er i utlandet. Jeg tør ikke tenke på hva som skjer med henne, forteller Ibrahim.
Ibrahims søster er bare én av flere millioner mennesker som hver dag frykter for sitt liv i Syria. Det er umulig å få nøyaktige tall på hvor mange menneskeliv som har gått tapt i løpet av den 30 måneder lange borgerkrigen, men ifølge FN er det over 100.000 — de fleste av dem sivile. Eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights, en ofte sitert kilde i vestlige medier, sier at over 115.000 er drept til nå.
– Da revolusjonen startet i 2011, syntes jeg den var hundre prosent riktig. Assad-regimet måtte styrtes, de har sittet altfor lenge og har undertrykket folket mitt i årevis. Jeg vokste opp med å bli sett på som søppel. På skoleveien ble jeg spyttet på og kalt drittsekk. Kun fordi jeg er kurder, forteller Ibrahim.
Kurdere i mange arabiske land i dag blir undertrykket av regimene.
– Som kurder i Syria får du ikke lov til å bli rik. Assad-regimet tok alt fra oss. Vi fikk ikke dra utenlands, vi fikk ikke eie eget bosted eller jord. Kurdere blir ikke en gang sett på som mennesker.
På tross av hatet mot Assad-regimet, støtter ikke lenger Ibrahim opprøret som foregår i hjemlandet.
– Det som har skjedd i Syria de siste månedene, støtter jeg ikke. Revolusjonen har gått altfor langt. Jeg er redd for islamistene. Vi har alltid hatt et regime mot kurdere, men nå frykter jeg et regime som er mot alle som ikke praktiserer ekstrem islamisme. Det er ikke lenger Assad-regimet som er hovedproblemet for Syria, det er de islamistiske opprørsstyrkene, mener Ibrahim.
Verst for kurderne
Flere kurdere er enige med Ibrahim i at revolusjonen har gått for langt og går verst utover kurderne. Lederen for kurderpartiet Partiya Yekitiya Demokrat (Demokratiske enhetsparti, PYD), Salih Muslim, uttalte følgende til Klassekampen 28. september:
– Vi har stått imot mange angrep, først fra regimet, i Aleppo, og andre steder. Nå står vi overfor farlige angrep fra al-Qaida og salafister.
Det Ibrahim og PYD-lederen sier, er i tråd med hva Assad-regimet hevder og vestlige etterretningsrapporter nå har kommet fram til om de islamistiske opprørsgruppene. En fersk rapport fra menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch tar for seg angrepet i Latakia-provinsen 4. august i år. Rapporten viser at opprørere fra de to islamistgruppene Den islamske staten Irak og Levanten og Jaish al-Muhajireen wal-Ansar drepte minst 190 sivile syrere og tok over 200 som gisler. Menneskerettighetsorganisasjonen mener alt tyder på at drapene og overgrepene som ble begått av opprørere i Latakia, var krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Angrepet var en del av en offensiv mot alawitt-landsbyene i området, som pågikk over 14 dager.
At al-Qaida og jihadister angriper kurderne med støtte fra Vesten, reagerer PYD og andre kurdere kraftig på.
– Jeg er muslim selv, men disse menneskene er livsfarlige. De ødelegger landet vårt. De vil ha et muslimsk land uten plass til noe annet og det er ekstremt urovekkende. Denne krigen er ikke lenger bare farlig for Syria, men for nabolandene og for resten av verden, sier Ibrahim om de islamistiske opprørsgruppene.
Han mener islamistene tar grundig feil av det islamske fundamentet. Selv har han lest hele Koranen og sier han aldri har kommet over noe som forsvarer at du kan skyte og drepe mennesker som ikke er muslimer.
– For disse menneskene holder det ikke en gang at du er muslim, hvis du ikke ber fem ganger om dagen er du ikke god nok, og risikerer å bli skutt. Går du som kvinne uten hijab på gaten, blir du skutt på flekken og livet ditt er ferdig.
Håper flere kan få samme mulighet
Blodbadene har ført til at over 6,5 millioner mennesker nå er på flukt fra de væpnede kampene i Syria, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Nesten 2,2 millioner har kommet seg over grensen til et av nabolandene, mens de øvrige er internt fordrevne. Syrias naboland har til nå tatt imot 98 prosent av de to millionene som har krysset grensen. Europa har totalt tatt imot èn prosent.
– For meg betydde det alt å komme til Norge. Jeg er evig takknemlig for den muligheten jeg fikk og jeg håper virkelig at Norge kan gi flere av mine landsmenn denne muligheten, sier Ibrahim.
Den rødgrønne regjeringen har lovet å hente 1000 syriske flyktninger til Norge. Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde uttalte til NRK i begynnelsen av oktober at disse tusen må inngå som en del av Norges årlige flyktningkvote på 1200. Syria-flyktningene er en av sakene den nye Høyre-Frp-regjeringen må ta stilling til.
Sammenligner med Sverige
– Norge gjør allerede mye bra for syrerne. Men de kan bli enda flinkere til å prøve å hjelpe menneskene som er på flukt. Særlig alle barna. Vi snakker om mennesker uten noen ting. Dem kan Norge være med på å skape et liv for, en framtid.
Ibrahim viser til Sverige som nettopp har vedtatt å gi alle syriske asylsøkere i landet permanent opphold. 8000 syrere som hadde midlertidig opphold i Sverige får bli på permanent basis.
– Jeg håper at Norge vil gjøre det samme, det vil bety mer enn jeg tror norske politikere og innbyggere forstår, sier Ibrahim.
28-åringen har klare meninger om hva som kreves av dem som får muligheten til å bli i Norge.
– Det viktigste du gjør som innvandrer i Norge er å respektere den norske lov. Gjør du det – får du ingen problemer. Så bra er loven, mener Ibrahim.
Han mener mange innvandrere har feil mentalitet når de kommer til Norge, og at de ikke tenker at Norge er deres land. Ibrahim mener det blir helt feil.
Jeg kan aldri tenke meg å bo noe annet sted enn Bergen, sier Ibrahim Mustafa. (Foto: Elise Kruse)
– Vi må bygge et liv her, det er det vi er kommet for å gjøre. Dere har sagt velkommen til oss og det må vi vise at vi setter pris på.
– Et menneske har sitt eget liv
Nå skal Ibrahim gjennomføre 600 timer med norskkurs for å bli enda bedre i norsk og få seg en jobb. Han har akkurat flyttet inn i ny leilighet på Møhlenpris i Bergen sammen med en syrisk kamerat.
– Det er kanskje fælt å si det, men jeg er blitt vant til å være her i Norge og ha det godt mens vennene mine er i Syria. Det er urettferdig. Men et menneske har sitt eget liv og det må man leve, sier han, før han fortsetter:
– Jeg må vise at jeg er takknemlig for den muligheten jeg har fått og samtidig gjøre det jeg kan for å hjelpe mine landsmenn. Syria er i krise og vi må alle gjøre vårt.