Snitt er et nytt kulturtidsskrift med base i Bergen, etablert av Guro Holm Bergesen, Kristina Leganger Iversen og Charlotte Myrbråten. Med seg har de også Tore Sandvik Monsen som er ansvarlig for de visuelle bidragene.
– Ideen om å starte opp et eget tidsskrift ble først til over et par glass vin på Victoria Café og Pub. Vi fortsatte å snakke videre om ideen, og tenkte at det ikke ville skade å prøve, sier ansvarlig redaktør Guro Holm Bergesen.
De tre unge kvinnene gjorde ord om til handling og sendte inn en søknad om pengestøtte til Bergen kommune. De krysset fingrene og håpet at kommunen ville investere i planene. Gleden var stor da søknaden ble godkjent.
– Vi tenkte, vi søkte, vi fikk og vi lagde, sier Holm Bergesen.
Tekster om hjemstedet
Tekstene i Snitt varierer mellom intervju, essay, fortellende reportasjer og skjønnlitterære tekster. Første nummer tematiserer spørsmål rundt kultur, identitet og arbeid.
- Flere av tekstene sentrerer seg rundt hjemstedet, fortrinnsvis Bergen som hjemsted. Forfatter Skjald Wie Skare skriver om den umulige hjemkomsten, Kristina Leganger Iversen skriver om Åsane, sier Holm Bergesen.
Kultur og sosiale forskjeller diskuteres også i nummeret, og det blir også stilt spørsmål om hvordan kulturpolitikken skal arte seg.
Guro Holm Bergesen ønsker at Snitt skal nå ut til alle, og tror innholdet man kan forvente seg i tidsskriftet vil vekke interesse hos mange.
– Snitt er et kulturtidsskrift, så først og fremst bør man forvente tekster som dreier seg om kultur på en eller annen måte. Vi prøver å hente inn en del litterære bidrag, gjerne fra unge, uetablerte skribenter. Og så kan man forvente mye kunst og mye farger.
Den unge ansvarlige redaktøren forteller at det kule med å lage sitt eget tidsskrift er at man kan lage sine egne regler.
– Vår regel er å ikke ha så mange rammer, eller regler om du vil, for hva som kommer med i bladet. Det eneste som er viktig er at det er av en viss kvalitet. Og kvalitet er det heldigvis mye av i denne byen.
Tidsskriftmiljø i Bergen
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har andelen nordmenn som leser tidsskrift gått ned fra 18 prosent i 1991 til kun 9 prosent i 2012. Likevel har det de senere årene vært en særlig fremvekst av tidsskrift, spesielt i Bergen.
På grunn av denne oppblomstringen, har Bergen Offentlige Bibliotek denne våren satset på en serie med foredrag om ulike tidsskrift under vignetten “tid for tidsskrift”. Charlotte Myrbråten er initiativtaker til prosjektet.
– De siste årene har flere sentrale tidsskrift fått base her i Bergen. Jeg flyttet som redaktør selv Fett hit, ENO finnes her, og nye blader som Snitt og Opptur har dukket opp. Jeg har lyst til at miljøene skal knyttes sammen, og på den måten styrke alle.
Med prosjektet på biblioteket ønsker Myrbråten å få til en felles utveksling og samtale om alle de gode tidsskriftene som finnes her.
Den tidligere redaktøren mener det ikke nødvendigvis er vanskelig å overleve som tidsskrift, og viser til ENO som et tydelig eksempel på det.
– Men det er mange tidsskrift som på godt og vondt gjøres på dugnad, som for eksempel Fett som har overlevd i ti år med helt minimale ressurser. De siste årene har det dukket opp magasiner og tidsskrift som har vist at det er interesse for skikkelig og grundig journalistikk.
Endeløs rekke utfordringer
Å skulle etablere et helt nytt tidsskrift i Bergen var slett ingen lek for de tre redaktørene i Snitt.
– Det viste seg fort at det å lage et tidsskrift fra skrætsj er en endeløs rekke utfordringer, men dobbelt så mye gøy, forteller Holm Bergesen.
Nå blir utfordringen å få finansiert de neste utgavene. Holm Bergesen tror norske tidsskrifter må samarbeide heller enn å konkurrere for mye, men er ikke i tvil om hva som skiller Snitt fra de andre.
– Mange tidsskrift, i alle fall her i Bergen, er litt mer nisjepreget. Vi opererer uten nisjer og uten noen særlige rammer, og det er kanskje nettopp det som kan gjøre oss unike.
Målet kvinnene hadde om å sitte med et ferdig tidsskrift er nådd. Første nummer er allerede i butikkene. Nå vil de fortsette å gi unge kunstnere og skribenter en mulighet til å utfolde seg.
– I tillegg vil vi gjøre verden til et bedre sted, selvsagt, avslutter Guro Holm Bergesen.