Viggo har fått påvist høyt kolesterolnivå og fått klar beskjed om å vurdere livsstilen, både når det gjelder mat, drikke og aktivitet. Når han kommer hjem begynner å skrive ei liste over mat han liker og spiser igjennom ei normal uke. Han kommer til helgefrokosten, som både lørdag og søndag består av hjemmebakte rundstykker med kokt egg og ansjos. I bakhodet dukker det opp noe gammel informasjon om at man ikke må spise egg om man har høyt kolesterol. For å dobbeltsjekke at dette stemmer gjør Viggo et Google-søk på «egg kolesterol farlig». Han får flere tusen treff. De øverste resultatene er litt nedslående, men også forvirrende. På mange nettfora og i nettaviser advares det mot egg, mens det på andre nettsteder sies at det IKKE er farlig allikevel. Hvem skal han tro på?
I hverdagen er vi hele tiden omgitt av små godbiter med informasjon. Så mye informasjon passerer øynene og ørene våre i løpet av en dag at relativt lite får tid til å feste seg. Det kan virke harmløst, men over tid, og med gjentatte eksponeringer, vil selv korte glimt av disse godbitene – forenklede konklusjoner, halvsannheter og usannheter, spennende vinklinger og fengende overskrifter – lage spor i hukommelsen vår og utgjøre en del av det vi tror vi vet om verden. Og i en hektisk hverdag stikker vi sjelden fingeren i jorda og foretar en grundig vurdering av gyldigheten av våre forestillinger og oppfatninger. De bare er der som en del av oss, sjelden utfordret eller sporet tilbake til sitt opphav.
En gang i blant havner vi i situasjoner hvor vi opplever et reelt behov for utfyllende, nyansert og pålitelig informasjon – som i eksempelet med Viggo. Da vil vi gjerne vite så mye som mulig, og vi må kunne stole på at informasjonen vi har er den beste og den riktigste. Men klarer vi å se forbi sukkerglasuren på de usunne informasjonsgodbitene som bys fram på alle kanter? Klarer vi å grave oss fram til den solide kunnskapskosten som kan gi grunnlag for konklusjoner vi kan ha tillit til? Har vi god nok informasjonskompetanse?
Kritisk tenkning og akademisk redelighet
Informasjonskompetanse er viktig for oss alle, men helt essensiell for de som studerer og jobber med forskning og utdanning. For å bidra til utvikling, læring og formidling av troverdig kunnskap, må studenter og forskere evne å finne relevant informasjon, kritisk evaluere den og deretter anvende den på en etterrettelig og respektfull måte.
Lesingen er egentlig nøkkelen til de fleste typer tilegnelse av informasjon
Temaet informasjonskompetanse har i løpet av de siste 15–20 årene blitt mer vektlagt i høyere utdanning, men vi som underviser på UiT Norges arktiske universitet i dette emnet, har lenge hatt en følelse av å ikke helt nå frem med innholdet til studentene. Av den grunn har vi villet fornye måten vi underviser på, og ikke minst løfte blikket fra alle de tekniske detaljene rundt søk og referering.
Vårt nye undervisningsopplegg vektlegger mer grunnleggende spørsmål knyttet til akademisk virksomhet, med fokus på kritisk tenkning og akademisk redelighet. Vi har ønsket å skape en åpen og fleksibel ressurs og på den måten også muliggjøre bruken av “flipped classroom” som undervisningsmetode. Løsningen vi har falt ned på er et nettsted i form av en MOOC (massive open online course). iKomp ble lansert i februar 2015 og er gratis tilgjengelig på mooc.no/course/ikomp. En engelsk versjon vil bli lansert i løpet av sommeren.
For alle som vil lære om kildebruk
Vi har utviklet iKomp primært med tanke på førsteårsstudentene på de mange, geografisk spredte, campusene som befinner seg under UiT-paraplyen, men nettkurset vil også være relevant for studenter ved andre institusjoner og alle andre som vil lære mer om kildebruk. Vårt overordnete mål er å bidra til å gi flest mulig studenter de beste forutsetninger for å gjennomføre studiene. Dypest sett handler dette om å hjelpe dem til å lære på egenhånd.
Selv om iKomp i hovedsak er utviklet med studenter som målgruppe, er det ingenting i veien for at andre også kan nyttiggjøre seg kurset. Siden vi har valgt å fokusere på mer generelle temaer, kan kursets grunnleggende veilederfunksjon være relevant også utenfor universitets- og høyskolesektoren. Særlig lærere og bibliotekarer vil kunne bruke kurset som bakgrunnsmateriale i egen jobb. Videre er det mange i arbeidslivet som tar etterutdanning for å fylle på og/eller oppdatere tidligere kunnskap. For disse kan det være en stor fordel å kunne tilegne seg grunnleggende ferdigheter i informasjonskompetanse via åpne og fleksible nettressurser som iKomp.
Læring og kildekritikk
iKomp består av fire moduler, læringsstrategier, kildekritikk, informasjonssøk og akademisk dannelse, og inneholder en blanding av tekster, videoer og aktiviteter, samt en avsluttende eksamen for de som ønsker kursbevis. Vi har valgt å introdusere iKomp med modulen Læringsstrategier, da et bevisst forhold til egen læring gjør det lettere å ta til seg annen informasjon. Hvordan vi skal få best utbytte av en forelesning eller et kurs i regi av jobben avhenger selvsagt av mange ting, blant annet vår egen motivasjon og interesse for å delta. I iKomp legger vi vekt på tre aspekter ved læring: planlegging av foranstående arbeidsøkter, selvtesting av kunnskap og lesing.
Selve lesingen er egentlig nøkkelen til de fleste typer tilegnelse av informasjon. Én ting er å lese teksten og forstå hvert enkelt ord; en annen ting er å lese og forstå forfatterens budskap, og videre være i stand til å vurdere virkemidlene som er brukt for å få fram de ulike argumentene.
Kan vi stole på det som skrives i avisene? Eller på Facebook?
Hånd i hånd med lesing følger en kritisk evaluering av det vi leser. Kildekritikk blir mer og mer nødvendig, uansett hvor i livet vi befinner oss. Aldri før har det blitt publisert så mange vitenskapelige bøker og artikler som nå. Og aldri før har det blitt produsert så mye ikke-vitenskapelig informasjon. Kan vi stole på det som skrives i avisene? Eller på Facebook? Eller det som skrives i nettdiskusjoner og blogger, eller på hjemmesidene til interesseorganisasjoner og bedrifter? Og kan vi stole på det som skrives i fagtekster? Som Viggo er det lett å bli forvirret og usikker på grunn av den store – og ofte motstridende – informasjonsmengden. I iKomp fokuserer vi på hvordan vi skal lese informasjonen vi finner med våkent blikk, og hvorfor vi bør velge så kvalitetssikre kilder som mulig.
Søketeknikk og akademisk dannelse
De fleste som jobber i bibliotek bistår gjerne og ofte i informasjonssøk, for å kunne hjelpe våre lånere med å finne veien i informasjonshavet. Enten det søkes i bibliotekets databaser eller på Google, er det greit å kunne noen enkle triks for å gjøre søkeresultatet bedre. Vår grunntanke er at en god søketeknikk hjelper oss å skaffe den oversikten vi trenger om et gitt emne. Gode søkeord, kombinert riktig, gjør jobben med å finne relevant litteratur mye enklere.
iKomp avsluttes med modulen akademisk dannelse. Her behandles forventninger til hvordan vi skal opptre når vi anvender andres arbeid i våre egne tekster. Akademisk dannelse er viktig, ikke minst fordi plagiat – det å utgi andres arbeid for å være ens eget – er utbredt og til hinder for læring og kunnskapsvekst. Vi håper og tror at de mange mindre alvorlige plagiatsakene vi hører og leser om, skyldes uvitenhet og ikke uærlighet, og vi har derfor valgt å forsøke å stimulere til bevisstgjøring rundt hvorfor det ikke er akseptabelt å «stjele» andres ord og ideer.
Guide til kvalitetssikring
Noen vil kanskje hevde at vi er naive, men vi har fortsatt stor tro på at bibliotekene kan klare å forbedre studentenes læringssituasjon, øke læringsutbyttet og gjennom dette bidra til at uteksaminerte studenter vil være produktive, etterrettelige og stolte – og dermed bli ettertraktede i et fremtidig, konkurransepreget arbeidsliv.
Videre mener vi det er viktig at alle vi som jobber i bibliotekbransjen er godt kjent med de utfordringer informasjonssamfunnet skaper i studier og hverdagsliv. Enda viktigere er det at vi er gode guider til kvalitetssikring av informasjon og kan bistå våre brukere som spør om hjelp. Vi håper iKomp, som er en fritt tilgjengelig nettressurs, kan være en støtte i brukerveiledningen.