Før stortingsvalget i 2013 gikk Frps Øyvind Korsberg ut og sa at 2013 skulle være det siste året med NRK-lisens, dersom Frp kom i regjering. I 2013 kom Frp i regjering sammen med Høyre, men lisensavgiften blir fremdeles levert i norske postkasser hvert halvår.
NRK-lisensen har fast plass på første rad i den offentlige debatt. Kulturdepartementet, med Thorhild Widvey i spissen, la i fjor NRK-plakaten ut på høring. Bedrifter og privatpersoner ble invitert til å bidra med forslag til endring, samt å gjøre rede for egne meninger rundt dagens NRK. NRK-plakaten er nedfelt i NRKs vedtekter, og er sammen med en rekke andre lover og vedtekter med på å sette rammene som NRK arbeider innenfor. Det ble spesielt lagt vekt på innspill rundt NRKs brede mandat og nåværende finansieringsmodell. Selv antok jeg at flere ville benytte sjansen til å fremme alternative finansieringsmodeller til NRK-lisensen. Dette skulle derimot vise seg å være feil.
Bred støtte
I masteravhandlingen min fant jeg at kun et fåtall av høringssvarene som ble tilsendt Kulturdepartementet faktisk fremmer forslag om å gå bort fra en offentlig finansieringsmodell – enten ved en lisensavgift, husholdningslisens eller medielisens/skatt. De aller fleste nevner ikke noe som helst om finansieringsmodellen til NRK. Dette gjelder både høringssvarene tilsendt fra bedrifter, interesseorganisasjoner og privatpersoner.
Blant de kommersielle bedriftene som nevner noe om finansieringsmodellen til NRK, stiller over halvparten seg positiv til en offentlig finansiering. Det samme gjelder for høringssvarene som ble tilsendt Kulturdepartementet fra privatpersoner. Dette indikerer altså at debatten om selve finansieringsmodellen ikke er så stor som først antatt.
Radiohuset på Marienlyst (foto: Mahlum/Wikimedia Commons)
Inntrykket støttes av NRKs profilundersøkelse (pdf) fra 2015, som viser at 73 prosent av befolkningen mener at de i ganske stor grad eller i meget stor grad får valuta for lisenspengene.
Er det da slik at vi alle er fornøyd med hvordan NRK finansieres?
NRK og lisensen
Denne artikkelen tar utgangspunkt masteroppgaven «Hva med lisensen?»
- Oppgaven tar for seg den mediepolitiske debatten om NRK og finansieringen av NRK under den offentlige høringen av NRK-plakaten i tidsrommet 2014–2015.
- Studien bygger på kvalitative intervjuer og dokumentanalyse for å kartlegge hva som kjennetegner posisjonene i debatten.
Frp mot strømmen
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste av stortingspartiene som har programfestet kommersialisering av NRK. Ib Thomsen, som sitter i familie- og kulturkomiteen for Frp, er en av dem som har gått hardest ut mot NRK-lisensen. Da jeg intervjuet Thomsen i forbindelse med min masteroppgave, uttalte han at det er ønskelig – men umulig – å kommersialisere hele NRK ved bruk av reklameinntekter: «Jeg kunne godt sett for meg at vi hadde en annen løsning, en kombinasjon av betal-TV og reklame. Men jeg ser jo at å overføre NRK til en ren reklamekanal vil være umulig».
Også TV 2, som er en sterk kommersiell konkurrent til NRK, ser at det å kommersialisere NRK ikke vil være lønnsomt. I et intervju med undertegnede, uttalte daværende kommunikasjonsdirektør Rune Indrøy dette:
Vi har fra TV 2s side støttet opp om lisensfinansieringen av NRK. Vi har i mange sammenhenger påpekt at Norge er et lite land, det er egentlig et lite mediemarked, og vi tror ikke for eksempel at NRK kan finansieres delvis med reklame. Det ville vært mulig å gjennomføre det, men da ville staten samtidig redusert innholdsproduksjonen i de private mediehusene på en sånn måte at det ville fått dramatiske konsekvenser for det totale medietilbudet i Norge.
TV 2 argumenterer mot en kommersialisering av NRK, men støtter en innskrenkelse av allmennkringkastingsoppdraget, på lik linje med de fleste av de øvrige kommersielle mediebedriftene som sendte inn høringssvar til Kulturdepartementet. De kommersielle bedriftene argumenterer for at NRK opererer på et større kommersielt område som de private mediebedriftene selv kan dekke. Flere uttrykker også at NRK i hovedsak burde konsentrere seg om å produsere innhold som de kommersielle mediebedriftene ikke kan dekke, fordi det ikke er lønnsomt. Slik ville de ha sluppet å måtte konkurrere med NRK om innhold som er lønnsomt for de kommersielle mediebedriftene.
Går mot egen politikk
Det er interessant å se hvor dempet Frp har vært rundt lisenstemaet den siste tiden. Er dette fordi velgerne ikke er så kritisk til lisensen, eller fordi de ser at en kommersialisering av NRK vil være et attentat på den kommersielle norske medieindustrien?
«Vi gjør mye for mediemangfoldet i Norge med denne meldinga. Vi sikrer et sterkt NRK, som var veldig viktig for oss, samtidig så tar vi nå noen grep for å avgrense NRK noe, og gi noen signaler om hva NRK skal drive med i årene som kommer». Slik oppsummerte kulturminister Widvey stortingsmeldingen om NRK og allmennkringkasting da hun la den fram i juni.
Fremskrittspartiet går med dette mot sin egen allmennkringkastingspolitikk. Når de endelig fikk sjansen til å gjøre noe med NRK-lisensen, så blir sluttresultatet en økning i den årlige lisensen i stedet for avskaffelse. Kanskje har også Frp innsett at vi trenger en sterk offentlig allmennkringkaster?
Diskusjonen er viktigere enn noensinne
Debatten om NRK og finansieringen av vår allmennkringkaster er en viktig bit av den åpne og opplyste offentlige samtalen. Det blir sagt at mediene er i en særskilt posisjon på grunn av endringene som preger mediebildet, både med tanke på medieteknologien og bruken av mediene. Når mediene endrer seg, må også reguleringen av mediene inn i en utrednings- og endringsprosess. Det er kanskje derfor enda viktigere å diskutere hva vi ønsker at den offentlige allmennkringkasteren skal være i fremtiden.
NRK er viktig. Ikke bare fordi den er Norges største kulturinstitusjon, som sender innhold uten å bryte av med reklamepauser, men også fordi det er en medieinstitusjon som finansieres av folket, og som vi derfor også kan stille krav til. Nå som Kulturdepartementet har bestemt seg for ikke å gjøre noe med lisensen før 2017, har vi sikret oss en sterk allmennkringkaster i et par år til.