Suu Kyi må fordømme volden

Aung San Suu Kyi har et ansvar. Det er på høy tid at hun utvetydig fordømmer overgrepene på sivile.

De sis­te uke­ne har over 300 000 men­nes­ker fra folke­grup­pen rohin­g­ya flyk­tet over gren­sen fra del­sta­ten Rak­hi­ne i Myan­mar til Bang­la­desh. De for­tel­ler om gru­ful­le over­grep mot sivi­le. Reak­sjo­ne­ne fra Myan­mars mili­tæ­re mot det de anser som ter­ro­ris­me fra rohin­g­ya-akti­vis­ter ram­mer et helt folk. Lands­byer er brent ned – barn og voks­ne er drept.

Ber­gens Tiden­de påpe­ker på leder­plass 11.09 at ver­dens­sam­fun­net må stop­pe folkemordet.

I mai skrev Raft­o­stif­tel­sen brev til Aung San Suu Kyi, som mot­tok Raft­opri­sen i 1990, der vi uttryk­te vår bekym­ring for situa­sjo­nen i Rak­hi­ne. Vi ber hen­ne gjø­re alt i sin makt for å stan­se overgrepene.

Raft­o­stif­tel­sen er svært skuf­fet over at hun ikke for­døm­mer vol­den mot sivile.

Når hun kom­men­te­rer situa­sjo­nen for rohin­g­ya­ene er det svært uro­vek­ken­de at hun søker å dis­kredi­te­re men­neske­retts­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne som påpe­ker overgrepene.

Aung San Suu Kyi taler under sitt besøk i Ber­gen i 2012.

Suu Kyi har ofte beskre­vet Raft­opri­sen som den førs­te inter­na­sjo­na­le aner­kjen­nel­sen hun og demo­krati­be­ve­gel­sen fikk, i det som den gang het Bur­ma. Hun satt man­ge år i hus­ar­rest, og Raft­o­stif­tel­sen har hele tiden arbei­det for å støt­te Suu Kyi og demo­krati­be­ve­gel­sen i Bur­ma, mot et av vår tids mest bru­ta­le mili­tær­re­gi­mer. Da hun for førs­te gang, i 2012, fikk lov å dra uten­lands, besøk­te hun Ber­gen for å tak­ke 20.000 men­nes­ker på Torgallmenningen.

Suu Kyis par­ti Natio­nal League for Democracy (NLD) vant val­get i 2015 med et over­be­vi­sen­de fler­tall. Grunn­lo­ven ble der­imot for­hand­let frem mens mili­tæ­ret fort­satt satt med mak­ten, og den begren­ser Suu Kyis makt på avgjø­ren­de områ­der. Den hind­rer hen­ne fra å være stats­over­hode og gir mili­tæ­ret rett på fas­te plas­ser i par­la­men­tet. Grunn­lo­ven fra­tar også den sivi­le regje­rin­gen makt over mili­tæ­ret. Selv om Suu Kyi beskri­ves som lan­dets fak­tis­ke leder, har hun ingen for­mell makt til å stan­se over­gre­pe­ne, som mili­tæ­ret i dag begår over­for rohingyaene.

Hen­nes mang­len­de for­døm­mel­se av over­gre­pe­ne gjør også hen­ne ansvarlig

Før val­get i 2015 advar­te Suu Kyi ver­dens­sam­fun­net mot det hun beskrev som en naiv tro på at de gam­le gene­ra­le­ne had­de omfav­net demo­kra­ti­et. Man­ge land var inter­es­sert i en nor­ma­li­se­ring av for­hol­det til Myan­mar, ikke minst på grunn av de sto­re mulig­he­te­ne for nærings­li­vet i det res­surs­rike landet.

Det pågår i dag et poli­tisk spill i Myan­mar som få har over­sik­ten over. Det bud­dhis­tis­ke fler­tal­let i Myan­mar har lite til overs for den mus­lims­ke mino­ri­te­ten rohin­g­ya. Suu Kyi risi­ke­rer å tape opp­slut­ning fra fol­ket om hun viser sym­pa­ti for rohin­g­yane. Enten mis­ter hun fol­ke­lig støt­te, eller så kan hun mis­te inter­na­sjo­nal støt­te. Uan­sett vin­ner mili­tæ­ret. På sikt kan den sivi­le regje­rin­gen end­re love­ne som regu­le­rer sta­tu­sen til de uli­ke folke­grup­pe­ne og der­med styr­ke ret­tig­he­te­ne til rohin­g­yane, men det­te stan­ser ikke over­gre­pe­ne som skjer nå.

Til tross for det­te har Suu Kyi et ansvar. Selv om hun har liten for­mell makt over mili­tæ­ret, er det på høy tid at hun utve­ty­dig for­døm­mer over­gre­pe­ne på sivi­le. Hun kan ikke for­nek­te at hun er den mest inn­fly­tel­ses­rike poli­tis­ke lede­ren i dagens Myan­mar. Hen­nes mang­len­de for­døm­mel­se av over­gre­pe­ne gjør også hen­ne ansvar­lig. At hun har valgt å hind­re FN til­gang til Rak­hi­ne for å doku­men­te­re situa­sjo­nen, er helt uak­sep­ta­belt. At hun over­ser de inter­na­sjo­na­le men­neske­retts­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne som påpe­ker over­gre­pe­ne, er dypt uro­vek­ken­de. Det­te er de sam­me orga­ni­sa­sjo­ne­ne som kjem­pet for hen­ne da hun satt i husarrest.

Vår loja­li­tet vil all­tid lig­ge hos dem som er ofre for menneskerettighetsbrudd

I 30 år har Raft­o­stif­tel­sen delt ut Raft­opri­sen til men­neske­retts­for­kjem­pe­re som tren­ger ver­dens opp­merk­som­het. De fles­te har som Suu Kyi vært ukjen­te for ver­den da de ble til­delt pri­sen. Vi gir ikke bare en pris, vi for­plik­ter oss til å føl­ge opp pris­mot­ta­ke­re så len­ge det trengs.

Det betyr ikke at vi fre­der våre pris­mot­ta­ke­re. Vår loja­li­tet vil all­tid lig­ge hos dem som er ofre for men­neske­ret­tig­hets­brudd. Raft­opri­sen til Aung San Suu Kyi i 1990 var ikke bare en pris til hen­ne, men til demo­krati­be­ve­gel­sen i Bur­ma. Raft­o­stif­tel­sen vil fort­set­te å føl­ge med på situa­sjo­nen i Myan­mar og hol­de de ansvar­li­ge for men­neske­ret­tig­hets­brudd ansvar­li­ge, inklu­dert Aung San Suu Kyi.

TEMA

A

ung San
Suu Ky
i

22 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen