Anders Johansen: Fornuft og forakt

Anders Johan­sen har nylig mar­kert seg med boken Kom­me til orde. Poli­tisk kom­mu­ni­ka­sjon 1814–1913. Her drei­er det seg om utvik­ling av «reto­risk med­bor­ger­skap» som betin­gel­se for rea­li­se­ring av den for­mel­le ytrings­fri­het i en leven­de demo­kra­tisk kul­tur. «Folke­sty­ret ble til etter hvert som fle­re og fle­re ble i stand til å hand­le med ord», heter det her. «I den­ne his­to­ri­en drei­er det seg om for­hol­det mel­lom taus­het og tale, skam og for­akt, kren­kel­se og kamp om aner­kjen­nel­se». For det­te ver­ket er Johan­sen blitt til­delt Kri­ti­ker­pri­sen for bes­te sak­prosa­bok. Vin­te­ren 2020 pre­sen­ter­te han det selv med et fes­ti­val­fore­drag og med en serie radio­snut­ter som Vox Pub­li­ca har fått til­la­tel­se til å gjen­gi her.

 

«NY KURS FOR NORGE»

Under Gro Har­lem Brundt­lands ledel­se gjen­nom­gikk Arbei­der­par­ti­et en for­vand­ling. Kri­tis­ke røs­ter har hev­det at par­ti­et med det­te svik­tet sitt opp­rin­ne­li­ge poli­tis­ke pro­sjekt. Selv bruk­te parti­le­de­ren beteg­nel­se­ne «for­ny­ing» og «moder­ni­se­ring». Iføl­ge Brundt­land var den­ne for­vand­lin­gen påtren­gen­de, og uunn­gåe­lig. Skul­le par­ti­et kla­re å ham­le opp med tidens nye utford­rin­ger, måt­te det for­nye seg, dvs. til­pas­se seg de nye for­hold med nye løs­nin­ger på nye pro­ble­mer. I den­ne pro­ses­sen måt­te med­lem­me­ne bela­ge seg på å «slak­te noen hel­li­ge kyr». Tross det­te påstod Brundt­land at par­ti­et bare videre­før­te arbei­der­be­ve­gel­sens gam­le pro­sjekt, at hun holdt i hevd beve­gel­sens grunn­ver­di­er og opp­rin­ne­li­ge idé. End­rin­ge­ne hun gjen­nom­før­te, var ikke et brudd med tra­di­sjo­nell sosial­de­mo­kra­tisk tenk­ning, men nød­ven­di­ge jus­te­rin­ger for å videre­føre den sosial­de­mo­kra­tis­ke orden.