Vox Publica sender ut et nyhetsbrev på e‑post ca. en gang i måneden. Her finner du alle nyhetsbrevene vi har publisert.
Kva er lyden av Noregs historie? Og korleis kan den kome fellesskapet til gode? NRKs radioarkiv er ei skattkiste som rommar 90 år med vår felles kulturarv, men å få bruke den er lettare tenkt enn gjort.
Siden verdensvevens begynnelse for nærmere 30 år siden har mengden kulturell og sosial aktivitet på nettet eskalert eksponensielt. Aksellerert av den pågående pandemien har vi nå videre fått en smakebit av hvor mye som kan gjøres virtuelt—men kanskje også hvor utilfredsstillende det kan føles. Det sistnevnte—vår opplevelse av grensesnittet som gir tilgang til det virtuelle—kan riktignok endre seg veldig raskt. Ny teknologi er under utvikling, og bak scenen foregår det en dragkamp om eierskap og dominans over hva som vil bli det nye metaverset.
Det må vere mogeleg å kultivere folks ytringsenergi på betre måtar enn tilfellet er no! Det trengst ein dugnad for ei betre offentlegheit, og den må gjennomførast av medieverksemder, forskarar og studentar i fellesskap.
Vekstautomatikken i moderne teknologi vil skape ein framtidig apokalypse hvis vi ikkje modererer oss, seier Hans Jonas. Men har han nokon løysingsforslag? Korleis kan vi reint praktisk skape mindre vekst? Berre tvang kan skape moderasjon, seier Jonas.
Fryktregelen seier at det mest ansvarlege er å rekne med at det vil gå galt i framtida. Vi kjem heilt sikkert til å øydelegge livsvilkåra for menneska og livet i naturen viss ikkje vi skremmer oss sjølve til å gjere radikale endringar, seier Hans Jonas.
Vi likar vår høgteknologiske kvardag og synest den gjev oss mange goder. Vi kan kommunisere effektivt, reise komfortabelt og underhalde oss med allverdas mat og drikke, forteljingar og opplevingar. Kvifor skulle vi vel endre på dette? Vi burde heller ynskje at alle menneske fekk ta del i desse godene. Men så enkelt slepp vi ikkje unna i Hans Jonas sitt moralske univers.
Barn og unge møter på mye kroppsfokusert reklame, viser en ny studie gjort av Medietilsynet. I 24 timer boikottet ulike kjendiser Facebook og Instagram i en protest mot hatytringer og falsk informasjon. Når koronasituasjonen sto på i Norge i perioden mars-juni, så unge mye mer på direktesendt fjernsyn enn ellers, viser en studie gjort av Kantar. Dette er noen av ukens medienyheter.
«Menneskets kapasitet er vår skjebne», seier Hans Jonas (s. 129). Vår kunnskapstørst og evne til å skape nye ting vert stadig farlegare for naturmiljøet og menneskas vilkår i framtida. Homo Faber — det skapande mennesket — har tatt over for Homo Sapiens, og dette vil verte vår undergang, seier Hans Jonas med karakteristisk alvor.
Sosiale medier er en mye utskjelt debattarena. Innvandringsdebatten foregår ofte i form av utskjelling. Men hvor ille er egentlig innvandringsdebatten i sosiale medier? I doktoravhandlingen min ser jeg på hvordan debatten om den syriske flyktningkrisen utspilte seg i kommentarfeltene på skandinaviske avisers Facebook-sider. I de tre skandinaviske landene, som ellers er så like og har så tette bånd, har innvandringssaken blitt håndtert ulikt. Dette gjenspeiles både i de tre nabolandenes innvandrings- og integrasjonspolitikk og i den offentlige samtalen. I de nyhets-genererte sosiale medier debattene om flyktningkrisen tegner imidlertid et annet bilde seg. I dette bildet er det likhetene på tvers av landegrensene som dominerer. Debattene i alle tre land preges av fremvisning, snarere enn utveksling av meninger. Snarere enn argumentasjon og meningsbrytning domineres utvekslingene av subjektive uttrykk, stillingskrig og fiendtlige angrep.
Anders Johansen har nylig markert seg med boken Komme til orde. Politisk kommunikasjon 1814–1913. Her dreier det seg om utvikling av «retorisk medborgerskap» som betingelse for realisering av den formelle ytringsfrihet i en levende demokratisk kultur. «Folkestyret ble til etter hvert som flere og flere ble i stand til å handle med ord», heter det her. «I denne historien dreier det seg om forholdet mellom taushet og tale, skam og forakt, krenkelse og kamp om anerkjennelse». For dette verket er Johansen blitt tildelt Kritikerprisen for beste sakprosabok. Vinteren 2020 presenterte han det selv med et festivalforedrag og med en serie radiosnutter som Vox Publica har fått tillatelse til å gjengi her.
