Selbekk: En menneskerett å kunne angripe religiøse dogmer

Fritt Ord-prisvinner Vebjørn Selbekk reagerer sterkt på Shirin Ebadis uttalelser om ytringsfriheten og Muhammed-karikaturene. Forsker Anine Kierulf mener fredsprisvinneren tar feil.

Den 30. sep­tem­ber er det ti år siden Jyl­lands-Pos­ten pub­li­ser­te kari­ka­tur­teg­nin­ge­ne av pro­fe­ten Muham­med, som skap­te en av nåti­dens størs­te debat­ter og fikk fata­le kon­se­kven­ser.

Men­neske­ret­tig­hets­for­kjem­per, advo­kat og Nobel­pris­vin­ner Shi­rin Eba­di sier i inter­vju med Vox Pub­li­ca at det var feil å tryk­ke kari­ka­tur­teg­nin­ge­ne den gan­gen. Hun mener ytrings­fri­he­ten har sine begrens­nin­ger. At den er for alle, men at ingen har rett til å utbre tan­ker om krig, eller ska­pe fiend­skap på grunn­lag av reli­gion og nasjo­na­li­tet. Det mener hun er for­budt.

Skuffet over Ebadi

Utta­lel­se­ne ska­per reak­sjo­ner. Dagen-redak­tør Vebjørn Sel­bekk tryk­ket Muham­med-kari­ka­tu­re­ne i 2006 da han var sjef­re­dak­tør for Magazi­net. I den for­bin­del­se mot­tok han blant annet en rek­ke draps­trus­ler og måt­te gå i dek­ning.

Vebjørn Selbekk intervjues om angrepet på Charlie Hebdo i januar 2015.
Foto: Per­siand­utch­networkcba

Vebjørn Sel­bekk inter­vjues om angre­pet på Char­lie Hebdo i janu­ar 2015.

Sist uke ble Sel­bekk og Flem­ming Rose til­delt Fritt Ords Hon­nør for sitt «prin­sipp­fas­te for­svar for ytrings­fri­he­ten gjen­nom ti år med kari­ka­tur­strid». Rose tok som kul­tur­re­dak­tør i Jyl­lands-Pos­ten ini­tia­ti­vet til å tryk­ke teg­nin­ge­ne.

Sel­bekk har møtt Shi­rin Eba­di én gang, og beskri­ver hen­ne som en kvin­ne han har stor respekt for. Men da han så Eba­dis utta­lel­ser til Vox Pub­li­ca, ble han bekym­ret.

– Mulig­he­ten til å dri­ve reli­gions­kri­tikk og reli­gions­sa­ti­re er også en del av ytrings­fri­he­ten, og av vel­dig vik­ti­ge men­neske­ret­tig­hets­stan­dar­der. Ikke minst i det lan­det hun er fra. Alle men­nes­ker er sam­men­satt, men på det­te områ­det synes jeg hun lig­ner mer på en ira­ner enn på en men­neske­ret­tig­hets­for­kjem­per.

– Hva mener du med det?

– Islams­ke sta­ter har fle­re gan­ger prøvd å få FNs men­neske­ret­tig­hets­råd med på å kri­mi­na­li­se­re angrep på reli­gion, men det er blitt avvist hver gang. Sær­lig etter kari­ka­tu­re­ne. Iføl­ge inter­na­sjo­na­le stan­dar­der er det lov å angri­pe reli­giø­se dog­mer. Det er en men­neske­rett, og vik­tig for å få sam­fun­net til å gå frem­over.

Hva er en hatefull ytring?

Ani­ne Kier­ulf er jurist og fors­ker ved Sen­ter for men­neske­ret­tig­he­ter ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo. Hun kan ikke ta stil­ling til hvil­ke inter­na­sjo­na­le stan­dar­der Eba­di viser til, men under­stre­ker at det fin­nes unn­tak fra ytrings­fri­he­ten, som for eksem­pel for å ta hen­syn til and­re men­nes­kers ret­tig­he­ter.

– Spørs­må­let er hva den ret­tig­he­ten går ut på, og det er et vans­ke­lig felt. Kon­ven­sjo­nen som viser til det­te med rase­dis­kri­mi­ne­ring, er CERD (Con­ven­tion on the Eli­mi­na­tion of All Forms of Raci­al Discri­mi­na­tion). Den påleg­ger sta­te­ne å beskyt­te mot dis­kri­mi­ne­ring, og gjel­der inter­na­sjo­nalt for alle som har rati­fi­sert den. Men det er klart den tol­kes ulikt.

Hun viser til at land som for eksem­pel USA har reser­vert seg mot kon­ven­sjo­nen. At den tol­kes ulikt, mener Kier­ulf er med på å ska­pe ukla­re gren­ser mot ytrings­fri­he­ten.

– Når Eba­di viser til at det er for­budt å spre hate­ful­le ytrin­ger, stem­mer det for eksem­pel over­ens med norsk lov og man­ge and­re lover. Men pro­blem­stil­lin­gen er hva som skal til for at noe er en hate­full ytring. Man mener ytrin­ger frem­satt for å ska­pe hat, men det er ikke all­tid så godt å avgjø­re det. Kan­skje men­te man ikke å ska­pe hat, men for­sva­rer seg med at man bare dri­ver sam­funns­kri­tikk. Det kan være en vans­ke­lig lin­je å trek­ke.

– Vi trenger å utfordre

Sel­bekk viser blant annet til Nor­ge der han mener vi har utford­ret den krist­ne tro i lang tid, noe som iføl­ge ham har vært helt nød­ven­dig, og gjort Nor­ge til et bed­re sam­funn. Han mener reli­giøs makt må utford­res på sam­me måte som øko­no­misk og poli­tisk makt. Det har vært vik­tig i den vest­li­ge ver­den, men for Sel­bekk er det åpen­bart at det­te også trengs i res­ten av ver­den.

– Sær­lig for Eba­di som kjem­per for kvin­ners ret­tig­he­ter, er det­te vik­tig. En stor del av den kvinne­un­der­tryk­kel­sen vi ser i Iran har sitt opp­hav i reli­gion. Nett­opp da trengs dis­se reli­giø­se lære­set­nin­ge­ne å utford­res, sier redak­tø­ren.

For ti år siden had­de Sel­bekk ald­ri sett for seg at en så stor dis­ku­sjon rundt ytrings­fri­he­ten vil­le opp­stå.

– Det er vel­dig rart å ten­ke på. Den inter­na­sjo­na­le debat­ten har rul­let siden 2005, og har syn­lig­gjort dis­se utford­rin­ge­ne vi står oven­for. Vi har sett at det er mil­jø­er som er vil­lig til å gå vel­dig langt for å utford­re hold­nin­ger som de ikke vil skal fin­nes.

Sel­bekk refe­re­rer til angre­pet på det frans­ke satire­ma­ga­si­net Char­lie Hebdo i janu­ar i år.

– Det er et mare­ritt at tolv men­nes­ker dør i en avis­re­dak­sjon i hjer­tet av Euro­pa. Det viser hvil­ke utford­rin­ger vi står over­for. For meg var det sterkt å se reak­sjo­ne­ne, også her i Nor­ge. Det bare under­stre­ket hvor vik­ti­ge dis­se fri­he­te­ne er.

Ikke forbudt

Noe av det Ani­ne Kier­ulf ser at Eba­di er inne på, å utbre tan­ker om krig, kan hun klart under­stre­ke at gene­relt ikke er for­budt.

– For­her­li­gel­se av straff­ba­re hand­lin­ger er ikke for­budt. Sier jeg at det som skjed­de på Utøya var fabel­ak­tig, er det skrek­ke­lig – men lov. Det er for­skjell på en menings­yt­ring om noe som alle­re­de har inn­truf­fet, og en ytring som for­an­le­di­ger at en ny hand­ling inn­tref­fer, som en opp­ford­ring til ulov­lig­he­ter.

– Hva tror du Eba­dis nasjo­na­li­tet har å si for hen­nes vur­de­rin­ger?

– Det vil jeg ikke spe­ku­le­re i. Men juris­ter vur­de­rer ting for­skjel­lig innen et sys­tem, og selv­sagt også mel­lom uli­ke sys­te­mer. Det hun sier om kari­ka­tur­teg­nin­ge­ne, blir like­vel for gene­relt. Det er vik­tig å skil­le mel­lom mino­ri­te­ter og majo­ri­te­ter, og det er selv­sagt oftest mino­ri­te­ter som beskyt­tes av regel­ver­ket. Men å si at teg­nin­ge­ne var for­budt på grunn av at de skap­te eller kun­ne ska­pe fiendt­li­ge hold­nin­ger, er feil.

Ville vært annerledes i dag

Dagen-redak­tør Sel­bekk tror sam­fun­net har kom­met langt siden 2005, og at den poli­tis­ke dis­ku­sjo­nen vil­le vært anner­le­des om det sam­me had­de skjedd i dag. Han viser blant annet til at Arbei­der­par­ti-leder Jonas Gahr Stø­re selv har sagt at han vil­le rea­gert anner­le­des i dag enn han gjor­de i 2006. Sel­bekk og Magazi­net ble ankla­get for å ska­pe kon­flikt ved å tryk­ke teg­nin­ge­ne.

– Poli­tisk og norsk pres­se vil­le også behand­let en slik situa­sjon anner­le­des i dag. Men trus­se­len mot ytrings­fri­he­ten har ikke blitt mind­re. Det har vært et tiår med radi­ka­li­se­ring. For ti år siden fan­tes ikke ordet frem­med­kri­ger, men det har vi lært oss. Det som skjed­de i Paris kun­ne like gjer­ne skjedd her i Nor­ge, og det er en alvor­lig situa­sjon, sier Sel­bekk.

Fra en jurists syns­vin­kel ser Ani­ne Kier­ulf at selv fæle for­an­led­nin­ger, som angre­pet på Char­lie Hebdo, bidrar til at fle­re er opp­tatt av og reflek­te­rer rundt ytrings­fri­het. Hun tror at i Nor­ge, hvor vi gjer­ne tar ytrings­fri­he­ten for gitt, har vi blitt tvun­get til å ten­ke gjen­nom hvor­for vi beskyt­ter den­ne fri­he­ten, og hvor­for menin­ger som vi mis­li­ker skal bli beskyt­tet.

– Jeg tror det er gans­ke sunt. Det får frem hvor­for vi beskyt­ter ytrings­fri­he­ten, men også hva som kan begrun­ne inn­grep i den. Det fin­nes jo man­ge retts­li­ge gren­ser som alle er eni­ge om, slik som trus­ler på livet. Da må man plut­se­lig ten­ke at hvis det er greit å begren­se sånn, hvor­for er det ikke da greit slik?

Samfunnskritikk veier tyngst

Hun viser til at Jyl­lands-Pos­tens pub­li­se­ring av Muham­med-teg­nin­ge­ne ble prøvd retts­lig i Dan­mark, og at de syv mus­lims­ke for­enin­ge­ne som sak­søk­te avi­sen, tap­te retts­sa­ken.

– Det vil være et gans­ke stort fri­rom for ytrin­ger som har en sam­funns­kri­tisk og offent­lig inter­es­sant side, selv om man­ge vil fin­ne dem usma­ke­li­ge. Det er gans­ke klart at teg­nin­ger av den type ikke er ulov­lig etter nasjo­na­le eller inter­na­sjo­na­le stan­dar­der.

Flem­ming Rose om ytrings­fri­het
Les også: Redak­tø­ren som pub­li­ser­te Muham­med-teg­nin­ge­ne gjør i Aften­pos­ten opp sta­tus ti år etter: «Man bekjem­per ikke into­le­ran­te og hate­ful­le ytrin­ger ved å begren­se fri­he­ten.»

Grun­nen til det­te er iføl­ge Kier­ulf at kari­ka­tu­re­ne er en type sam­funns­kri­tikk. Hun påpe­ker at det blir vans­ke­lig å ha funk­sjo­nel­le reg­ler for ytrings­fri­het om en skal leg­ge til grunn hele vur­de­rin­gen hos den som føler seg kren­ket, men også om man leg­ger til grunn hele vur­de­rin­gen hos avsen­de­ren og hva som men­tes med bud­ska­pet.

– Man prø­ver å for­hol­de seg til en slags mel­lom­ting mel­lom avsen­de­rens mening og mot­ta­ke­rens reak­sjon, og slik fin­ne ut folk flest sin tolk­ning, og folk flest opp­fat­ter kari­ka­tu­rer sær­de­les for­skjel­lig.

– Hvor­dan har det juri­dis­ke aspek­tet ved tolk­nin­gen av ytrings­fri­he­tens gren­ser utvik­let seg i de sis­te ti åre­ne som er gått siden Jyl­lands-Pos­ten pub­li­ser­te?

– Reg­le­ne som sådan er ikke mye end­ret på grunn av det­te, fra lov­gi­ver­si­den mang­ler man his­to­risk prin­si­pi­el­le vur­de­rin­ger, alt er lagt til dom­sto­le­nes vur­de­ring i den gene­rel­le sak. Gene­relt kan jeg si at det skal en god del til for å bli dømt for den­ne type ytrin­ger hvis de har et sam­funns­kri­tisk ele­ment i seg.

– Konteksten er viktig

Sel­bekk er tyde­lig er skuf­fet over Shi­rin Eba­dis syn på ytrings­fri­he­ten.

– Hva vil­le du sagt til Shi­rin Eba­di hvis du møt­te hen­ne nå?

– Jeg vil­le ha prøvd å min­ne hen­ne på at ytrings­fri­he­ten er en men­neske­ret­tig­het. At den er grunn­la­get for man­ge and­re ret­tig­he­ter også. Uten ytrings­fri­het har vi ingen reli­gions­fri­het, presse­fri­het, trykke­fri­het, egent­lig ikke noe poli­tisk fri­het eller demo­kra­ti i det hele tatt.

Like­vel påpe­ker Sel­bekk at det er vik­tig å min­ne seg selv på hva slags kon­tekst Eba­di befin­ner seg i som en mus­limsk, oppo­si­sjo­nell kvin­ne og freds­pris­vin­ner. Det mener han skal være med i bereg­nin­gen når man hører utta­lel­se­ne hen­nes.

– For all del, det­te skyg­ger ikke over alt det and­re posi­ti­ve hun gjør.

TEMA

Y

tringsf
rihet

48 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen