Det ordentlige jeg og det morsomme jeg: Unge jenter på Instagram

Ung­dom og sosiale medi­er er en gjen­ganger i norske medi­er, og ofte han­dler nyhetssak­ene om de poten­sielt neg­a­tive innvirknin­gene sosiale medi­er har på ung­dom. Selv om det finnes mange nyhetssak­er om sosiale medi­er og ung­dom, finnes det lite norsk forskn­ing om temaet. Særlig lite forskn­ing finnes det om Insta­gram, da eksis­terende studi­er i hov­ed­sak har fokusert på Face­book. Insta­gram er spen­nende å stud­ere siden det er svært pop­ulært blant unge – særlig unge jen­ter – og mer bilde­basert enn de fleste andre sosiale medier.

Unge jen­ters opplevelser og erfaringer med Insta­gram var utgangspunk­tet for min mas­teropp­gave som ble lev­ert våren 2016. Til sam­men inter­vjuet jeg 15 unge jen­ter i alderen 14–15 år. Infor­man­tene gikk på 10. trinn ved en ung­domsskole i Bergen. Det ble gjen­nom­ført syv par­in­ter­vjuer (to infor­man­ter på hver gruppe) og ett enkeltintervju.

I denne artikke­len, som er basert på dette arbei­det, diskuter­er jeg hvilke bilder infor­man­tene pub­lis­erte på Insta­gram og hvilket inntrykk av seg selv de øns­ket å gi gjen­nom disse bildene.

Ønsker privatliv

Alle infor­man­tene jeg snakket med hadde et godt forhold til Insta­gram, og mange hadde også Insta­gram som favoritt av de sosiale medi­ene. Jeg ble over­ras­ket over at nesten alle infor­man­tene hadde to bruk­erkon­to­er på Insta­gram. De hadde en offentlig kon­to som var åpen for alle og en pri­vat kon­to som var lukket og kun for nære ven­ner. Med nære ven­ner hen­viste infor­man­tene til sine beste ven­ner, ofte gode ven­nin­ner, og de som de plei­de å være sam­men med på skolen og på friti­den. De fleste infor­man­tene var opp­tatt av å ha få føl­gere på sin pri­vate kon­to (noen titalls) og flest mulig føl­gere på sin offentlige kon­to (gjerne flere hun­dre). Ifølge infor­man­tene var det van­lig å ha flere bruk­erkon­to­er på Insta­gram, og de vis­ste om flere som hadde så mange som fire-fem kontoer.

På spørsmål om hvor­for de hadde flere bruk­erkon­to­er på Insta­gram opp­ga infor­man­tene årsak­er som at de øns­ket å uttrykke ulike sider av seg selv til ulike pub­likums­grup­per, de hadde flere kon­to­er for­di det var pop­ulært og noe “alle” hadde, og for­di de øns­ket pri­vatliv. Enkelte øns­ket ikke at forel­dre, andre fam­i­liemedlem­mer og ukjente skulle se alt som de delte på Instagram.

Selv om infor­man­tene hadde to bruk­erkon­to­er på Insta­gram, bruk­te de ikke kon­toene like mye. Den pri­vate kon­toen var en klar favoritt og infor­man­tene var oftere inne på denne kon­toen enn på den offentlige kon­toen. Enkelte sa de sjekket den pri­vate kon­toen så mye som “hele tiden”. Infor­man­tene pub­lis­erte også oftere bilder på den pri­vate kon­toen enn på den offentlige kon­toen. Flere sa at de lik­te den pri­vate kon­toen best for­di bildene var “gøyere” på denne kon­toen enn på den andre kon­toen. Det infor­man­tene gjorde mest på Insta­gram, var å se på andres bilder, pub­lis­ere egne bilder og trykke ‘lik­er’ på ven­ners bilder.

Den private kontoen er «mer ekte»

Bilder på offentlig kon­to på Insta­gram ble av infor­man­tene beskrevet som “fine” og “ordentlige” bilder. Infor­man­tene pub­lis­erte her gjerne bilder av seg selv, bilder sam­men med ven­ner eller bilder fra spe­sielle anled­ninger og merkedager, som kon­fir­masjons­da­gen, som­mer­fe­rien, Hal­loween og julen.

Flere av infor­man­tene sa at de gjerne bruk­te “litt tid” på å pub­lis­ere et bilde på offentlig kon­to på Insta­gram. Det som tok tid var å ta selve bildet, redi­gere bildet og skrive bilde­tekst. Infor­man­tene redi­gerte bildene sine enten i Insta­gram eller i andre redigerings-apper.

Bildene som infor­man­tene pub­lis­erte på offentlig kon­to på Insta­gram var “fine bilder”, ofte av dem selv eller bilder sam­men med ven­ner. Infor­man­tene pub­lis­erte kun fine bilder på denne kon­toen, for­di de øns­ket at pub­likum skulle få et godt inntrykk av dem. Illus­trasjons­bildene er fra pas­si­ion­for­fash­ion og er ikke fra infor­mantenes bruk­erkon­to­er. Tilla­telse til å bruke bildene er innhentet.

Bildene som skulle pub­lis­eres på den lukkede kon­toen ble ikke utsatt for samme utvel­gelseskri­terier. På denne kon­toen var infor­man­tene mest opp­tatt av at bildene skulle være mor­somme, hverdagslige og få ven­ner til å le. Som én av infor­man­tene sa om hvilke bilder hun pub­lis­erte på pri­vat konto:

“[…] Hvis eg for eksem­pel […] går ute og det er glatt og eg ser en ven­ninne som sklei, så kan det vær at eg tar bilde av hun og leg­ger det ut på pri­vat­bruk­eren lik­som. Det er litt mer sånn […] mor­somme ting og mer […] hverdagslige ting… det eg gjør om dagen […]”.

Bilder på pri­vat kon­to viste alt­så det hverdagslige og det som infor­man­tene syntes var mor­somt. På denne kon­toen bruk­te infor­man­tene, i mot­set­ning til offentlig kon­to, ikke lang tid på verken å fotografere eller pub­lis­ere et bilde. Her ble bildene pub­lis­ert med en gang etter at de ble tatt og uten å bli redi­gert. Infor­man­tene omtalte bildene på sin pri­vate kon­to som “tullebilder” og “stygge bilder”. De mente også at bildene på denne kon­toen var mer “per­son­lige”, “pri­vate” og “ekte” enn bildene på deres offentlige kon­to. En av infor­man­tene sa at hun syntes den pri­vate kon­toen viste bedre hvem hun var som per­son enn den offentlige kon­toen på Instagram.

I det siste har det blitt pop­ulært at pro­fil­erte per­son­er vis­er en mer pri­vat og ure­di­gert side av seg selv i sosiale medi­er. Malin Nesvoll Vangsnes, kjent som Make­up­ma­lin, og Ulrikke Falch, kjent som Vilde fra Skam, er gode eksem­pler på dette. Bildene er hen­tet fra deres kon­to­er på Insta­gram. Tilla­telse til å bruke bildene er innhen­tet fra begge.

Inntrykksstyring på Instagram: ‘Likes’ viktig for populariteten

På begge bruk­erkon­toene på Insta­gram var infor­man­tene opp­tatt av hvilket inntrykk pub­likum fikk av dem. Det å prøve å kon­trollere hvilket inntrykk andre får av deg som per­son, beskrives av sosi­olo­gen Erv­ing Goff­man som impres­sion man­age­ment. På pri­vat kon­to øns­ket de fleste infor­man­tene som nevnt å bli opp­fat­tet som mor­somme. Ved å dele “tullebilder” på sin pri­vate kon­to viste infor­man­tene til sine nære ven­ner at de hadde selvi­roni og mye humor.

På offentlig kon­to var de fleste infor­man­tene opp­tatt av å frem­stå som ordentlige og pene. Enkelte var spe­sielt opp­tatt av at gut­ter skulle like bildene deres. Det var for eksem­pel en infor­mant som sa at “bildene går jo ofte til gut­tene” og viste til bildene på hennes offentlige kon­to. Infor­man­tene var også opp­tatt av å frem­stå som pop­ulære på sin offentlige kon­to. Måten de viste at de var pop­ulære på var gjen­nom likes. For enkelte av infor­man­tene ble pres­set om å få likes for stort og førte til at de sjelden pub­lis­erte bilder på sin offentlige kon­to. De sa de var red­de for at andre skulle tenke de var upop­ulære og “ven­neløse” om de ikke fikk nok likes på bildene sine på offentlig kon­to. På pri­vatkon­toen var likes der­i­mot ikke viktig.

Et spørsmål man kan stille er hvor­for infor­man­tene var så opp­tatt av å frem­stå som per­fek­te og pop­ulære på sin offentlige kon­to og så lite opp­tatt av det på sin pri­vate kon­to. Det er to ele­menter som er særlig vik­tig her: pub­likum og hvorvidt kon­toene til infor­man­tene var åpne eller lukkede. Pub­likum på pri­vat kon­to var som sagt nære ven­ner, og det bety­dde for infor­man­tene at de kunne slappe mer av og ikke trengte å være like selek­tive i hvilke bilder de pub­lis­erte. Det var for eksem­pel enkelte som sa at de plei­de å pub­lis­ere bilder av seg selv uten sminke på denne kon­toen, noe de aldri gjorde på sin offentlige kon­to. Det at kon­toen var pri­vat og kun for nære ven­ner, bidro alt­så til å skape en trygg atmos­fære for informantene.

På offentlig kon­to var pub­likum som kjent større, mer sam­men­satt og mer ukjent. Pub­likum var ukjent siden infor­man­tene hadde offentlig kon­to og da ikke kunne vite hvem som fak­tisk besøk­te kon­toene deres. På denne kon­toen kunne også forel­dre og andre ans­varlige vok­sne se hvilke bilder de pub­lis­erte. Årsak­en til at infor­man­tene pub­lis­erte fine og ordentlige bilder på sin offentlige kon­to, var alt­så det store pub­likumet og at de øns­ket at de som så bildene deres skulle få et best mulig inntrykk av dem. Det er ikke sikkert at alle humor­bildene som infor­man­tene delte på sine pri­vate kon­to­er hadde falt i smak hos pub­likum på deres offentlige konto.

Privat konto gir rom for eksperimentering

Infor­mantenes selvp­re­sen­tasjon på offentlig kon­to er imi­dler­tid ikke uvan­lig. Forskn­ing vis­er at det er det pos­i­tive som dominer­er i sosiale medi­er og at de fleste del­er bilder som vis­er dem fra sin beste side. På den måten kan man si at infor­mantenes selvp­re­sen­tasjon på offentlig kon­to er i tråd med sam­fun­nets for­vent­ninger og normene som finnes i dag i sosiale medier.

Det finnes også noen likheter mel­lom måten infor­man­tene frem­stilte seg selv på offentlig kon­to og det tradis­jonelle skjønnhet­side­alet for kvin­ner. Skjønnhet og fem­i­ninitet har ifølge David Gauntlett his­torisk vært for­bun­det med kvin­nelige inter­ess­er og er fremde­les sen­trale temaer innen kvin­nema­gasin­er. Det at infor­man­tene var opp­tatt av å pub­lis­ere pene bilder av seg selv på offentlig kon­to, vis­er at skjønnhet var noe som opp­tok dem. Det var også tydelig i hvem infor­man­tene ful­gte på offentlig kon­to, da mange ful­gte bruk­erkon­to­er innen mote og sminke.

Slik var det der­i­mot ikke på infor­mantenes pri­vate kon­to­er. Her pub­lis­erte infor­man­tene som kjent mor­somme og såkalte “stygge” bilder og bry­dde seg lite om sminke og skjønnhet. På grunnlag av dette kan man si at infor­man­tene på sin pri­vate kon­to i større grad lek­te med det tradis­jonelle kvin­nebildet. Denne eksper­i­menterin­gen kan bli sett i forhold til Antho­ny Gid­dens’ teori om iden­titet som et reflek­sivt pros­jekt. Med dette men­er han at iden­titet ikke lenger er noe gitt, men noe vi selv er med på å skape og utvikle. Det kan virke som at infor­mantenes pri­vate kon­to, i mye større grad enn deres offentlige kon­to, ga dem rom for eksper­i­menter­ing og iden­titet­sut­fold­else. På offentlig kon­to var infor­mantenes iden­titet som vist i større grad gitt, for­di de frem­stilte seg selv på en mer tradis­jonell fem­i­nin måte. Når det er sagt kan man også argu­mentere for at infor­man­tene utførte iden­titet­sut­fold­else på begge bruk­erkon­toene sine, bare at den ene kon­toen ga infor­man­tene mer fri­het enn den andre.

Enkelte bryter med sosiale normer

Selv om de fleste infor­man­tene stort sett ful­gte de samme sosiale normene på Insta­gram, var det også enkelte av infor­man­tene som gikk mot strøm­men. Det var for eksem­pel én infor­mant som gjorde det mot­sat­te av de andre ved at hun pub­lis­erte “tullebilder” på sin offentlige kon­to. Med dette mente hun bilder som ikke var redi­gerte og som viste “tull og tøys”. Med andre ord hadde hennes offentlige kon­to mange likheter med de andre infor­mantenes pri­vate kon­to­er. Dette vis­er at ikke alle infor­man­tene var like opp­tatt av å frem­stå som “pene og pop­ulære” på offentlig kon­to og at det var enkelte infor­man­ter som gjorde det mot­sat­te av de andre.

Den siste tiden har det også blitt mer søkelys i medi­ene på å vise det ekte og ure­di­gerte, særlig blant offentlige per­son­er. Malin Nesvoll Vangsnes, kjent som Make­up­ma­lin, er et godt eksem­pel på dette. Vangsnes blir i en artikkel fra NRK omtalt som “ang­stens ansikt” og har fått skryt for sin åpen­het om psykiske lidelser. Hun er aktiv innen de fleste sosiale medi­er og kjen­neteg­nes av en ærlig og per­son­lig stil. Andre eksem­pler på kvin­ner som vis­er en mer ure­di­gert side av seg selv i sosiale medi­er, er Ulrikke Falch, kjent som Vilde i Skam, og Ida Fladen, kjent fra TV-pro­grammene Hap­py Go Lucky og Sykt perfekt.

Med tiden vil kan­skje enda flere unge jen­ter kaste seg på denne bøl­gen og ikke lenger være like opp­tatt av å vise det per­fek­te og pol­erte. Det at infor­man­tene hadde en pri­vat kon­to hvor de viste en mer pri­vat og per­son­lig side av seg selv, kan i så måte være et steg i den retning.