«Fake news» — hva er problemet?

Veles i Make­do­nia, sist høst: Ung­dom­mer, kan­skje hun­drevis av dem, sit­ter foran pc-en og dik­ter opp sen­sasjon­spregede nyheter som er pos­i­tive til Don­ald Trump. De betaler Face­book for å dele artik­lene, og ser at slike sak­er blir likt og deles videre av et amerikan­sk pub­likum i val­gmodus. Sam­tidig som amerikan­erne påvirkes, ren­ner pen­gene fra annons­esal­get inn til de make­donske ung­dommene. Slik blir «fake news»-industrien under den amerikanske val­gkam­p­en fork­lart, blant annet av BBC.

Begrepet ble et av fjorårets mest omtalte, men er ikke nytt. Det har i seg noe vi alltid har sett: Ryk­ter, kon­spir­asjon, løgn og bevisst bedrag, sier førstea­manu­en­sis Bente Kalsnes ved Insti­tutt for jour­nal­is­tikk og mediefag, Høgskolen i Oslo og Akershus. 

«You are fake news», sa Don­ald Trump til en CNN-jour­nal­ist på sin første pressekon­fer­anse etter val­get, og nek­tet å høre på spørsmålet jour­nal­is­ten var i ferd med å stille. Raskt ble «fake news» et av Trumps yndling­sut­sagn, gjerne skrevet med CAPS LOCK på Twit­ter. Nå er «fake news» på reko­rdtid blitt et mote­ord og et skjell­sord for ytringer i media som en misliker.

Falske nyheter: En definisjon

Men hva er falske nyheter? Og hva er det ikke? 

- «Fake news» eller falske nyheter er en frem­still­ing av en nyhet­shen­delse som ikke har skjedd. Falske nyheter opp­tr­er oftere i net­tfor­mat enn i print, tv og radio. Inten­sjo­nen med falske nyheter er å forlede eller lure mot­tak­eren, sier forsker Helle Sjø­vaag ved Insti­tutt for infor­masjons- og medieviten­skap ved Uni­ver­sitetet i Bergen (UiB).

Falske nyheter er alt­så ikke fak­tafeil eller slurv fra jour­nal­is­tens side, eller meninger fra en mot­stander som en ikke lik­er. Falske nyheter er bevisst løgn, gjerne i form av nyhet­sar­tik­ler, der målet er å villede publikum.

De falske nyhetene er enten økonomisk eller ide­ol­o­gisk motivert, sier Sjøvaag. 

- De lages for å generere klikk som kan omsettes til reklamein­ntek­ter eller for å påvirke opinionen. 

Falske nyheter kan være full­s­tendig opp­spinn eller løgn pakket inn i virke­lige hen­delser. Det siste er mye vanske­ligere å oppdage. Falske nyheter stjel­er jour­nal­is­tikkens virkemi­dler, gjerne i form av «click­bait» (Språkrådets forslag til norsk ord for “click­bait” er «klikk­agn», eller tekst og bilder som skal tiltrekke seg opp­merk­somhet og få leseren til å klikke seg videre). 

- De forsøk­er å låne tro­verdighet fra jour­nal­is­tikken og antar en jour­nal­is­tisk form og et jour­nal­is­tisk språk. Slik dri­ver de par­a­sittvirk­somhet på et fenomen som folk ser på som sant, som de stol­er på, sier Helle Sjøvaag.

Begrepet «alter­na­tive fak­ta» har også opphav i Trump-leiren. Pres­se­tals­mann Sean Spicer gav feilak­tige opplysninger om hvor mange som hadde vært til stede da Don­ald Trump ble tatt i ed som pres­i­dent i jan­u­ar. Kon­fron­tert med dette av en NBC-jour­nal­ist, ba Trumps råd­giv­er Kellyanne Con­way ham ikke å være så drama­tisk: Spicer hadde kom­met med alter­na­tive fak­ta.

- Lettere å avdekke i Norge

En mye omtalt fal­sk nyhet kom­mer fra høyrevrid­de Bre­it­bart News, som i nyt­tår­shel­gen skrev en sak om at 1000 mus­limske menn hadde angrepet poli­ti­et og tent på en kirke i Dort­mund i Tysk­land. Senere viste det seg at artikke­len var en bland­ing av over­driv­elser og fak­tafeil, og for­bund­skansler Angela Merkel gikk ut og advarte mot «fake news». I Bre­it­barts ver­sjon gikk en gjeng på 1000 menn til angrep på poli­ti­et og sat­te fyr på Tysk­lands eld­ste kirke, mens de sang Allahu Akbar. Ifølge The Guardian og andre medi­er, som blant annet vis­er til tysk poli­ti, startet fyrverk­eri en liten brann som ble slokket på 12 min­ut­ter. Ifølge poli­ti­et var det rel­a­tivt rolig stemn­ing på feirin­gen, trolig for­di det var mye poli­ti til stede.

- Vi har ikke så mange eksem­pler på falske nyheter i Norge. Vi har en litt annen type offent­lighet som er min­dre polaris­ert enn i USA, jeg tror det er let­tere å avdekke falske nyheter her, sier Bente Kalsnes ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Et norsk eksem­pel på spred­ning av en fal­sk nyhet er råd­giv­er Morten Skauge i Høyres stort­ings­gruppe som delte en sak om Jens Stoltenberg og dieselavgiften på Twit­ter. Bildet i artikke­len var av Stoltenberg på skolebesøk i forbindelse med en anti-mobbekam­pan­je. I tek­sten på bildet opp­for­dr­er Stoltenberg folk til å velge diesel­bil frem­for bensin­bil for­di diesel er mer miljøvennlig. – Jeg skjøn­ner nå at han antageligvis ikke har sagt det, og siden det ikke er et rik­tig sitat har jeg nå slet­tet tweet­en, sa Skauge til ABC Nyheter etterpå.

Anklager om falske nyheter er det flere av. En slik kom fra statssekretær Tom Cato Karlsen (Frp) i Sam­ferd­sels­de­parte­mentet. Han ble inter­vjuet av avisen Nordlys om Nasjon­al trans­port­plan og mente at tit­te­len på artikke­len ble feil. Karlsen klaget og redak­sjo­nen endret tit­te­len, men på sin egen Face­book-side blåste Karlsen ut og mente at artikke­len var «fake news». På Face­book fikk han støtte av blant andre Justis- og bered­skapsmin­is­ter Per-Willy Amund­sen (Frp) som sa til NRK at «fake news» var en ypperlig beskriv­else av Nordlys-saken.

- Den typen tak­tikk med å påstå at media kom­mer med falske nyheter pass­er med den tankegan­gen og kom­mu­nikasjon­sstrate­gien Frp tradis­jonelt har hatt, med å inn­ta offer­rollen, men­er Sjøvaag. 

- Jeg hadde trodd at terske­len var høyere for å kalle noe falske nyheter, og at tilliten var høyere mel­lom medi­ene og folket. Dette utsag­net fall­er på sin egen urime­lighet og er en svært risik­a­bel strate­gi av Frp. Par­ti­et risik­er­er å støte folk fra seg, men­er UiB-forsker Sjøvaag. 

- Skaper muligheter for journalistikken

- Falske nyheter er utfor­drende for jour­nal­is­tikken for­di vi lever i en tid med hard mediekri­tikk og medieskep­sis. I debat­ten rundt Storbri­tan­nia ut av EU (Brex­it) og val­get i USA ser vi at tilliten til eliten er lav. Og medi­ene blir opp­fat­tet som en del av eliten, sier Bente Kalsnes. 

- Én fare er at folk blir feil­in­formert, det er vanske­ligere å skille mel­lom ser­iøs jour­nal­is­tikk og løgn­er. Folk som befinner seg innen­for en bestemt poli­tisk sfære blir sjelden utsatt for mot­stem­mer. En annen fare er at det kan skapes en mer polaris­ert debatt, sier Helle Sjøvaag. 

Face­book er blitt beskyldt for å være en vik­tig kanal for falske nyheter. Som svar på kri­tikken har Face­book varslet flere grep for å hin­dre spred­ning, blant annet å samar­bei­de med eksterne fak­tas­jekkere som går gjen­nom sak­er brukere har varslet om at kan være falske nyheter.

- En annen måte er å stoppe pengestrøm­men som føl­ger de falske nyhetene. I etterkant av pres­i­dent­val­gkam­p­en i USA ble Sleep­ing Giants-kam­pan­jen startet. Målet var å få store annon­sør­er til å bli bevisst på hvem de finan­sier­er med sine annon­sekjøp, sier Kalsnes. 

Jysk, Telenor og Store­brand er ifølge Dagens Næringsliv noen norske annon­sør­er som havnet på den høyrevrid­de nettsi­den Bre­it­bart uten å vite det.

Sam­tidig som falske nyheter gjør det vanske­lig for etablerte, ser­iøse medi­er, er dette tider med store muligheter for jour­nal­is­tikken, men­er Bente Kalsnes.

- Ved å syn­lig­gjøre den jobben jour­nal­is­ter gjør med kildekri­tikk – å vur­dere tro­verdighet til kilder, bekrefte og avkrefte og være fak­tabasert, kan jour­nal­is­tikken være et bolverk mot løgn­er og falske nyheter. Der­for er det så vik­tig at medi­ene job­ber med å utvikle og øke tilliten til jour­nal­is­tikken. Vi ser at medi­er spe­sielt i USA bruk­er «fake news»-debatten til å reklamere for sine pro­duk­ter og argu­menter­er for at fak­tas­jekket, grundig og god jour­nal­is­tikk koster. 

New York Times, en av Don­ald Trumps faste hakkekyllinger, sier de fikk 300.000 nye betal­ende dig­i­tale abon­nen­ter i fjerde kvar­tal i fjor.

Media bør bli mer åpne om meto­dene sine, legge frem research og annet grunnlags­ma­te­ri­ale, sier Sjøvaag:

- Medieledere må kjenne sin besøkelses­tid og vise leserne hva god jour­nal­is­tikk er, og hvor vik­tig den er. De har gjort det vanske­lig for seg ved å selv utvanne jour­nal­is­tikken med «click­baits» og innholds­markeds­føring. Å investere i skikke­lig jour­nal­is­tikk er å investere i leserne. 

Seks eksempler på fake news

Eksem­pler på falske nyheter plukket ut av medieforsker Helle Sjøvaag.

• “Trump Offer­ing Free One-Way Tick­ets to Africa & Mex­i­co for Those Who Wan­na Leave Amer­i­ca” (tmzhiphop.com. Siden er ikke lenger tilgjengelig).
• “Pres­i­dent Oba­ma Con­firms He Will Refuse To Leave Office If Trump Is Elected”
  (Bur­rard Street Jour­nal).
• “Trump Claims Amer­i­ca Should Nev­er Have Giv­en Cana­da Its Inde­pen­dence” (Bur­rard Street Jour­nal).
• “Oba­ma Signs Exec­u­tive Order Ban­ning The Pledge Of Alle­giance In Schools Nation­wide” (abcnews.com.co. Dette er for øvrig en side som prøver å lure pub­likum ved å opp­tre med samme navn, adresse og design som nyhetsme­di­et ABC News (red.anm)).
• “Don­ald Trump Pro­test­er Speaks Out: “I Was Paid $3,500 To Protest Trump’s Ral­ly”” (abcnews.com.co).
• “WHOA! Hillary Caught On Hot Mic Trash­ing Bey­once’ With RACIAL SLURS!” (The Resis­tance: The last line of defense).