På oppdrag fra Kulturdepartementet har Medietilsynet gjennomgått NRKs tjenester på nye medieplattformer, det vil si internett, mobile enheter, digitalradio og digital-tv (last ned rapport i pdf-format). Formålet er å vurdere om det NRK tilbyr dekkes av institusjonens samfunnsoppdrag, og dermed kan finansieres med lisensmidler. Rapporten fra oppdraget, som ble offentliggjort sist uke, er interessant på flere måter.
Vurderingen er en direkte konsekvens av EUs mediepolitikk. Bakgrunnen er nemlig en sak om NRKs overholdelse av EØS-avtalens statsstøtteregler, og tilsynet viser både til forutsetninger, anmodninger, pålegg fra EFTAs overvåkingsorgan. Klar tale, altså: Politiske føringer fra Brussel endrer norsk medieregulering.
Nesten alt er allmennkringkasting, mener tilsynet
Rapporten er også interessant fordi den inneholder så lite kritikk. Her diskuteres et vell av ulike tjenester, fra nett-tv og ‑radio, via blogger, spill og databasetjenester, til mobiltjenester, digitalradiokanaler og stofflevering til eksterne aktører som Flytoget.
Nesten alt er allmennkringkasting, mener tilsynet
. Konkurrenter som Nettavisen (Dagens Næringsliv 1. juli) har grunn til å være overrasket, for tilsvarende gjennomganger i andre europeiske land har endt med mer drastiske krav om kutt i allmennkringkasternes porteføljer.
UT.no — NRK på tur litt for langt fra allmennkringkasteroppdraget?
Noe av forklaringen er nok at rapporten bygger på NRKs egen oversikt over tilbudet — en oversikt selskapet selv kaller ”forenklet”. Mange av de innmeldte tjenestene vurderer så tilsynet på et overordnet nivå. NRKs omfattende samling debattfora omtales og godkjennes for eksempel som én enhet med henvisning til at flere av debattene der har sitt utspring i NRKs program. I samme slengen velsignes også tjenester som søsterselskap i andre land har fått pepper for, slik som NRKs lille sjakkforum og det åpne forumet, der selskapet inviterer brukerne til å ”delta i debatter uavhengig av programmer, kanaler og de andre kategoriene”.
Hvorfor skal innovasjon på web begrenses av det som passer i kringkasting?
Nettopp tilknytningen til NRKs tradisjonelle virksomhet på kringkastet radio og tv er ellers et viktig punkt i rapporten. En tjeneste er problematisk dersom den framstår som løsrevet fra redaksjonell virksomhet i radio eller tv og/eller dekker et temaområde utenfor den tradisjonelle allmennkringkastervirksomheten. Dette er — sammen med frykten for avhengighetsskapende samarbeidsforhold — et hovedpoeng når tilsynet argumenterer for at nettstedet UT.no, som NRK driver med Den Norske Turistforening, ikke bør finansieres med lisens. Selv om NRKs radio- og tv-kanaler har hatt nok av natur og friluftsliv opp gjennom årene, har UT.no et annet preg, heter det: Det er en ”planleggingstjeneste” med ”turmuligheter og –tilbud”, og skiller seg derfor fra NRKs kringkastingstilbud.
Hvis bare noen på Marienlyst hadde tenkt på å lage et tv-program med tips om turer i norsk natur, og kalt programmet, tja, hva med UT? Da hadde hele argumentet falt bort.
Tilsynet bruker også tilknytning til kringkasting som argument for å godkjenne andre, kontroversielle nettjenester: Resultatservice på web’en for det statlige aksjeselskapet Norsk Tippings pengespill under tittelen ”Lykkespill” er uproblematisk, siden NRK jo har drevet med sånt på radio og tv.
Frigjør lisens-institusjonens oppdrag fra spesifikke medieteknologiske definisjoner
Slik manøvrerer tilsynet fra den ene tjenesten til den andre. Ideer fra radio og tv legger føringer for nettsatsingen, uavhengig av om det er snakk om gode ideer. Resultatet blir ikke bare et strengere regime på nett enn på radio og tv, men også en bakstreversk holdning til potensialet nye medieplattformer har i oppfyllelsen av NRKs samfunnsoppdrag. Hvorfor skal innovasjon på web’en begrenses av det som passer i kringkastingsmediene? Hvordan hadde norsk tv sett ut hvis alt NRK kunne vise der først måtte forankres i et radioprogram? Annerledes, i hvert fall, og nok også mindre spennende og interessant.
Til slutt i rapporten kommer tilsynet med et lite hjertesukk. Det er ikke lett å tilpasse styringsverktøy ment for kringkasting — med nøkkelord som ”program” og ”sendinger” — til nye medieplattformer. Men løsningen er ikke som tilsynet foreslår å jevnlig justere NRKs regelverk. Svaret er heller en grunnleggende omformulering som virkelig frigjør lisensinstitusjonens oppdrag fra spesifikke medieteknologiske definisjoner og kommunikasjonsformer. Da kan det NRK faktisk tilbyr, også på nye medieplattformer, vurderes på selvstendig grunnlag. Det vil være bedre både for tilsynet, NRK, konkurrentene og brukerne.
Forfatteren bidro tidligere i vår til en studie av NRKs nyhetstilbud på nett på oppdrag fra Medietilsynet. Denne artikkelen ble først publisert i Dagens Næringsliv 5. juli 2010.