Norske papiraviser har aldri betalt moms, og de har forsvart dette privilegiet med nebb og klør. Nå kan nullmomsen stå for fall. Gjennom sitt forslag til omlegging av den direkte pressestøtten, har kulturminister Anniken Huitfeldt gjort det klart at departementet ønsker å behandle papirbaserte og digitale medier likt. Dermed virker det sannsynlig at alle medier i fremtiden vil møte felles momsregler. Dette signalet, kombinert med raskt fallende papiropplag, har fått de store avishusene til å snu om på tankene sine.
Det er VG og Mediebedriftenes landsforening (MBL) som fronter snuoperasjonen i momsspørsmålet. Selv ikke de største subsidieoptimistene synes nå å tro at det er mulig å oppnå nullmoms på digitale medier. Det mest realistiske scenariet er en «kulturmoms» på 8 prosent. VG og MBL går inn for at denne momssatsen skal gjelde både papirbaserte og digitale medier — i hvert fall tilsynelatende. Det er smart, ikke minst siden det raskt kan bli mer verdifullt å få 17 prosentpoeng momsreduksjon på en stigende inntektsstrøm fra digitale utgaver enn å få beholde fullt momsfritak på en stadig fallende inntektsstrøm fra papirutgaver.
Høy digital moms hemmer avisenes satsing
Snuoperasjonen kommer sent, men godt. I fjor argumenterte bransjen for sine gunstige momsregler med utgangspunkt i fallende opplag og dårlig økonomi. Det holder ikke. Staten kan ikke gi alle bransjer som sliter med lønnsomheten lav moms. Nå legger MBL større vekt på at nettmomsen hemmer avisenes satsing på digital formidling. Denne analysen er riktig. Man må huske på at de store avishusene konkurrerer med sine egne papirprodukter når de selger digitale løsninger.
La oss ta et eksempel. Aftenpostens eavis er et utmerket alternativ til papirutgaven for morgenfriske professorer i Bergen. De to utgavene er identiske i innhold, men eavisen kan leses før postbudet kommer, og man slipper å gå ut i bergensværet for å hente den i postkassen.
Aftenpostens problem er at 20 prosent av det bergensere og andre betaler for digitale abonnementer, beslaglegges av staten i form av moms. Dersom kundene velger å fortsette med sine papirabonnementer, får imidlertid Aftenposten beholde hele betalingen uavkortet.
En slik forskjellsbehandling er meningsløs, og gjør det lite lønnsomt for Aftenposten å legge til rette for at leserne skal gå over til digitale utgaver. Det er nok noe av forklaringen på at avisens viktigste digitalversjon ikke er noe annet enn en pdf av papiravisen. Ingen utskriftsmuligheter, ingen søkemuligheter, ingen muligheter for bokmerker. For ikke å snakke om lyd eller levende bilder.
En avgiftspolitikk som hindrer omstilling og effektiv ressursbruk, er ikke ønskelig hverken fra avisenes, lesernes eller samfunnets side.
Vil ha både i pose og sekk
MBLs argumentasjon er likevel problematisk. I Aftenposten 29.5.2012 kommer det frem at MBL egentlig tenker seg momsen på papiraviser som en juridisk teknikalitet. De foreslår at momsen skal betales inn og deretter refunderes krone for krone. Reelt sett har altså ikke MBL skiftet standpunkt. Som profesjonelle lobbyister for de store papiravisene ber MBL om å få både i pose og sekk. Lavere moms på digitale utgaver og fortsatt favorisering av de lønnsomme papirutgavene.
I tillegg påstår MBL at staten vil tjene på å innføre lavmoms for digitale utgaver. Sammenligner man statens momsinntekter i dag, 25 prosent av en svært liten digital omsetning — med statens momsinntekter i framtiden, 8 prosent av en antatt høy digital omsetning — vil inntektene øke. Men om man forventer at de digitale utgavene vinner frem uansett, vil den omleggingen som MBL foreslår føre til et betydelig inntektstap for staten sammenlignet med en videreføring av dagens regler.
Det kan selvfølgelig konstrueres eksempler hvor en lavere momssats på digitale utgaver fører til en så rask og kraftig omsetningsvekst at statens momsinntekter reelt sett øker som følge av omleggingen. Men heller enn å få Finansdepartementet til å tro på julenissen, bør MBL vektlegge samfunnsøkonomiske argumenter.
Støtt journalistikk med moms-pengene
Når vi gjennom ulike utspill har anbefalt lavmoms på digitale utgaver, er det fordi det vil ha gunstige mediepolitiske virkninger. Full moms på digitale utgaver vil på sikt redusere mediemangfoldet og mediekvaliteten. Vi er forundret over at MBL ikke fokuserer mer på dette.
Kulturministeren har praktisk talt lovet at nivået på pressestøtten skal opprettholdes. Det er dette MBL bruker til å begrunne sitt krav om midlertidig eller permanent momsrefusjon for papiravisene. Vi støtter MBLs oppfatning om at den netto inntektsøkningen som papirmoms gir staten, bør deles ut igjen til bransjen. MBLs forslag er imidlertid både kortsiktig og diskriminerende overfor nettavisene.
Fremfor å kreve momsen refundert krone for krone, bør MBL gi sin tilslutning til mediestøtteutvalgets omfordelingsalternativ i NOU 2010:14. Noe forenklet innebærer omfordelingsalternativet at staten dekker 20 prosent av avisenes redaksjonelle kostnader hvis papirmomsen økes til 8 prosent. En slik ordning vil støtte journalistikk uavhengig av publiseringsplattform og øke den redaksjonelle kvaliteten både i papiraviser og nettaviser.
Nivået på den permanente støtteordning som omfordelingsalternativet foreslo, er beregnet i en situasjon der verdien av momsfritaket er historisk høyt. Nå kan bransjen være i ferd med å forspille denne enestående muligheten – til skade for kvaliteten på fremtidens journalistiske produkter.
Artikkelen ble først publisert i Aftenposten 31. mai 2012.
Her er MBLs svar til Møen og Kind. Det ble publisert i Aftenposten 1. juni 2012.
Et flermedialt momsregime
Are Stokstad, styreleder i Mediebedriftenes Landsforening
Professorene Hans Jarle Kind og Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole argumenterer i Aftenposten 31. mai godt for hvorfor det er riktig å innføre lik momssats på åtte prosent for digitale og papirbaserte aviser. Ulike momssatser hindrer omstilling og effektiv ressursbruk, og er ikke ønskelig verken fra avisenes, lesernes eller samfunnets side. Momsfritaket for avisene er ikke begrunnet ut fra distribusjonsmåte. Det er samfunnets bidrag til pressens samfunnsoppdrag: Et mangfold av selvstendige medier som med kvalitet og integritet bidrar til en engasjert og opplyst offentlighet.
For at pressen også fremover skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag er det en forutsetning at man lykkes med den digitale overgangen. Derfor støtter MBL kulturminister Huitfeldts forslag om å gjøre den direkte pressestøtten distribusjonsnøytral. Derfor ønsker vi også et distribusjonsnøytralt momsregime.
Så langt er professorene og MBL enige. Vi er også enige om at verdien av den indirekte pressestøtten, momsfritaket, skal videreføres. Kulturministeren har sagt det samme. Bransjen, Kind og Møen skiller lag når vi kommer til hvordan dette bør skje.
I Norge har vi et mangfold av selvstendige redaksjoner som konkurrerer om å levere innhold til leserne. Den direkte pressestøtten er et godt virkemiddel for å sikre mangfold der markedet kommer til kort. Avisene er både annonse- og leserfinansiert. Annonseinntektene står ikke alltid i forhold til antall lesere, og pressestøtten sikrer reelt meningsmangfold og et vell av små lokalaviser landet rundt. Aviser som Klassekampen, Finnmarksposten eller Rogalands Avis ville ikke klart seg uten pressestøtten.
Nullmoms er et generelt virkemiddel. Vi er opptatt av at kompensasjonen også Kind og Møen mener avisene bør få ved en moms på åtte prosent, skal gå tilbake til den enkelte avis og ikke omfordeles etter andre kriterier. Vi mener det er mulig å få til en enkel refusjonsordning.
Det er flere grunner til at vi ikke ønsker at staten skal dekke 20 prosent av redaksjonelle kostnader. Det er krevende å sette en nøyaktig strek for hvor redaksjonelle kostnader begynner og slutter. Vi ønsker ikke en ordning som bidrar til aktivitet for revisorer. Dernest mener vi at økte kostnader ikke bør være et argument for økt statlig støtte. Skal avisene klare seg framover, må de øke omstillingsevnen og innovasjonskraften. Forslaget vil også få dramatiske konsekvenser for enkeltaviser, på tvers av målsetninger om mangfold.
MBL ønsker et modernisert momsregime som understøtter at det lønner seg å ha mange lesere og abonnenter. Betalingsvilje er i seg selv viktig for redaksjonell kvalitet og relevans. Det haster å få modernisert dagens momsregime. Her er MBL helt enig med Kind og Møen.