Skattefunn for journalister?

Momsfritaket for aviser favoriserer de store avisene. En ordning med skattefradrag for redaksjonelle stillinger vil være et mer fleksibelt verktøy i mediepolitikken.

Moms­fri­ta­ket for papir­avi­ser står tro­lig for fall i sin nåvæ­ren­de form. Hvor­dan den fram­ti­di­ge støt­ten skal utfor­mes må medie­støtte­ut­val­get ta stil­ling til i løpet av høs­ten. Moms­fri­ta­ket utgjør 1,5 mil­li­ar­der kro­ner av en sam­let presse­støt­te på 1,8 mil­li­ar­der (se over­sikt over all medie­støt­te). I dag er moms­fri­ta­ket for­be­holdt papir­avi­ser, og de kjem­per despe­rat for å behol­de sitt pri­vi­le­gi­um. Sam­ti­dig vil de gjer­ne ta den­ne øko­no­mis­ke for­de­len med seg over i elekt­ro­nis­ke satsinger. 

I en tid hvor digi­tal for­mid­ling blir sta­dig vik­ti­ge­re, vil det være vans­ke­lig for medie­støtte­ut­val­get å argu­men­te­re for at den størs­te støtte­kom­po­nen­ten skal være for­be­holdt papir­avi­ser. Det vil være som å gi støt­te til kom­po­nis­ter under for­ut­set­ning av at de utgir musik­ken sin på vinylplater. 

En mulig løs­ning kan være en platt­form­nøy­tral lav­moms. Medie­be­drif­te­nes Lands­for­ening sam­let seg nylig om et kom­pro­miss­for­slag der en lav ”kul­tur­moms” vil være en vik­tig del av fram­ti­dens medie­støt­te. Det­te kom­pro­mis­set er dyrt. Papir­avi­se­ne skal få null­moms som i dag, mens nett­avi­ser, uke­pres­se og fag­pres­se skal få ned­satt moms. 

Eks­trem skjev-for­de­ling i ret­ning de størs­te avisene

Kul­tur­moms for pres­sen vil også ska­pe avgren­sings­pro­ble­mer. Hvem som skal kva­li­fi­se­re for moms­fri­tak kan være vans­ke­lig nok å bestem­me under dagens regi­me, men det kan bli et langt mer påtren­gen­de pro­blem i en digi­tal ver­den hvor for­mid­ling av jour­na­lis­tikk, musikk, tele­fo­ni og ren under­hold­ning glir over i hver­and­re. Det er der­for vik­tig å hol­de fast ved at mer­verdi­av­gif­ten har som for­mål å skaf­fe pen­ger i stats­kas­sen. Sub­si­di­er bør gis gjen­nom and­re og mer mål­ret­te­de ordninger. 

Iføl­ge medie­støtte­ut­val­gets man­dat er hoved­må­let med medie­støt­ten å opp­rett­hol­de et medie- og kul­tur­mang­fold som sik­rer befolk­nin­gen bred til­gang til nyhe­ter og sam­funns­de­batt av høy kva­li­tet. Eksis­te­ren­de støtte­ord­nin­ger er i stor grad et pro­dukt av poli­tis­ke heste­hand­ler og his­to­ris­ke til­fel­dig­he­ter. Betyd­nin­gen av moms­fri­ta­ket har vokst over tid og med­fø­rer en eks­trem skjev­for­de­ling i ret­ning de størs­te avi­se­ne. Det­te har nep­pe vært til­sik­tet. Der­som hele presse­støt­ten ble gitt i form av stil­lin­ger, vil­le medie­støtte­ut­val­get hatt omkring 2000 jour­na­lis­ter å for­de­le til lan­dets redak­sjo­ner. Den nåvæ­ren­de for­de­lings­nøk­ke­len sva­rer til at 540 av dem plas­se­res hos VG og Aften­pos­ten. Ut fra et kva­li­tets­per­spek­tiv kan det være vik­tig å støt­te opp under sto­re redak­sjons­mil­jø­er, men en slik eks­trem hånds­rek­ning til lan­dets størs­te medie­hus er nep­pe en kost­nads­ef­fek­tiv måte å ska­pe medie­mang­fold på.

Indi­rek­te støtte­ord­nin­ger gir stør­re forutsigbarhet

Sven Egil Omdal i Stav­an­ger Aften­blad har gjort seg til tals­mann for at presse­støt­ten ret­tes direk­te mot det jour­na­lis­tis­ke arbei­det, for eksem­pel ved at støt­ten kana­li­se­res til dyk­ti­ge enkelt­per­soner gjen­nom geo­gra­fisk spred­de arbeids­sti­pend. Det­te er et inter­es­sant for­slag. Kva­li­tets­jour­na­lis­ter er vik­ti­ge kunn­skaps­pro­du­sen­ter, og sam­funns­øko­no­mis­ke ana­ly­ser gir godt grunn­lag for å hev­de at et fritt mar­ked under­pro­du­se­rer kunnskap. 

Selek­tiv og direk­te støt­te av den typen Omdal fore­slår vil være mer treff­sik­kert enn moms­fri­ta­ket, men omfat­ten­de direk­te støt­te har også sine ulem­per. Et stort inn­slag av pro­sjekt­søk­na­der som skal skjønns­vur­de­res kre­ver et stort admi­ni­stra­tivt appa­rat og blir lett en are­na for lob­by­is­me. Indi­rek­te støtte­ord­nin­ger gjen­nom skat­te- og avgifts­sys­te­met er bil­li­ge­re, mer robus­te og gir stør­re for­ut­sig­bar­het for bran­sjen siden de ikke bevil­ges over stats­bud­sjet­tet fra år til år. 

Et for­slag som har vært fram­me i den ame­ri­kans­ke debat­ten om presse­støt­te, er skatte­fra­drag for redak­sjo­nel­le stil­lin­ger. Det­te har en paral­lell i den nors­ke Skatte­funn-ord­nin­gen hvor bedrif­ter får skatte­fri­tak for inves­te­rin­ger i FoU — en annen form for kunn­skaps­pro­duk­sjon. Siden sto­re redak­sjo­ner har stør­re lønns­kost­na­der enn små redak­sjo­ner vil også en slik ord­ning gi mest til de sto­re, men støt­ten vil ikke føl­ge opp­la­get og blir ikke len­ket til moms­sat­sen. Da står man fri­ere både med hen­syn til sam­let støt­te og for­de­ling. Under Skatte­funn-ord­nin­gen er det for eksem­pel uli­ke fra­drags­sat­ser for sto­re og små bedrif­ter, og det er et tak for den sam­le­de støt­ten slik at sto­re aktø­rer som Stat­oil og Tele­nor ikke spren­ger de øko­no­mis­ke rammene.

Moms­fri­ta­ket gjør at de fem størs­te avi­se­ne i Nor­ge leg­ger beslag på 40 pro­sent av den sam­le­de presse­støt­ten. Skal det­te videre­fø­res bør medie­støtte­ut­val­get gi en svært god begrunnelse.

Artik­ke­len ble først pub­li­sert i Dagens Nærings­liv 22. sep­tem­ber 2010.

TEMA

J

ournali
stikk

117 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen